miniatyr|Handlingen i de populære filmkomediene om kjeltringtrioen «Olsenbanden», en serie spillefilmer etter danske forbilde, starter som regel med at bandelederen Egon Olsen blir løslatt fra «botsen», det tidligere Oslo botsfengsel. Olsenbanden er en serie norske filmkomedier som ble utgitt i perioden 1969–1984, samt en film i 1999 og i 2022. De fleste ble regissert av Knut Bohwim og produsert av Teamfilm. De norske filmene hadde utgangspunkt i en dansk filmserie med manus skrevet av danskene Erik Balling og Henning Bahs.
Hovedfigurer Filmene handler om den ambisiøse og uheldige kriminelle trioen Olsenbanden, med Arve Opsahl i hovedrollen som Egon Olsen, Sverre Holm som Benny Fransen og Carsten Byhring som Kjell Jensen. Aud Schønemann spiller rollen som Kjells kone Valborg og Harald Heide-Steen jr. som Dynamitt-Harry.
Danske og svenske filmer Den norske serien bygger på den originale danske filmserien med samme navn, og er mer eller mindre filmet parallelt med hverandre. I 1981 ble en tilsvarende serie produsert i Sverige med tittelen Jönssonligan.
Spinoff-produksjoner for barn Filmene har i tillegg dannet utgangspunktet for Olsenbanden jr., med en julekalender og en serie frittstående kinofilmer for barn, hvor du møter rollefigurene fra Olsenbanden i barndommen.
Ny film i 2022 I august 2022 hadde Olsenbanden – Siste skrik! premiere. Hovedrollene er besatt med Anders Baasmo Christiansen som Egon, John Carew som Benny og Elias Holmen Sørensen som Kjell. Regissør er Hallvard Bræin.
Opprinnelse og produksjon miniatyr|Fra 1968 til 1998 produserte Nordisk Film 14 populære danske kriminalkomedier om Olsen-banden. Foto fra Olsen-bandens sidste bedrifter (1974) viser hovedrolleinnehaverne Morten Grunwald som Benny Frandsen, Ove Sprogøe som Egon Olsen og Poul Bundgaard som Kjeld Jensen på Mallorca. Den danske originalserien kom i en norsk versjon produsert av Teamfilm – og i Sverige som Jönssonligan. Olsenbanden er opprinnelig en dansk filmserie med samme navn. De danske skuespillerne Ove Sprogøe, Morten Grunwald og Poul Bundgaard i de respektive rollene som Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen.
Produksjonsselskapet Teamfilm delte kontorlokaler med distributør Norena Film ved Harry Ottersen, som på den tiden distribuerte filmer fra Nordisk film i fra Danmark til Norge. Harry Ottersen viste den første danske utgaven av Olsen-banden til regissør Knut Bohwim. Bohwim mente at den danske humoren ikke egnet seg for nordmenn og kom med en idé om å skaffe seg remake-rettigheter fra Nordisk film for å produsere en norsk versjon basert på det danske manuskriptet.
Teamfilm hadde allerede siden oppstarten i 1962 produsert en rekke filmkomedier med norske skuespillere som Arve Opsahl, Aud Schønemann og Carsten Byhring. I 1968 spilte Bohwim i samarbeid med sine Teamfilm-kolleger Mattis Mathiesen og Knut Andersen, inn en novellefilm basert på Egil Lians beretninger om småkjeltringer fra Oslos Østkant. Filmen het Sus og dus på by'n, og regnes som forløperen til Olsenbanden. I en av filmens siste scener spiller Arve Opsahl, Carsten Byhring, Sverre Holm og Sverre Wilberg mot hverandre. Disse skulle bli filmserienes hovedrolleinnehavere, i tillegg til Aud Schønemann og Harald Heide Steen jr. Knut Bohwim hadde tiltenkt rollen som Egon for Byhring, mens Opsahl skulle være musklene. Da Opsahl fikk se den danske filmen insisterte han på at det var han som skulle være Egon.Den romslige giganten - VGOlsenbanden - Intervju med Knut Bohwim og Pål Johannessen (2017)
Første opptaksdag av Operasjon Egon var 28. April 1969. Filmen hadde premiere 11. august samme år. Produksjonen samarbeidet med Nordisk Film i Danmark, og hadde blant annet danske Sten Hasager som produksjonsleder. Samme år startet danskene opptakene til sin oppfølger Olsen-Banden på spanden. Fra da og frem til 1999, kom en norsk versjon året etter at danskene hadde hatt premiere. Manusene til de norske ble etter hvert mer og mer tilpasset norske forhold, og distanserte seg fra den danske originalen.
Det er produsert like mange filmer i Danmark som i Norge. I 1981 satte Sverige i gang med sin Jönssonligan, som også var basert på manuskriptene til Erik Balling og Henning Bass.
Bakgrunn og kjennetegn for filmene Banden har sine røtter i Oslo og hvor det meste av handlingen i filmene foregår. Bandens «base» er Kjell sitt hjem i Ullensakergata 1 A på Kampen. Det er her mange av kuppene blir planlagt.
I nesten hver film slippes bandens sjef Egon ut av Botsfengselet, hvor Kjell og Benny venter, og Egon har ofte en genial plan. Kjells kone, Valborg, er sentral i hvordan økonomien i hjemmet styres, og er ofte en pådriver for bandens ønske om suksess og frustrasjon.
Karaktertrekk og uttrykk Filmene kjennetegner ofte gjentagende bruk av sitater og replikker fra de enkelte rollene som forsterker karaterenes personlighet.
Når Egon har en «genial» plan sier han ofte at den er «Tima og tilrettelagt», hvorpå Benny utbryter begeistret: «Helmaks, Egon!». Kjell, som er forsiktig og konfliktsky uttrykker gjerne spørrende: «Er ikke dette farlig'a?».
Egon, med sine raserianfall, kommer gjerne med kraftuttrykk som «Amatører, pappskaller og hengerumper» til bandemedlemmene når noe går galt.
Valborg på sin side sier ofte at hun har: «… tusen ting å tenke på» og at hun «har ikke en tråd å ha på seg» når de skal ut og reise.
Geniale planer og bagatellmessige uhell Banden begynner ofte med små kupp for å få kapital til det større hovedkuppene. Planene uttenkt av Egon er gjerne «geniale», snedige og intrikate, men de går som regel alltid i vasken på grunn av småting som at banden for eksempel går tom for drivstoff eller forveksler kofferter. Det ender ofte med at Egon blir arrestert eller noen andre (som i «Kongen») stikker av med pengene eller utbyttet.
Franz Jäger Selskapet Franz Jäger er en fiktiv tysk produsent av pengeskap fra Berlin, som er et gjennomgående element i mange av filmene om Olsenbanden. Ideen til navnet kommer fra Henning Bahs og Erik Balling da de spilte inn filmen Forelsket i København fra 1960. Filmen, som var en tysk samproduksjon, hadde en stillfotograf som het Franz Jäger. Da Bahs og Balling spilte inn den første Olsen-banden-filmen i 1968 brukte de stillfotografens navn på pengeskapet.
Bandens biler Olsenbanden kjørte stort sett rundt i store «flak» fra USA, og disse bilene ble etter hvert like legendariske som banden selv. Bilen ble skiftet ut adskillige ganger, som tabellen under viser. Mot slutten av serien begynte man med produktplassering, og både banden og skurkene kjørte rundt i sponsede japanske biler. Nr. Film Bil og modell Årgang Registreringsnummer 01 Olsenbanden Kaiser De Luxehttp://www.imcdb.org/vehicle_234283-Kaiser-De-Luxe-K5211-1952.html 1952 27-37-44 02 Olsenbanden og Dynamitt-Harry Mercury Montereyhttp://www.imcdb.org/vehicles.php?make=Mercury&model=54B&l=de 1961 35-25-05 03 Olsenbanden tar gull Chevrolet Bel Airhttp://www.imcdb.org/vehicle_240550-Chevrolet-Bel-Air-2403-1954.html 1954 34-33-63 04 Olsenbanden og Dynamitt-Harry går amok Oldsmobile 98 De Luxe Holidayhttp://www.imcdb.org/vehicle_240583-Oldsmobile-98-1955.html 1955 DA 94757 05 Olsenbanden møter Kongen & Knekten Mercedes-Benz 190Chttp://www.imcdb.org/vehicle_241841-Mercedes-Benz-190-W110-1965.html 1962 BC 17901 06 Olsenbandens siste bedrifter Chevrolet Bel Air Sport Sedanhttp://www.imcdb.org/vehicle_243807-Chevrolet-Bel-Air-2413-1956.html 1956 DA 18317 07 Olsenbanden for full musikk Chevrolet Impalahttp://www.imcdb.org/vehicle_246637-Chevrolet-Impala-1837-1959.html 1959 RE 20846 08 Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet Chevrolet Impalahttp://www.imcdb.org/vehicle_237530-Chevrolet-Bel-Air-1959.html 1959 RE 20846 09 Olsenbanden og Data-Harry sprenger verdensbanken Chevrolet 210http://www.imcdb.org/vehicle.php?id=234104&l=de 1955 KT 24422 10 Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder Chevrolet 210http://www.imcdb.org/vehicle.php?id=247062&l=de 1955 BL 14998 11 Olsenbanden gir seg aldri! Ford Fairlane 500http://www.imcdb.org/vehicle.php?id=248662&l=de 1963 BC 25825 12 Olsenbandens aller siste kupp Chevrolet Bel Air Four-Door Sedanhttp://www.imcdb.org/vehicle_249170-Chevrolet-Bel-Air-2403-1956.html 1956 C 28210 13 …men Olsenbanden var ikke død! Mercedes-Benz S-Klasse W126 (bilutleie i Monte Carlo)http://www.imcdb.org/vehicle_250788-Mercedes-Benz-S-Klasse-W126-1984.html Toyota Corona Mark II MX28http://www.imcdb.org/vehicle_250606-Toyota-Corona-Mark-II-MX28-1975.html 19841975 2903 QV 78 DB 63757 14 Olsenbandens siste stikk Chevrolet 210http://www.imcdb.org/vehicle_239923-Chevrolet-Two-Ten-2103-1955.html 1955 BL 14998
Forskjeller fra de danske filmene Handlingen i de norske Olsenbandenfilmene er ikke alltid identisk med de danske originalfilmene. De norske filmene kom ikke alltid ut i samme rekkefølge som de danske, og dette førte til noe forvirring i seriens kontinuitet.
Den danske ekvivalenten til «Olsenbanden Kongen og knekten» var film nummer 4. «Olsenbanden Går amok» nummer 5. «Olsenbandens Siste bedrifter» nummer 6. «Olsenbanden På sporet» nummer 7, og «Olsenbanden For full musikk» nummer 8.
I Norge kom disse filmene ut i rekkefølgen 5-4-6-8-7. Dette merkes best i åpningen av «Siste bedrifter», hvor banden er i Syden uten penger – en fortsettelse fra «Olsenbanden Går amok», hvor Benny og Kjell mister kofferten med penger rett før banden reiser til Mallorca. Tilsvarende avsluttes «Olsenbandens Siste bedrifter» med at banden for en gangs skyld lykkes med sitt store kupp, og reiser til Syden som millionærer, og i tråd med dette åpner «Olsebanden På sporet» med at Olsenbanden lever herrens glade dager i en villa i Syden. Siden de norske filmene ikke ble spilt inn i samme rekkefølge som de danske, var dette forvirrende for norsk publikum.
Det er også noen forskjeller i rollefigurene. Dynamitt-Harry var bare med i to av de danske filmene, mot sju av de norske. I «På sporet» overtar Harry i stor grad rollen til Børge (Basse) i den danske filmen, og i «Olsenbanden Sprenger verdensbanken» tar Data-Harry rollen til en figur ved navn Georg i den danske.
Kriminalbetjent Hermansen er satt sammen av to ulike figurer i de danske filmene. I de fire første filmene forfølges den danske Olsenbanden av den særdeles pliktoppfyllende kriminalbetjent Mortensen, som er besatt av tanken på å arrestere Olsenbanden. I de påfølgende filmene i Danmark ble Mortensen erstattet av den overlegne og noe forfengelige kriminalassistent Jensen, som bryr seg lite om Olsenbanden og mest av alt er opptatt av egen karriere.
I Norge ble begge disse figurene spilt av Sverre Wilberg som Hermansen. I Danmark kom Holm allerede i film nr. 5. Men i Norge kommer han ikke før i film nr. 8. Den danske film nr 5 er den norske nr 4. Der blir Holm erstatta av kriminalsjefen, som bestemmer. I den 6., 7., og 13. er han erstattet av en norsk figur som kalles konstabel Blom. Han er ikke så opptatt av å fange forbrytere, som også Hermansen hater å gjøre (hvis det da ikke er Olsenbanden). Blom er mer opptatt av å hjelpe Hermansen med karrieren.
Rollene Egon Olsen: Egon er mesterhjernen i Olsenbanden som (nesten) alltid havner i fengsel. Planene er geniale og tilrettelagte. Første gangen Egon ble innsatt på Botsen, var fordi han dopet en travhest slik at den døde.
I de 14 originale filmene spilles han av Arve Opsahl. I en nyprodusert film av Olsenbanden, som hadde premiere i 2022, spilles Egon av Anders Baasmo.
Benny Fransen: Benny var forlovet med toppmodellen Ulla i 1969, som han også fikk et barn sammen med. Ulla ble spilt av Solfrid Heier. I 1970 var han ungkar igjen og levde livet med Banden og sin bror Dynamitt-Harry. Benny vokste opp sammen med sin yngre bror Harry. Foreldrene deres døde tidlig, og den eneste som tok ansvaret for dem var en ste-tante på østkanten av Oslo.
Benny er med i alle de 14 første filmene, spilt av Sverre Holm. I film nr. 15, som hadde premiere i 2022, spilles Benny av John Carew.