Irland

Irland, også kalt Republikken Irland, er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa. Staten dekker av øya og grenser til Nord-Irland, som er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Irland består av 26 av de 32 grevskapene på øya Irland. Det har 5,1 millioner innbyggere (2022). Hovedstad og største by er Dublin, på østsiden av øya. Rundt 2,1 millioner innbyggere bor i storbyområdet Dublin.Population and Migration Estimates, April 2018, Central Statistics Office, 28. august 2018

Republikken Irland deler sin eneste landgrense med Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Det er ellers omgitt av Atlanterhavet, med Keltersjøen i sør, St George’s Channel i sørøst, og Irskesjøen i øst.

Landet er en enhetlig, parlamentarisk republikk.Prakke, L.; Kortmann, C.A.J.M.; Brandhof, J.C.E. van den (2004): Constitutional Law of 15 EU Member States, Deventer: Kluwer, ; s. 429. Sitat: «Since 1937 Ireland has been a parliamentary republic, in which ministers appointed by the president depend on the confidence of parliament» Den lovgivende makt, Oireachtas, består av to kamre: et underhus, Dáil Éireann; et overhus, Seanad Éireann; og en valgtpresident, Uachtarán. Presidenten fungerer primært som seremoniell statsoverhode, men med noen viktige fullmakter og plikter. Regjeringssjefen har tittelen Taoiseach (statsminister, bokstavelig talt «sjef») og er valgt av Dáil og utnevnt av presidenten. Videre utnevner Taoiseach sine statsråder.

Den irske fristaten ble opprettet med dominionstatus i 1922, som følge av den anglo-irske traktat. I 1937 ble en ny grunnlov vedtatt, der staten fikk navnet «Irland» og i praksis ble en republikk, med en valgt ikke-utøvende president. Det ble offisielt erklært som republikk i 1949, etter loven om republikken Irland av 1948.«Republic of Ireland Act 1948», dokumentar fra 2013 RTÉ Radio 1

Irland ble medlem av FN i 1955. Det ble medlem av De europeiske fellesskap (EF), forløperen til Den europeiske union (EU), i 1973. Staten hadde ingen formelle forbindelser med Nord-Irland i det meste av 1900-tallet, men i 1980- og 1990-årene samarbeidet de britiske og irske myndighetene med nordirske parter for å løse volden og konflikten i Nord-Irland (The Troubles). Etter undertegningen av Belfastavtalen (også kjent som langfredagsavtalen) i 1998 har den irske regjeringen og den nordirske regjeringen samarbeidet om en rekke politiske områder under Nord/Sør-ministerrådet som ble opprettet som følge av avtalen.

Irland er et utviklet land med en livskvalitet som er blant de høyeste i verden; basert på metodikk og justeringer for ulikhet av Indeks for menneskelig utvikling (HDI), rangerte i 2021, som den som den sjette høyeste i verden, bak Norge og foran Sverige.Inequality-adjusted Human Development Index Irland har også et velfungerende helsevesen, økonomisk frihet og pressefrihet.Human Development Report 2020 (PDF), HDRO (Human Development Report Office), FNs utviklingsprogram. s. 343. Arkivert fra originalen den 15. desember 2020Henry, Mark (2021): In Fact An Optimist's Guide to Ireland at 100. Dublin: Gill Books. . OCLC 1276861968.

Irland er medlem av EU og medlem og en av grunnleggerne av Europarådet og medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Den irske regjeringen har fulgt en politikk med militær nøytralitet gjennom alliansefrihet siden før den andre verdenskrig, og landet er følgelig ikke medlem av NATO,«NATO – Member countries», NATO selv om det er medlem av NATO-prosjektet Samarbeid for fred og visse aspekter av PESCO. Irlands økonomi er avansert,Brennan, Joe (22. januar 2018): «Ireland is world's eighth-most 'inclusive' advanced economy», The Irish Times. med et av Europas store finansielle knutepunkter som er sentrert rundt Dublin. Det rangerer blant de ti rikeste landene i verden når det gjelder både BNP og BNI per innbygger.«Country Comparison: GDP – per capita (PPP)», World Factbook. Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 19. november 2011«’Leprechaun Economics’ Earn Ireland Ridicule, $443 Million Bill», Bloomberg L.P. 13. juli 2016.Paul, Mark (13. juni 2018): «Ireland is the world's biggest corporate ’tax haven’, say academics», The Irish Times. Sitat: «New Gabriel Zucman study claims State shelters more multinational profits than the entire Caribbean»

Etter å ha sluttet seg til EF vedtok landets regjering en liberal økonomisk politikk, og mellom 1995 og 2007 bidro denne til å øke økonomisk vekst. Perioden er nå ofte referert til som «den keltiske tiger». En reversering i veksten fulgte deretter, under en store resesjon, og denne ble forverret av sprengningen av en irsk eiendomsboble: spekulasjon knyttet til en langsiktig prisøkning på eiendom tidlig i 2000-årene.Nicoll, Ruaridh (10. mai 2009): «End of the Road: Ireland: As the Celtic Tiger roars its last», The Guardian. London.«Ireland's housing crisis: Millennials, a generation sacrificed», Euronews, 6. juli 2023

Navn og irske symboler miniatyr|upright=0.8|Det første irske frimerke med de fleste irske symboler I antikken omtalte romere øya med navnet Hibernia. Det irske navnet for øya Irland er Éire , avledet fra Ériu, en gudinne i irsk mytologi. Det engelske navnet er avledet fra der irske igjen, Ire + land,Wilson, James (2. september 2023): «Where does the name Ireland come from?», IrishCentral.com et navn som kom til anvendelse i forbindelse med anglo-normannernes erobring av Irland på slutten av 1100-tallet.Room, Adrian (2006): Placenames of the World: Origins and Meanings of the names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites. 2. utgave, McFarland & Company, s. 176.

Staten Irland ble opprettet i 1922, bestående av 26 av de 32 grevskapene i Irland, ble omtalt kjent som den irske fristaten (Saorstát Éireann).Coleman, Marie (2013): The Irish Revolution, 1916–1923. Routledge. ; s. 230. Irlands konstitusjon ble vedtatt i 1937 som slo fast at «navnet på staten er Éire, eller, på engelsk, Ireland». Regjeringen i Storbritannia brukte navnet «Eire» (uten det diakritiske tegnet på første bokstav) og, fra 1949 «Republikken Irland» for staten.Oliver, J.D.B. (2004): «What's in a Name?», i: Tiley, John, red.: Studies in the History of Tax Law. Hart Publishing. ; s. 181–183. Det var ikke før Belfastavtalen fra 1998, da regjeringen i Dublin la ned kravet på Nord-Irland, at den britiske regjeringen begynte å kalle staten for Irland.Oliver (2004), s. 178; Daly (2007), s. 80

Irske myndigheter aksepterer bare navnene Éire og Irland. Internasjonalt gjenspeiles dette i at FN benytter Irland som offisielt navn.«Official Names of the United Nations Membership», De forente nasjoner. Lest 23. november 2014. Også i Den europeiske union benyttes Irland som kortform (geografisk navn) og protokollært navn.«7.1. Lande», Vejledning i udformning af EU-publikationer, Den europeiske unions publikasjonskontor. Jf. noten: «NB: Brug ikke »Republikken Irland« eller »Den Irske Republik«» Ifølge det norske Utenriksdepartementet er landets offisielle navn og kortnavn på norsk det samme: Irland.«Statsnavn og hovedsteder – I», Utenriksdepartementet, 2001.

Republikken Irland deler mange symboler med hele øya Irland. Disse omfatter fargene grønt («den grønne øya») og blått (fargen til nasjonalhelgenen Sankt Patrick, dyr som den irske ulvehunden og hjort, strukturer som rundtårn og keltiske kors, og design som keltiske knuter og spiraler. Shamrock (irsk seamróg) er en type kløver, og har vært et nasjonalt symbol for Irland siden 1600-tallet, da det ble vanlig å bære det som et symbol på Sankt Patricks dag. Disse symbolene brukes av statlige institusjoner så vel som private organer i Irland.

miniatyr|upright=0.8|Seglet til presidenten i Irland som inneholder en harpe Irlands flagg er en trikolor av grønt, hvitt og oransje. Flaggets utforming stammer fra en kulturell og politisk bevegelse fra midten på 1800-tallet kalt Young Ireland, men ble først utbredt under påskeopprøret i 1916.«Flags Used in Northern Ireland», Cain.ulst.ac.uk. Fargene representerer den irsk-gæliske tradisjonen (grønn) og tilhengerne av Vilhelm av Oranien i Irland (oransje), med hvitt som representerer streben etter fred mellom dem.«National Flag», Taoiseach.gov.ie. Department of the Taoiseach. Det ble adoptert som flagget til den irske fristaten i 1922 og fortsetter å bli brukt som statens eneste flagg og symbol. En marineflagg, et gjøs,«gjøs», NAOB et grønt flagg med gul harpe, og er fastsatt i Forsvarets forskrifter og heist i baugen på krigsskip i tillegg til nasjonalflagget under begrensede omstendigheter (eksempelvis når et skip ikke er underveis). Den er basert på den uoffisielle grønne flaggsymbolet i Irland som ble brukt på 1700- og 1800-tallet og det tradisjonelle grønne flagget til Irland som dateres fra 1500-tallet.«Ireland: The Naval Service», Crwflags.com. CRW Flags.

I likhet med nasjonalflagget har nasjonalsangen, Amhrán na bhFiann («En soldats sang»), sine røtter i påskeopprøret, da sangen ble sunget av opprørerne. Selv om den opprinnelig ble publisert på engelsk i 1912,Sherry, Ruth (våren 1996): «The Story of the National Anthem», History Ireland. Dublin. 4(1); s. 39–43. Arkivert fra originalen den 4. november 2019. ble sangen oversatt til irsk i 1923, og den irskspråklige versjonen synges oftere i dag. Sangen ble offisielt gjort til den irske fristatens hymne i 1926 og har fortsatt som nasjonalsang til staten.«Ceisteannea—Questions. Oral answers. – Saorstát National Anthem» , Dáil Éireann (4th Dáil) – 16(21). 20. juli 1926. De fire første taktene i refrenget etterfulgt av de fem siste utgjør presidenthilsenen.

Irlands riksvåpen, en håndharpe i gull på mørk blå bunn, ble vedtatt i 1945. Harpen har vært benyttet som et symbol for Irland siden middelalderen og omtales også som «Brian Borus harpe», etter den irske kongen Brian Boru. Riksvåpenet har sin opprinnelse som våpenskjoldet til monarkene i Irland og ble registrert som våpnene til kongen av Irland på 1100-tallet. Fra foreningen av kronene i England, Skottland og Irland i 1603, har det irske symbolet blitt benyttet som en del av en firdeling av det kongelige våpenskjoldet til Storbritannia. I dag er de de personlige våpenskjoldet til presidenten i Irland mens hen er i embetet og flys som presidentstandard. Harpesymbolet brukes mye av staten for å markere offisielle dokumenter, irsk mynt og på seglet til Irlands president.

Naturgeografi

miniatyr|Irlands topografi

Øya Irland har et areal på  km², hvorav 83 % (cirka 5/6 av øya) av øya tilhører republikken Irland. Øya er avgrenset av Atlanterhavet i vest. I nordøst er øya avgrenset av North Channel og mot øst Irskesjøen. I sørøst ligger St. George's Channel og i sørvest ligger Det keltiske havet. Den vestlige kysten av Irland består for en stor del av klipper, bakker og små fjell (det høyeste punktet er Carrauntuohill,  meter høyt).

I nord og vest er det forrevne odder og bratte klipper som stuper i havet. Utenfor kysten ligger en rekke øyer hvorav noen er bebodd eller har gamle festninger og klostre. Noen øyer er vernet som fuglereservat. Bergrunnen har en god del kalkstein og med store grottesystemer. Forhistoriske vulkaner har blant annet dannet de uvanlige krystallinske formasjonene på Giant's Causeway i Antrim. Øya har spor etter istid i form av blant annet U-daler, jettegrytter og morener. I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har en del elver som Shannon og en del store sjøer.

Omkring 14 % av arealet er dyrket, 71 % beite og 5 % skog. Den sentrale delen av øya består av store kalksteinssletter omgitt av en brutt fjellkjede. Høyeste fjell er Carauntoohil (1041 meter). Kysten er nokså opprevet og har fjorder i vest.

Den største byen i Irland er hovedstaden Dublin ved østkysten, med innbyggere; Cork med innbyggere ligger i den sørlige delen; Limerick med innbyggere ligger vest i landet; Galway med innbyggere ligger ved vestkysten, og Waterford med ligger ved den sørøstlige kysten.

Skog og myrer