Denne artikkelen handler om det indisk-administrerte området. For andre betydninger, se Kashmir (andre betydninger).
Jammu og Kashmir (dogri: जम्मू और कश्मीर; kasjmiri: जम्मू-कॅशीर; urdu: مقبوضہ کشمیر) er et unionsterritorium i India. Unionsterritoriet, som fram til 2019 hadde status som delstat, ligger for det meste i Himalayafjellene.
Jammu og Kashmir grenser til delstatene Himachal Pradesh og Punjab i sør, til Folkerepublikken Kina i nord og øst, samt til de pakistansk-kontrollerte territoriene Azad Kashmir og Gilgit-Baltistan i henholdsvis vest og nordvest. Delstaten som tidligere var en del av fyrstestaten Kashmir og Jammu, er nå et omstridt område i og med at Pakistan og Kina også gjør krav på deler av det. I Pakistan blir Jammu og Kashmir omtalt som indisk-okkupert Kashmir.
Jammu og Kashmir består av to regioner: Jammu og Kashmirdalen. Fram til 2019 var også Ladakh en del av Jammu og Kashmir. Territoriet har to hovedsteder: Srinagar er sommerhovedstad, mens Jammu er vinterhovedstad. Mens Kashmirdalen, ofte kjent som «et paradis på jord», er kjent for sitt vakre fjellandskap, tiltrekker Jammus tallrike helligdommer seg titusener av hinduistiske og muslimske pilegrimer hvert år.
Historie
left|thumb|220px|Portrett av maharaja Gulab Singh, tidligere guvernør i Jammu under Ranjit Singhs sikh-styre, i 1847. (Kunstner: James Duffield Harding) Området kjent som Jammu og Kashmir kom i eksistens da mogulkeiseren Akbar invaderte Kashmir i 1586 under ledelse av general Bhagwant Das og hans assistent Ramchandra I. Den mogulske hæren beseiret den tyrkiske herskeren Yusuf Khan av Kashmir. Etter slaget utnevnte Akbar Ramchandra I som guvernør i det himalayiske kongedømmet. Ramchandra I grunnla byen Jammu, som er oppkalt etter den hinduistiske gudinnen Jamwa Mata, sør for Pir Panjal-kjeden.
I 1780, etter dødsfallet til Ranjit Deo, en etterkommer av Ramchandra I, ble Jammu og Kashmir erobret av sikhene under Ranjit Singh av Lahore, og området var deretter et sidestykke til sikhenes styre frem til 1846.Imperial Gazetteer of India, volume 15. 1908. "Kashmir: History." s. 94-95. Ranjit Deos grandnevø Gulab Singh søkte senere tjeneste ved hoffet til Ranjit Singh, utmerket seg i senere kriger og ble utnevnt til guvernør eller raja i Jammu i 1820. Med hjelp av sin dyktige offiser, Zorawar Singh, erobret Gulab Singh etter kort tid Ladakh og Baltistan, regioner som ligger øst og nordøst for Kashmir. right|thumb|250px|Visekongen av India, Charles Canning, møter maharaja Ranbir Singh av Kashmir den 9. mars 1860. I 1845 brøt den første anglo-sikh-krigen ut, og Gulab Singh klarte å holde seg på avstand inntil slaget ved Sobraon (1846), da han dukket opp som en nyttig megler og den betrodde rådgiveren til Henry Montgomery Lawrence. To traktater ble vedtatt. I den første ble delstaten Lahore (det vil si Vest-Punjab), eller åslandskapet mellom elvene Beas og Indus, overlevert til britene for et beløp tilsvarende en crore rupi i erstatning. I den andre traktaten ble hele det kuperte terrenget eller fjellandskapet beliggende øst for Indus og vest for Ravi-elven (det vil si Kashmir), gitt til Gulab Singh av britene for en sum på 75 lakh rupi. Kort tid etter Gulab Singhs død i 1857 tilføyet hans sønn, Ranbir Singh, emiratene Hunza, Gilgit og Nagar til kongeriket.
Ranbir Singhs barnebarn Hari Singh hadde besteget tronen i Kashmir i 1925, og var den regjerende monarken da det britiske styret opphørte på subkontinentet i 1947. Som en del av delingsprosessen hadde begge landene blitt enige om at herskerne av fyrstestatene skulle gis retten til å velge mellom enten India eller Pakistan. I 1947 utgjorde 77 % av Kashmirs befolkning muslimer og området delte en grense med Pakistan. Stammefolk fra Khyber Pakhtunkhwa invaderte Kashmir den 20. oktober 1947. Til å begynne med kjempet den hinduistiske maharajaen tilbake, men 27. oktober ba han om militær assistanse fra India og generalguvernøren Louis Mountbatten, som sa ja til hjelp på betingelse av at herskeren av Kashmir skulle slutte seg til India.Stein, Burton. 1998. A History of India. Oxford University Press. 432 sider. ISBN 0195654463. s 368. Med støtte fra Pakistan dannet muslimske ledere en regjering i den nordligste del av Kashmir, som ble kalt Azad Kashmir (Fritt Kashmir). Da papirene om innlemming først var undertegnet gikk indiske soldater inn i Kashmir med ordre om å stoppe de muslimske opprørstroppene. Pakistan gikk deretter inn i krigen. India tok saken til FN. FN ba både Pakistan og India om å forlate området militært. FN anmodet også India om å bistå FNs kommisjon for folkeavstemning (UN Plebiscite Commission) for å organisere en folkeavstemning, slik at det kunne tas hensyn til folkets ønsker. Denne folkeavstemningen har ikke blitt holdt til dags dato.
Diplomatiske forbindelser mellom India og Pakistan surnet av mange andre grunner, og resulterte etter hvert i ytterligere tre kriger i Kashmir; den indo-pakistanske krigen i 1965, den indo-pakistanske krigen i 1971 og Kargilkrigen i 1999. India har i dag kontroll over 60 % av området til den tidligere fyrstestaten Kashmir og Jammu, senere kjent som delstaten Jammu og Kashmir. Pakistan kontrollerer 30 % av Kashmir med provinsene kjent som Gilgit-Baltistan og Azad Kashmir. Folkerepublikken Kina okkuperte i 1962 10 % av området til den tidligere fyrstestaten, og kontrollerer området kjent som Aksai Chin.
Den østlige delen av den tidligere fyrstestaten Kashmir har også vært stedet for en grensetvist. Selv om det ble inngått noen grenseavtaler mellom Storbritannia, Tibet, Afghanistan og Russland om de nordlige grensene til Kashmir, aksepterte Kina aldri disse avtalene og kinesernes offisielle stilling til saken endret seg ikke med kommunistenes maktovertakelse i 1949. På midten av 1950-tallet hadde den kinesiske hæren gått inn i den nordøstlige delen av Ladakh.Kashmir. (2007). I Encyclopædia Britannica. Besøkt 27. mars 2007, fra Encyclopædia Britannica Online. I 1956-57 hadde kineserne fullført en militærvei gjennom Aksai Chin-området for å bedre kommunikasjonen mellom Xinjiang og det vestlige Tibet. Indias forsinkede oppdagelse av denne veien i høsten 1959 førte til væpnede grensetrefninger mellom de to landene som kulminerte i den blodige sino-indiske krigen i oktober 1962. Kina gjorde krav på store landområder, noe India avviste. Siden 1962 har Kina, etter Indias oppfatning, okkupert en del av indisk Kashmir. Kina har okkupert Aksai Chin siden 1962, og i tillegg ble det tilstøtende området Trans-Karakoram Tract avstått av Pakistan til Kina i 1963.
thumb|250px|Den innflytelsesrike Kashmir-lederen Sheikh Muhammad Abdullah holder et valgmøte i Srinagar. Selv om Abdullah favoriserte indisk styre i Kashmir, sto han i spissen for kravet om større autonomi for Jammu og Kashmir innenfor rammen av den indiske grunnloven.http://www.jstor.org/sici?sici=0004-4687(196905)9:5<382:SAATPO>2.0.CO;2-7 Regjeringen i Jammu og Kashmir var ledet av Sheikh Muhammad Abdullah, også kjent som «Kashmirs løve». I 1953 tok han til orde for at Kashmir skulle få status som egen stat. Han ble da avsatt, arrestert og tilbrakte over tolv år i fengsel. Hans etterfølger, Bakshi Ghulam Mohammad, gikk inn for å innlemme Kashmir i India. Kravet om folkeavstemning ble flere ganger reist av Pakistan. Indias statsminister, Jawaharlal Nehru, tok i 1956 åpent avstand fra dette. I november 1956 vedtok en «grunnlovgivende» forsamling i den indisk-kontrollerte delen av Kashmir en ny forfatning som gjorde Jammu og Kashmir til en del av den indiske union. FNs sikkerhetsråd nektet å godta vedtaket. I 1974 inngikk Sheikh Abdullah og den indiske regjeringen et forlik der Abdullah godtok Kashmirs tilslutning til India som «endelig og ugjenkallelig». I 1975 ble han igjen sjef for delstatsregjeringen etter 22 års fravær, og arbeidet videre for størst mulig grad av indre selvstyre. Etter Abdullahs død i 1982 overtok sønnen Farooq Abdullah, som regjeringssjef og leder for det pro-indiske partiet National Conference. Periodevis alliert med Kongresspartiet ledet han, bortsett fra perioden 1984–86, delstatsregjeringen frem til 1990.
I intermitterende perioder mellom 1957, da delstaten godkjente sin egen grunnlov, og Sheikh Abdullahs død i 1982 hadde delstaten vekslende perioder med stabilitet og misnøye. På slutten av 1980-tallet utløste derimot stor misnøye med den storsnutete politikken til den føderale regjeringen og påstander om juksing under forsamlingsvalget i 1987 et voldelig opprør, som var støttet av Pakistan. Siden den gang har det pågått en langvarig og blodig konflikt mellom opprørere og den indiske hæren i regionen. Militante muslimer, særlig den forbudte Jammu Kashmir Liberation Front (JKLF), gjorde seg sterkere gjeldende og gjennomførte en effektiv boikott av det indiske valget i november 1989. Et væpnet opprør tvang Abdullah-regjeringen til avgang i januar 1990; senere på året ble Kashmir satt under presidentstyre. I 1990-årene deltok et økende antall geriljagrupper i kampen mot indiske sikkerhetsstyrker; det antas at i perioden 1990–97 ble over 20 000 mennesker drept. Under sterk militær kontroll ble det i mai 1996 holdt valg til India-parlamentet, og høsten samme år lokalvalg for første gang siden 1987. National Conference seiret klart og Farooq Abdullah kom tilbake som regjeringssjef. I midten av 1990-årene hadde India, gjennom massiv militær innsats, nesten knust oppstanden av lokale kashmirere. JKLF og de fleste kashmirske motstandsgruppene la i 1995 ned sine våpen, og har siden ført kampen med politiske og hovedsakelig ikke-voldelige midler. Hurriyet-alliansen har vært et samlingspunkt for de til dels svært ulike fraksjonene. Både opprørerne og hæren har blitt anklaget for omfattende brudd på menneskerettigheter, blant annet bortføringer, massakrer, voldtekter og plyndring. Opprøret i delstaten har imidlertid vært i tilbakegang siden 1996, og spesielt i 2004 med fredsprosessen mellom India og Pakistan.2 Militants Killed After 22-Hour Standoff in India Kashmir Videre har situasjonen blitt roligere de siste årene.
Geografi og klima left|thumb|220px|Innsjøen Tso moriri ligger fullstendig i India. left|thumb|220px|Ladakh right|thumb|250px|Nageen-sjøen
Landskapet domineres av de høye fjellene i Himalaya og Karakorum. Fjellene er gjennomskåret av en rekke elver, blant annet Indus. De høyeste partiene er i øst og nord, og avtakende mot vest og sørvest. Lengst sørvest, ved foten av fjellene, ligger det overveiende hinduistiske Jammu med vinterhovedstaden Jammu. Her finnes territoriets laveste partier. Jammu og Kashmir er hjem til flere daler som for eksempel Kashmir-dalen, Tawi-dalen, Chenab-dalen, Poonch-dalen, Sind-dalen og Lidder-dalen. Hoveddalen, Kashmir-dalen, er 100 km bred og dekker et område på 15 520,3 km². Himalayafjellene skiller Kashmir-dalen fra Ladakh mens Pir Panjal-kjeden, som omkranser dalen fra vest og sør, skiller den fra det store slettelandet i det nordlige India. Langs den nordøstre siden av dalen går hovedkjeden til Himalaya. Denne tettbebodde og vakre dalen ligger i en gjennomsnittlig høyde på 1 850 moh, mens den omkringliggende fjellkjeden Pir Panjal ligger i en gjennomsnittlig høyde på 5 000 moh. Den fruktbare Kashmir-dalen ligger omkring Simlas øvre løp, og rommer også sommerhovedstaden Srinagar.