se inndeling!
Mårfamilien (Mustelidae) er den mest tallrike og mangfoldige familien blant rovpattedyrene (Carnivora). Familien, som inngår i gruppen mårlignende rovpattedyr (Musteloidea), består av nærmere seksti arter. Tidligere regnet man også stinkdyrene (Mephitidae) til denne familien, men disse er nå skilt ut i sin egen familie. Mårdyrenes nærmeste nålevende slektninger er halvbjørnene (Procyonidae), som trolig utgjør søstergruppen.
Taksonomi miniatyr|venstre|Snømus (Mustela nivalis) er det minste mårdyret og har hvit vinterpels miniatyr|venstre|Røyskatt (Mustela erminea) er typearten for mårfamilien Analyser av mårfamilien indikerer, at det biologiske mangfoldet i gruppen oppsto i Eurasia, fra hvor arter senere koloniserte Afrika og Nord-Amerika (senere også Sør-Amerika) ved flere anledninger. Familien er nærmest beslektet med halvbjørner, som de trolig delte forfedre med for omkring 29 (27,5–31) millioner år siden.
Biologi miniatyr|Kjempeoter (Pteronura brasiliensis) blir lengst blant mårdyrene miniatyr|Havoter (Enhydra lutris) blir tyngst blant mårdyrene Mårdyrene finnes naturlig på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og deler av Oseania (Australia). I Norge finnes åtte arter, hvorav sju naturlig og en som utilsiktet har blitt utsatt her. De sju naturlige artene er røyskatt, snømus, ilder, mår, jerv, grevling og oter. Arten som utilsiktet ble utsatt her er mink, som naturlig hører hjemme i Nord-Amerika. Minken ble opprinnelig innført hit for pelsdyrfarming.
Mårdyr er langstrakte og slanke med korte, men kraftfulle lemmer. Labbene er relativt store og utstyrt med kraftige klør, og noen arter har også svømmehud mellom tærne. Grevlinger og jerv har en litt mer kompakt kroppsbygning enn de andre artene. Alle har glansfulle dekkhår, som varierer i utfarging med arten. Hårstrukturen er relativt lik mellom artene, men de akvatiske og semi-akvatiske artene har tettest pels, spesielt på høye breddegrader. På høye breddegrader utvikler imidlertid også de terrestriske artene tett, isolerende underull i vinterhalvåret, og noen får også hvit vinterpels.
Flesteparten av artene er terrestriske, men otere har limnisk eller marin tilpasning og tilbringer gjerne mye av tiden i nær tilknytning til vann. Marine arter trenger imidlertid tilgang på ferskvann for å rense pelsen for salt. Noen arter har lett vintersøvn, som for eksempel noen grevlinger.
Størrelsen varierer mye mellom artene. Snømusa er minst og veier typisk cirka 20–100 gram på våre breddegrader. Den er faktisk verdens minste rovpattedyr. Havoteren (Enhydra lutris) blir tyngst blant mårdyrene og veier normalt 14–45 kg. Lengst blir imidlertid kjempeoteren (Pteronura brasiliensis), der kroppen kan bli opp mot 1,7 m lang og halen cirka 70 cm.
Mårdyr har såkalt embryonisk diapause. Hunnen kan altså pare seg, men utsette at embryoet utvikles til et foster, for eksempel til forholdene (tilgang på føde, klimaforhold og lignende) er ideelle for gjennomføre graviditeten. Den embryoniske diapausen kan således variere.
Utbredelsen er tilnærmet kosmopolitisk, unntatt i Antarktis og Australia. Den finnes heller ikke på Madagaskar og oseaniske øyer, men har blitt introdusert til New Zealand.
Fylogeni Aner En studie fra 2011 antyder at halvbjørnfamilien (Procyonidae) og mårfamilien (Mustelidae) skilte lag for cirka 27,6 millioner år siden, og at de tidligste mustelidene (kronegruppen) oppsto for omkring 24 millioner år siden.
Fylogenien under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). Phylogeny of the Carnivores. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28. Besøkt 2014-08-21
Underfamilier Nyere genetisk forskning antyder at mårfamilien bør deles inn i åtte underfamilier, men forholdet mellom gruppene har ikke avklart. Det var tidlig enighet om at Taxidiinae var den første linjen som splittet fra hovedlinjen. Likeledes synes det å være enighet om at Lutrinae og Mustelinae er søstergrupper. I tillegg er delgruppen Galictinae nylig byttet ut med Ictonychinae, og Martinae med Guloninae.
Inndeling Inndelingen følger i hovedsak Sato et al. (2004), Fulton & Strobeck (2006), Law, Slater & Mehta (2018) og Totikov et al. (2026-03-05).. Navn i parentes er uoffisielle beskrivelser).
rovpattedyr, (Carnivora) Mustelidae, mårfamilien Taxidiinae Taxidea, Taxidea taxus, præriegrevling Mellivorinae Mellivora, Mellivora capensis, honninggrevling Melinae Arctonyx, Arctonyx collaris, svinegrevling Meles, grevlinger Meles meles, grevling Meles leucurus, asiagrevling Meles anakuma, japangrevling Helictidinae Melogale, ildergrevlinger (solgrevlinger) Melogale cucphuongensis, vietnamesisk ildergrevling Melogale everetti, borneoildergrevling Melogale moschata, kinesisk ildergrevling Melogale orientalis, orientalsk ildergrevling Melogale personata, indisk ildergrevling Guloninae Eira Eira barbara, taira Gulo, Gulo gulo, jerv Martes, ekte mår Martes americana, amerikamår Martes americana atrata, newfoundlandskogsmår husmår Martes foina Martes gwatkinsii, nilgirimår Martes martes, mår Martes melampus, japanmår Martes zibellina, sobel Martes flavigula, gulhalsmår Pekania, Pekania pennanti, fiskermår Ictonychinae Galictis, grisoner Galictis cuja, liten grison) Galictis vittata, stripegrison Ictonyx, stripeildre Ictonyx libyca, libyastripeilder Ictonyx striatus, båndilder (zorilla) Lyncodon, Lyncodon patagonicus, patagoniarøyskatt Poecilogale Poecilogale albinucha, striperøyskatt Vormela, Vormela peregusna, marmorilder (tigerilder) Lutrinae otere Aonyx, fingerotere Aonyx capensis, afrikansk fingeroter Aonyx congicus, kongofingeroter Amblonyx, Amblonyx cinereus, gråoter Enhydra, Enhydra lutris, havoter Lontra, amerikanske elveotere Lontra canadensis, amerikaoter Lontra felina, sjøoter Lontra longicaudis, langhaleoter Lontra provocax, sørlig elveoter Lutra, eurasiske elveotere Lutra lutra, oter Lutra sumatrana, sumatraoter Hydrictis Hydrictis maculicollis, flekkoter Lutrogale, Lutrogale perspicillata, indiaoter Pteronura, Pteronura brasiliensis, kjempeoter Mustelinae Mustela M. eversmanni, steppeilder M. putorius , ilder M. furo, tamilder M. nigripes, svartfotilder M. lutreola, europeisk mink eller flodilder M. lutreolina, indonesisk fjellrøyskatt M. sibirica, sibirflodilder M. itatsi, (japanflodilder) M. altaica, altajsnømus M. mopbie, (hengduansnømus) M. nivalis, snømus M. erminea, røyskatt M. richardsonii, (amerikarøyskatt) M. kathiah, gulbukrøyskatt M. haidarum , (haidarøyskatt) M. nudipes, barfotrøyskatt M. strigidorsa, striperøyskatt Neogale N. vison, mink N. frenata, langhalesnømus] N. felipei, columbiarøyskatt N. africana, troperøyskatt
Se også Liste over pattedyr i Norge
Referanser Artsdatabanken: Artsnavnebasen Gruppens norske navn ble fastsatt til «mårfamilien» september 2009
Bevanger, Kjetil (2015) Mårfamilien Mustelidae Fischer, 1817. Norsk institutt for naturforskning, 21.04.2015. https://artsdatabanken.no/Pages/185068
Fulton TL, Strobeck C: Molecular phylogeny of the Arctoidea (Carnivora): effect of missing data on supertree and supermatrix analyses of multiple gene data sets. Mol Phylogenet Evol 2006, 41:165-181. doi: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2006.05.025
Koepfli, Klaus-Peter; Deere, K.A.; Slater, G.J.; Begg, C.; Begg, K.; Grassman, L.; Lucherini, M.; Veron, G.; Wayne, R.K. (February 2008). Multigene phylogeny of the Mustelidae: Resolving relationships, tempo and biogeographic history of a mammalian adaptive radiation. BMC Biology 6: 10. doi:10.1186/1741-7007-6-10
Law, C. J.; Slater, G. J.; Mehta, R. S. (2018-01-01). "Lineage Diversity and Size Disparity in Musteloidea: Testing Patterns of Adaptive Radiation Using Molecular and Fossil-Based Methods". Systematic Biology. 67(1): 127–144. doi: https://doi.org/10.1093/sysbio/syx047 PMID 28472434.
Bo Li, Mieczyslaw Wolsan, Dan Wu, Wei Zhang, Yanchun Xu, Zhaohui Zeng. 2014-08-14. Mitochondrial genomes reveal the pattern and timing of marten (Martes), wolverine (Gulo), and fisher (Pekania) diversification. Molecular Phylogenetics and Evolution. ScienceDirect. DOI: 10.1016/j.ympev.2014.08.002. Besøkt 2014-08-21
Sato JJ, Hosoda T, Wolsan M, Suzuki H: Molecular phylogeny of arctoids (Mammalia: Carnivora) with emphasis on phylogenetic and taxonomic positions of ferret-badgers and skunks. Zool Sci 2004, 21:111-118. doi:
Azamat A Totikov, Andrey A Tomarovsky, Polina L Perelman, Tatiana M Bulyonkova, Natalia A Serdyukova, Aliya R Yakupova, David Mohr, Daniel W Foerster, Jose Horacio Grau Jipoulou, Violetta R Beklemisheva, Mikhail Sidorov, Inês Miranda, Liliana Farelo, Alexei V Abramov, Ksenia Krasheninnikova, Anna S Mukhacheva, Victor V Panov, Elena Balanovska, Nikolay Cherkasov, Karol Zub, Alan F Scott, José Melo-Ferreira, Innokentiy M Okhlopkov, Anna Zhuk, Klaus-Peter Koepfli, Alexander S Graphodatsky, Sergei Kliver, Comparative Genomics and Phylogenomics of the Mustelinae Lineage (Mustelidae, Carnivora), Genome Biol Evol. 2026 Mar 2;18(3):evag014. doi: https://doi.org/10.1093/gbe/evag014
Yu L, Peng D, Liu J, Luan P, Liang L, Lee H, Lee M, Ryder OA, Zhang Y. 2011. On the phylogeny of Mustelidae subfamilies: analysis of seventeen nuclear non-coding loci and mitochondrial complete genomes. BMC Evol Biol. 2011 Apr 10;11:92. doi: 10.1186/1471-2148-11-92
Eksterne lenker
Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1817 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Gotthelf Fischer von Waldheim