Mayakalender

miniatyr|Tre kolonner med glyfer fra år 2 e.Kr. Venstre kolonne viser langtidsdato, dato for 8.5.16.9.9, eller 156 e.Kr. De to høyre kolonnene er glyfer fra Epi-Olmek-skriptet, La Mojarra Stele 1. thumb|Kart over mayaområder. Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras. Kalenderen identifiserer en dato ved å telle antall dager fra 11. august 3114 f.Kr. i den gregoriansk kalender eller 6. september 3113 f.Kr. i den julianske kalender. Kalenderen er basert på gamle skrifter. De fleste opplysninger om kalenderen er funnet i skrifter som er forfattet av Chilam Balam. Chilam er en prest som gir profetiene. Det finnes ni bøker med slike tekster.

Haab Haab er en solenergikalender som består av 18 måneder. Med 20 dager i hver måned og en periode på 5 dager ved utgangen av året, kjent som Wayeb (eller Uayeb), er den en 365-dagers kalender. Haab ble først brukt rundt 550 f.Kr. med utgangspunkt i vintersolverv. Haab-månedenes navn er kjent i dag fra tilsvarende navn i kolonitiden fra Yukatek Maya, som transkripsjon fra kilder på 1500-tallet hos Diego de Landa Calderón. Mye av mayakalenderen er beskrevet i gamle, bevarte manuskripter, kalt kodekser som er skrifter etter mayaene, bevart på forskjellige museer i verden. Historikere sier det er de tidligste kjente bøker skrevet i Amerika.

Haab-måneder: Pop, Wo, Sip, Sotz’, Tzek, Xul, Yaxk’in, Mol, Ch’en, Yax, Sak, Keh, Mak, K’ank’in, Muwan, Pax, K’ayab og Kumk’u. Uayeb, som var fem uheldige dager. Wayeb-navnet ble brukt før år 1600 om de fem dagene som er navnløse.

Tzolk'in Tzolk'in er en 260-dagers kalender. Ordet betyr å telle dager, Tzolk'in kalenderen kombinerer en syklus på tyve «hete» dager med en ny syklus på tretten tall; 260 unike dager. Det vil si 20 × 13 = 260. Den ble brukt til å bestemme tidspunktet for religiøse og seremonielle begivenheter og for spådom. Hver påfølgende dag er nummerert fra 1 til 13 og deretter starter på nytt på 1. Separat fra dette er hver dag gitt et navn i rekkefølge med tilhørende Mayahieroglyfer. Denne 260 dagers kalenderen var kjent som Tzolk'in blant Mayafolket, og tonalpohualli blant Aztekfolket. Den nøyaktige opprinnelsen til Tzolk'in er ikke kjent.

Tzolk'in-dager: 1. Imix, 2. Ik`, 3. Ak’bal, 4. K’an, 5. Chikchan, 6. Kimi, 7. Manik’, 8. Lamat, 9. Muluk, 10. Ok, 11.Chuwen, 12. Eb, 13. Ben, 14. Ix, 15. Men, 16. Kib, 17. Kaban, 18. Etz’nab, 19. Kawak, 20. Ajaw.

Yucatecmaya Tzolk'in etter år 1600: Imix, Ik, Akbal, Kan, Chicchan, Cimi, Manik, Lamat, Muluc, OC, Chuen, Eb, Ben, Ix, Menn, Cib, Caban, Etznab, Cauac, Ahau.

Tzolk`in-hieroglyfer i dager og i rekkefølge: Mayaskrift

Kalendrenes runde Hverken Tzolk'in eller Haab-kalendersystemet nummererte årene. Ettersom de to kalendere var basert på 260 dager og 365 dager ville hele syklusen ville gjenta seg akkurat hvert 52. Haab-år. (Muligens mayaenes fastslåtte levetid). Slutten av kalendrenes runde var en periode med uro og dårlig hell blant mayaene. De ventet med stor forventning på syklusens slutt, og om guder ville gi dem en ny syklus av 52 gode eller onde år.

Langtidskalenderen Langtidskalenderens syklus gikk over i en ny periode (b'ak'tun) den 21. desember 2012. Susan Milbrath, kurator for latinamerikansk kunst og arkeologi ved Museum of Natural History i Florida uttalte at: «Vi, det arkeologiske fellesskapet, har ingen kunnskap om at verden vil gå under i 2012». Felipe Gomez, leder av mayaalliansen Oxlaijuj Ajpop, anklager Guatemalas regjering og turistnæringen for å omgjøre tradisjonene til profitt, gjennom spredning av en falsk dommedagsmyte.

I Palenque er følgende langtidsdato funnet: 9.8.9.13.0 8. Ahau 13 Pop. 24. mars 603 i den gregorianske kalenderen, med en avstandsdato for 10.11.10.5.8. Den resulterende dato er gitt som 1.0.0.0.0.8 5 Lamat 1 Mol, eller 21. oktober 4772. Nesten 3000 år inn i fremtiden.

Antall dager Langtidsperiode Langtidsnavn Omtrentlig antall år 1 K'in 20 20 K'in Winal 360 18 WinalTun 1 7200 20 Tun K'atun 19,7 144.000 20 K'atun B'ak'tun 394,3 2.880.000 20 B'ak'tunPiktun 7.885 57.600.000 20 PiktunKalabtun 157.808 1.152.000.000 20 Kalabtun K'inchiltun 3.156.164 23.040.000.000 20 K'inchiltun Alautun 63.123.288

Langtidsdatoer De eldste langtidsdatoene er funnet på steler i Chiapas. Tabellen viser de åtte eldste langtidsdatoene arkeologer har funnet. Arkeologifunn Stelenavn Gregoriansk dato basert på 11. august Langtidsdato Sted Chiapa de Corzo Stele 2 10. desember 36 f.Kr 7.16.3.2.13 Chiapas, Mexico Tres Zapotes Stele C 3. september 32 f.Kr 7.16.6.16.18 Veracruz, Mexico El Baúl Stele 1 6. mars 37 e.Kr 7.19.15.7.12 Guatemala Abaj Takalik Stele 5 20. mai 103 e.Kr 8.3.2.10.15 6. juni 126 8.4.5.17.11 Estela 1 de La Mojarra Stele 1 14. juli 156 8.5.16.9.7 Veracruz, Mexico 22. mai 143 8.5.3.3.5 Nær La Mojarra Tuxtlastatuett 15. mars 162 8.6.2.4.17

Den lengste langtidsdato som er funnet på en Coba-stele er: 13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.0.0.0.0

Meso-Amerikas kronologi Periode Tidsrom Viktige kulturer og byer Paleoindianere 10.000-3500 f.Kr Honduras, Guatemala, Belize, Iztapan Forhistorie 3500-1800 f.Kr Kulturoppgjør, Tehuacán Preklassisk (formativ) 2000-250 f.Kr Ukjent kultur i La Blanca og Ujuxte, Monte Alto Tidlig preklassisk 2000-1000 f.Kr. Olmekerområder: San Lorenzo, Tenochtitlan; Sentrale Mexico: Chalcatzingo, Oaxaca:San José Mogote. Mayaområder: Nakbe, Cerros Preklassisk 1000-400 f.Kr. Olmekerområder: La Venta, Tres Zapotes; Mayaområder: El Mirador, Izapa, Lamanai, Xunantunich, Naj Tunich, Takalik Abaj, Kaminaljuyú, Uaxactun, Oaxaca: Monte Alban, Dainzú. Honduras: Copán Sent preklassisk 400 f.Kr - 200 e.Kr. Mayaområder: Uaxactun, Tikal, Edzná, Cival, San Bartolo, Alteret de Sacrificios, Piedras Negras, Ceibal, Rio Azul, Sentral Mexico, Teotihuacan; Gulfkysten: Epi Olmek kulturen. Tidlig klassisk 200-600 Mayaområder: Calakmul, Caracol, Chunchucmil, Copan, Naranjo, Palenque, Quiriguá, Tikal, Uaxactun, Yaxha; Teotihuacanepoke; zapotekepoke; Bajío Sent klassisk 600-900 Mayaområder: Uxmal, Toniná, Cobá, Waka, Pusilhá, Xultún, Dos Pilas, Cancuen, Aguateca; Sentrale Mexico: Xochicalco, Cacaxtla; Gulfkysten: El Tajín, Chactún og klassisk Veracruzkultur Terminal klassisk 800-900/1000 Mayaområder: Uxmal, Labna, Sayil, Kabah, Chichen Itza. El Salvador: Tazumal Postklassisk 900-1519 Aztek, Tarascans, Mixtek, Totonac, Pipil, Itzá, Ko'woj, K'iche', Kaqchikel, Poqomam, Mam Tidlig postklassisk 900-1200 Cholula, Tula, Mitla, El Tajín, Tulum, Topoxte, Kaminaljuyú, Joya de Cerén Sent postklassisk 1200-1519 Tenochtitlan, Cempoala, Tzintzuntzan, Mayapan, Ti'ho, Gumarcaj, Iximche, Mixco Viejo Spansk erobring Inntil 1697 Sentrale Peten: Tayasal, Zacpeten

Se også 2012-fenomenet Gregoriansk kalender, den nåværende internasjonalt den mest brukte kalenderen Den franske revolusjonskalender Egyptisk kalender Den romerske kalender

Referanser

Eksterne lenker The Maya calendar World studies center Famsi. Foundation for the advancement of mesoamerican studies. inc

Kategori:Arkeologi Kategori:Precolumbianske kulturer

Kategori:Mesoamerika

Mayakalender

Źródło i licencja