thumb|Andrea Pozzos takmaleri i St. Ignazio-kirken i Roma viser et mylder av skikkelser og oppadstrebende søyler. I forstørret utgave, viser bildet en mengde forkortinger Forkorting, også kalt forkortning, brukes i kunsten mest om det å fremstille legemer på en slik måte at det ferdig fremstilte uttrykket skal virke mest mulig naturtro ved bruk av perspektiviske regler.R. Broby-Johansen Kunstordbok Tiden norsk forlag 1970 (dansk er fra 1965) Forkortning er et virkemiddel og visuelle effekt i billedkunst for i et mer eller mindre flatt bilde å etterlikne synsopplevelsen av en kropp eller gjenstand som betraktes i dybderetningen i en tredimensjonal virkelighet.
Et eksempel er en arm som peker på noe i øyenhøyde, mens modellen dreier seg rundt. Peker armen vekk fra tilskueren, er den usynlig, mens den blir normalt lang i rett vinkel og sees som gradvis kortere etterhvert som den peker mot den som ser. Samtidig vil fingrene og hånden kunne skjule deler av armen og tildels resten av kroppen – noe avhengig av avstand.
Forkortningen er en videreføring av perspektivlæren, der en fort ble klar over at den ikke kunne følges slavisk uten å gi tilskueren et lett forvrengt bilde av spesielt levende vesener. Utover i renessansen og ikke minst i barokken ble kunnskap utvidet og brukt, ikke minst i trompe d'oeil- sammenheng.
Motsatt måtte spesielt billedhoggere forlenge og forvrenge sine «naturtro» statuer dersom de skulle stå i en forhåndsbestemt høyde over tilskueren. (Auguste Rodins «Tenkeren» ser ikke naturlig ut på nært hold, men virker helt riktig på sin rette plass.)
Se ogs Sotto in su, takmaleri med figurer sett i ekstremt froskeperspektiv Romperspektiv
Referanser
Kategori:Kunst