de Havilland Aircraft Company Limited var en britisk flyprodusent grunnlagt sent i 1920 av Geoffrey de Havilland på Stag Lane Aerodrome i Edgware i utkanten av Nord-London. Virksomheten ble senere flyttet til Hatfield i Hertfordshire.
Selskapet var kjent for sine innovasjoner, og de Havilland var ansvarlige for en rekke viktige luftfartøy, inkludert dobbeldekkeren Moth som revolusjonerte den generelle luftfarten i 1920-årene, Fox Moth som kom i 1930-årene, det lette bombeflyet fra andre verdenskrig, Mosquito, som var bygd av tre, og det første passasjerjetflyet Comet.
Selskapet de Havilland ble en del av Hawker Siddeley-gruppen i 1960, men mistet sin egen identitet i 1963. I dag er det en del av det britiske luftfarts- og forsvarsselskapet BAE Systems.
Historie I januar 1920 arbeidet Geoffrey de Havilland for Airco som teknisk direktør og sjefskonstruktør. Birmingham Small Arms Company (BSA) kjøpte 20. januar 1920 Airco fra George Holt Thomas visstnok etter at en av direktørene i BSA hadde gjort mangelfulle undersøkelser om selskapets finansielle situasjon. I løpet av noen dager oppdaget BSA hvilken tilstand Airco virkelig befant seg i, og la det ned. Tapene som fulgte var så store at BSA ikke kunne betale utbytte de neste fire årene.Davenport-Hines 2002, p. 216.
Ved hjelp av Thomas, skaffet de Havilland seg enkle lokaler på nærliggende Stag Lane Aerodrome og grunnla et aksjeselskap, De Havilland Aircraft Company Limited, registrert 26. september 1920. Ledelsen bestod av de Havilland, Arthur E. Turner og sjefsingeniør Charles Clement Walker. Egenkapitalen var pund.Flight Magazine, 7 October 1920, p. 1070.
Den nødvendige kapitalen kom fra"The De Havilland Aircraft Company." RAF Museum website. Retrieved: 3 April 2014. Geoffrey de Havilland (£3,000) og George Holt Thomas (£10,000), og flere andre som bidrom med £1,000. Med en ordre verdt pund som opprinnelig var bestilt hos Airco i bakhånd,Flight Magazine, 20 September 1940. p. 254. fikk de Havilland inn vennene Charles Clement Walker (aerodynamikk og stresstesting), Wilfred E. Nixon (sekretær), Francis E. N. St.Barbe (forretninger og salg) og Frank Hearle (verkstedleder). Hugh Burroughes gikk til Gloster Aircraft Company. Det nystartede selskapet hadde hellet med seg neste år, da de ble kontaktet av en mann som ønsket å få bygget set et nytt fly, Alan Samuel Butler. Han gjorde en stor investering i selskapet. Omsetningen første år var pund og fortjenesten pund, og tidlig i 1922 kjøpte de Stag Lane aerodrome for pund. De klarte seg fram til 1925 da de Havillands egen konstruksjon, Moth (første flyvning 22. februar 1925) viste seg å være akkurat hva verdens luftfart ventet på."Obituary: Sir Geoffrey de Havilland, O.M." The Times, Issue 56328, Saturday, 22 May 1965, p. 10. I 1928 ble de Havilland Aircraft Company Limited børsnotert.Flight Magazine, 20 September 1940, p. 255.
I starten konsentrerte de Havilland seg om en- og toseteres dobbeltdekkere, en videreføring av serien av DH-fly bygd av Airco, men tilpasset dem for bruk hos luftfartsselskaper, men så introduserte de en serie av mindre fly drevet av de Havilland's egen Gipsy-motor. Disse inkluderte Gipsy Moth og Tiger Moth. Disse flyene satte mange luftfartsrekorder, mange av disse ble satt med de Havilland selv bak spakene. Amy Johnson fløy solo fra England til Australia i en Gipsy Moth i 1930.
Moth-serien med fly fortsatte med den mer forfinede Hornet Moth, med innebygget kabin, og Moth Minor, som var en lavvinget enkeltdekker bygd av tre. Et av de Havillands varemerker var at navnet på flytypen var malt på skroget i en elegant skrifttype. Når det var streik på fabrikken, brukte dekoratørene den samme skrifttypen for å lage arbeidernes protestplakater.
DH 84 Dragon var det første flyet som ble innkjøpt av Aer Lingus i 1936; senere opererte de DH 86B Dragon Express og DH 89 Dragon Rapide. De Havilland fortsatte å bygge høy-ytelsesfly, inkludert to-motors racerflyet DH 88 Comet, hvorav et ble berømt som vinner av MacRobertson Air Race fra England til Australia i 1934.
Konstruksjonene med høye ytelser og bruken av tre i byggingen av flyene kulminerte med Mosquito, som var konstruert hovedsakelig av tre for å spare strategiske materialer som aluminium under andre verdenskrigr. Selskapet fulgte opp med jageren Hornet som hadde enda bedre ytelser, og som var et tidlig eksempel på bruken av teknikken med limte forbindelser mellom metall-tre og metall-metall.
Etter den andre verdenskrig fortsatte de Havilland med avanserte konstruksjoner både for militært og sivilt bruk, men flere store katastrofer førte etter hvert til firmaets undergang. Den eksprimentelle haleløse jetdrevne jageren de Havilland DH 108 Swallow styrtet i Themsenestuaret, og testpiloten, som var grunnleggerens sønn, Geoffrey de Havilland jr., ble drept. En stor ekstra flyfabrikk på Hawarden Airport ved Broughton i nærheten av Chester, som utfylte produksjonskapasiteten på Hatfield, ble kjøpt i 1948. De Havilland Comet, som var det etterlengtede første jetdrevne passasjerflyet, dobbelt så raskt som alternativene, og en britisk stolthet, ble satt i trafikk i 1952. Comet ble utsatt for tre store ulykker i løpet av bare to år. Like katastrofal var ulykken på Farnborough Airshow i 1952 da en prototype av DH.110 gikk i oppløsning i lufta og drepte flere publikummere.
På grunn av de strukturelle problemene med Comet, ble alle gjenværende fly tatt ut av trafikk i 1954, og de Havilland satte i gang et større arbeid for å bygge en ny versjon som skulle være både større og sterkere. Resultatet, Comet 4, gjorde at de Havilland-passasjerflyet igjen kunne settes i trafikk i 1958. Men da hadde allerede USA fått sine Boeing 707 og Douglas DC-8-jetfly, som begge var raskere og mer økonomiske i drift. Bestillingene på Comet tørket inn.
Hawker Siddeley kjøpte De Havilland i 1960, men beholdt det som et separat selskap fram til 1963. Det året ble det til de Havilland Division i Hawker Siddeley Aviation"de Havilland History." RAF Museum, Retrieved: 12 August 2007. og alle modeller i produksjon eller under utvikling endret betegnelse fra "DH' til "HS" (se Hawker Siddeley Trident og BAe 125). Det berømte merket "DH" og de Havilland-navnet lever dog videre, med flere hundre Moth av forskjellige modeller og et stort antall av mange av selskapets andre konstruksjoner som fremdeles flyr rundt i verden.Landings.com "Australia, Canada, New Zealand, UK & US Civil Aircraft Register databases." landings.com. Retrieved: 12 August 2007.
De Havilland vendte tilbake til langdistanseselskapene i 1962 med et tremotors passasjerfly, DH 121 Trident. Konstruksjonen ble dog gjort mindre for å passe behovene til et spesielt flyselskap—British European Airways. Andre flyselskaper fant det ikke attraktivt og vendte seg i stedet til den konkurrerende tremotors maskinen: Boeing 727 som var omtrent på samme størrelse som den opprinnelig planlagte DH 121. de Havilland bygde kun 117 Trident, mens Boeing etter hvert solgte over 1800 727.
De Havilland var også med og utviklet langdistanseraketter,de Havilland propellers med Blue Streak, som brukte flytende brennstoff. Den ble ikke tatt i bruk militært, men ble første trinn i raketten Europa, som skulle brukes til oppskytning av romfartøyer. I tester hadde Blue Streak bra ytelser—men de neste trinnene, som var bygd i Frankrik og Tyskland feilet gjentatte ganger. I 1973, ble Europa-programmet kansellert, og med det også Blue Streak. Den siste endte opp hos en bonde som brukte brennstofftankene til kyllinghus.
Produkter Luftfartøyer
Dobbeltdekkere de Havilland Biplane No. 1 de Havilland Biplane No. 2 Airco DH.1 2-seters skyvefly, speider Airco DH.2 skyvefly, speider Airco DH.3 to-motors bombefly Airco DH.4 en-motors bombefly Airco DH.4A transportfly Airco DH.5 speiderfly Airco DH.6 øvingsfly Airco DH.9 en-motors bombefly Airco DH.9A – Westlands videreutvikling av DH.9 med Liberty-motor Airco DH.9C – ombygging av DH.9 til passasjertransport Airco DH.9J – ombygd DH.9 med radialmotor Airco DH.10 Amiens to-motors bombefly DH.11 Oxford langdistanse to-motors dagbombefly DH.14 Okapi en-motors bombefly DH.16 4 seters passasjerfly som DH.9C DH.18 8 seters passasjerfly DH.27 Derby en-motors langdistanse dagbombefly DH.34 DH.37 DH.42 Dormouse DH.42A & B Dingo DH.50 DH.51 DH.54 Highclere DH.56 Hyena DH.60 Moth, Cirrus Moth, Genet Moth, Gypsy Moth DH.60G III Moth Major DH.61 Giant Moth DH.65 Hound DH.66 Hercules 3-motors dobbeldekker, passasjerfly DH.67 DH.72 Canberra DH.82 Tiger Moth skolefly, dobbeltdekker DH.83 Fox Moth DH.84 Dragon DH.86 Express DH.87 Hornet Moth DH.89 Dragon Rapide DH.90 Dragonfly DH.92 Dolphin Glider DH.52
thumb|right|En de Havilland DH.104 Dove på Kemble i 2003 Enkeltdekkere med stempelmotor DH.29 Doncaster 10-seters passasjerfly DH.53 Humming Bird ultralett enkeltdekker DH.71 Tiger Moth racer DH.75 Hawk Moth DH.77 lettvekts jagerfly DH.80 Puss Moth DH.81 Swallow Moth DH.85 Leopard Moth DH.88 Comet racer DH.91 Albatross 4-motors passasjerfly DH.93 Don DH.94 Moth Minor skolefly, enkeltdekker DH.95 Flamingo 2-motors passasjerfly DH.98 Mosquito & Sea Mosquito kjent jagerbomber fra andre verdenskrig DH.103 Hornet & Sea Hornet tomotors jagerfly DH.104 Dove & Devon 2-motors passasjerfly DH.114 Heron 4-motors passasjerfly konstruksjoner fra de Havilland Technical School de Havilland T.K.1 de Havilland T.K.2 de Havilland T.K.4 de Havilland T.K.5 thumb|right|En de Havilland designet HS.121 Trident 3 fra British Airways på Manchester Airport i 1975 Sivile og militære jettransportfly DH.106 Comet DH.121 Trident senere HS Trident DH.125 senere HS.125 DH.146 senere BAe.146
Militære jetfly DH.100 Vampire & Sea Vampire (1945) DH.110 Sea Vixen (1959) DH.112 Venom (1952) Sea Venom DH.113 & DH.115 Vampire to-seter Eksprimentelle luftfartøy DH.108 Swallow (1946) Autogyro Cierva C.24
Reservedeler Hardware DHS bolter DHS nagler
Våpensystemer
Raketter Firestreak luft-til-luft-rakett Bluestreak ballistisk rakett Romfart Blue Streak Satellite Launch Vehicle
Datterselskaper
de Havilland Canada
de Havilland Canada Aircraft of Canada Ltd. ble dannet i 1928"de Havilland Canada." GlobalSecurity.org. Retrieved: 14 April 2015. for å bygge Moth-fly til pilotutdanning for kanadiske flyvere og fortsatte etter krigen med å bygge sine egne konstruksjoner egnet for det tøffe kanadiske klimaet. Flyene DHC-2 til DHC-7 var alle av STOL-type. DHC var en periode et statseid selskap, deretter en avdeling i Boeing, så tilbake som et statlig selskap. de Havilland (Canada) ble til slutt til en del av Bombardier-gruppen av selskaper og Dash 8 er fortsatt i produksjon, hvor det blir lagt spesiell vekt på det lave lydnivået sammenlignet med andre fly av tilsvarene størrelse. I mai 2005 solgte Bombardier rettighetene til de utgåtte flymodellene (DHC-1 til DHC-7) til Viking Air Ltd. i Sidney i British Columbia.
de Havilland Australia
Det første oversjøiske datterselskapet i Australia ble dannet i mars 1927 som de Havilland Aircraft Pty. Ltd. Selskapet flyttet fra Melbourne til Sydney i 1930 hvor det fungerte som en agent for morselskapet, med montering, reparasjoner og reservedelslager for selskapets populære sports- og passasjerfly. Konstruksjon og full produksjon av fly hos de Havilland Australia (DHA) begynte ikke før andre verdenskrig, da selskapet begynte å produsere DH 82 Tiger Moth som basis skolefly i Bankstown i New South Wales.