Ilder (Mustela putorius) er et lite rovpattedyr i mårfamilien. Blant artens nærmeste slektninger er røyskatt og snømus. I Norge stammer de eldste bevisene for ilder fra funn av beinrester gjort ved steinalderboplassen Vistehola på Jæren.

Tamilder (Mustela furo), også kalt fritte eller frett, har tradisjonelt blitt regnet som en underart av ilder, men denne bestanden betraktes nå som en selvstendig art. Den er derfor ilderens aller nærmeste slektning.

Beskrivelse Ilderen er langstrakt og elegant, med en kroppslengde på opptil for hunnene og opptil for hannene.I tillegg komer halen med cirka 12–14 cm. Vekten varierer med kjønnet; hanner typisk 800–900 g, hunner normalt rundt 400 g. Til sammenligning kan en storvokst tamilderhann veie opp mot . Levealder omtrent i vill tilstand, opptil i fangenskap.

Inndeling Minst sju underarter er beskrevet, men det hersker uenighet om de fleste.

rovpattedyr, (Carnivora) Mustelidae, mårfamilien Mustelinae Mustela M.putorius , ilder M. p. anglia, England og Wales (Storbritannia) M. p. aureola, Den iberiske halvøy (sør og vest) M. p. caledoniae, Skottland (Storbritannia) M. p. mosquensis, Belarus, Russland (sentrale deler) M. p. putorius (nominatformen), Europa med Skandinavia sør til Nord-Spania og østover til vestlige deler av Ukraina og Belarus M. p. rothschildi, Dobrudsja i Romania

I tillegg til ovennevnte underarter er det beskrevet en rekke lokale varianter innenfor for noen av dem.

Utbredelse Ilderen er utbredt over det meste av Europa (inkludert Storbritannia, men ikke Irland og Island) østover til Ural, men kun i begrenset omfang i det sørlige Skandinavia og Finland. I Norge finnes arten i begrenset omfang, hovedsakelig i lavereliggende strøk i fylkene rundt Oslofjorden, inkludert deler av Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. Nordgrensen for artens utbredelse går i Sørøst-Norge, siden den trives dårlig med for kalde vintre.

Habitat Ilderen lever i lavlandet, oftest i tilknytning til krattskog og skogkanter nær vassdrag og andre fuktige steder. Spesielt om vinteren finnes den gjerne nær bebyggelse. Spesielt kalde vintre virker regulerende på bestanden. Hiene varierer fra enkle liggeplasser på bakken til selvlagede hi med flere rom. Slike hi har gjerne mer enn én inngang, egne soverom og egne rom til matlagre. Ofte finner ilderen gamle hi etter andre dyr. Om vinteren søker dyrene ly i eller rundt uthus og andre bygninger. Dyret kan ha et revir på 5–10 kvadratkilometer.

Atferd Ilderen blir vanligvis kjønnsmoden i sitt andre leveår. Det er vanlig med ett kull i året. Ilderen har ikke forsinket fosterutvikling slik de fleste andre mårdyr har, og hunnene er drektige i 6 uker før ungene blir født i mai/juni. Ilderen får normalt i hvert kull. Ungene fødes blinde. Etter en måned åpnes øynene, og de har da fått en ullaktig pels. Når de er to–tre måneder gamle, har ungene utviklet voksen kroppsstørrelse og er nå uavhengige av moren.

Ilder har vært et ettertraktet pelsdyr, og oppdrett av ilder har i Norge vært drevet siden slutten av 1920-åra og fram til slutten av andre verdenskrig. Mange ilder rømte, og etterhvert som farmene ble nedlagte, ble dyrene sluppet fri. Mange av ilderne som lever i Norge i dag, er trolig etterkommere etter pelsfarminga. I noen år etter krigen ble det utbetalt skuddpremie på ilderen, men dette ble opphevet mot slutten av 1960-tallet. I nyere tid har det vært drevet en del pelsdyrfarming igjen, (bl.a. i Trøndelag), og ilder har også blitt populært som kjæledyr (se tamilder).

Historisk sett har ilder vært brukt som husdyr i flere tusen år. Den ble brukt til kaninjakt og rottefanger av de gamle romerne og grekerne. Det dreiet seg da om den tamme, helt eller nesten albinistiske ilderen, også kalt frett (Mustela putorius furo). Kan også være temmet albinisert steppeilder (M. eversmanni). Frett regnes rent praktisk i dag som en egen art, men biologisk er det en underart. De finnes forvillet på New Zealand (skulle drepe kaniner, men ble dessverre en katastrofe for mange andre arter) og over store deler av Europa og krysser seg også med ville ildere.

Hovedføden er frosk, padder, smågnagere, fugl og egg. I likhet med røyskatten hamstrer ilderen mat i overskuddstider, og den kan også sikre ferskmat utover vinteren ved å bite frosk over nakken og lamme frosken slik at den ikke dør, men fungerer som levende matlager. Ilderen er nattaktiv, og den har et særdeles godt nattesyn.

Referanser Artsdatabanken: Tamilder Mustela furo Linnaeus, 1758. Hentet 03.04.2026 fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/205310

Fernandes, M., Maran, T., Tikhonov, A., Conroy, J., Cavallini, P., Kranz, A., Herrero, J., Stubbe, M., Abramov, A. & Wozencraft, C. 2008. Mustela putorius. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. besøkt 2014-08-26

Mustela putorius Linnaeus, 1758. Taxonomic Serial No: 621954. ITIS

Jeroen van der Kooij. ILDER Mustela putorius L., 1758. Norsk Zoologisk Forening. Besøkt 2014-08-26

Nortaxa: Mustela furo Linnaeus, 17588. Hentet 03.04.2026 fra https://nortaxa.artsdatabanken.no/name-info/216768

Eksterne lenker

Kategori:Mårdyr Kategori:Pattedyr i Norge Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758 Kategori:Pattedyr på norsk rødliste Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné