miniatyr|Vinmonopolets logo ble tegnet av Hermann Bongard i 1956. miniatyr|Vinmonopolets utsalg i Rosenkrantz' gate, Oslo. miniatyr|Vinmonopolets utsalg i Arendal.

Aktieselskapet Vinmonopolet er et norsk aksjeselskap eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Selskapet har nasjonalt monopol på butikksalg av drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent, deriblant vin, brennevin og sterkøl.

Det er aldersgrense på 18 år for kjøp av varer med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent. For varer med 22 volumprosent eller høyere alkoholinnhold er aldersgrensen 20 år.

Vinmonopolet har utgitt kundemagasinet Vinbladet siden 1988.

Historie Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll 30. november 1922. Etableringen skjedde som en konsekvens av reglene i den norske forbudstiden (brennevinsforbudet), og navnet har sin opprinnelse i at det på etableringstidspunktet bare var tillatt å selge vin i Norge.

Etter hvert kjøpte staten ut de private eierne, og siden 1939 har Vinmonopolet vært et fullt ut statlig foretak.

I 1938 overtok Vinmonopolet all aktiva og passiva i de norske samlagene, og har siden hatt enerett på salg av vin og brennevin over disk.

Under andre verdenskrig ble Vinmonopolets varer rasjonert. Importen av alkohol var sterkt begrenset, og myndighetene forsøkte å dele ut det som var. Hadde Vinmonopolet fått inn bedre varer, ble det køer som strakte seg rundt kvartalet. Velstående folk betalte andre for å stå i kø for seg, hvilket vakte så mye forargelse at det kom forbud mot å handle på fullmakt. De velstående omgikk dette ved å betale noen for å holde plass i køen, slik at kjøperen etter noen timer kunne overta stedfortrederens plass. Også denne praksisen vakte slik forargelse at det kom forbud mot å stille seg i kø foran Polet før kl 7:30.Ingar Sletten Kolloen: Under krigen (s. 262), forlaget Gyldendal, Oslo 2021, ISBN 978-82-05-51381-5 Etter hvert ble det bestemt at importerte originalvarer bare skulle selges på torsdager, og køene begynte allerede i tretiden om morgenen. Den tyske okkupasjonsmakten hadde derimot sine egne kvoter og egne skjenkesteder unntatt norske lover og regler.Norgeshistorie.no, Christine Myrvang, «Rasjonering og kamp om polvarer under andre verdenskrig». Hentet 9. mar. 2017.

I 1999 startet Vinmonopolet med selvbetjente butikker og i 2011 er det åpnet for at Vinmonopolet også skal få starte med vinauksjoner.

Utvikling av utsalgssteder for Vinmonopolets varer

I 1960 var det 59 vinmonopolutsalg (hvorav 3 var rene vinutsalg) i 33 byer og i 1993 var det 110 butikker i 76 kommuner. Og mens det i 1960 var 1 785 steder hvor det enten ble skjenket brennevin, vin eller øl, var tallet i 1993 steget til 4 793. I 1993 var det 26 kommuner uten noe salg av øl, vin eller brennevin, og i disse 26 kommunene bodde bare 3,1 prosent av befolkningen. Det samme året var det bare 18 kommuner hvor det ikke ble skjenket alkohol, og i disse kommunene bodde 1,5 prosent av det norske folk. I 1991 fikk det siste såkalte polløse fylket, Sogn og Fjordane, 3 polutsalg. Etter det har alle fylker i Norge hatt egne polutsalg.

+Vinmonopolutsalg i Norge i perioden 1930-1980 By - tettsted 1930 1950 1960 1970 1980 Oslo 14 14 14 19 21 Bergen 6 6 6 5 6 Trondheim 4 4 4 4 5 Tromsø 1 1 1 1 2 Gjøvik 1 1 1 1 1 Drammen 2 2 2 2 2 Kongsberg 2 2 2 2 1 Horten 1 1 1 1 1 Moss 1 1 1 1 1 Fredrikstad - 3 2 2 2 Hamar - 1 1 1 1 Tønsberg - 1 1 1 1 Larvik - 1 1 1 1 Arendal - 1 1 1 1 Kristiansand - 1 1 1 1 Sarpsborg 1 1 1 1 1 Lillehammer - - 1 1 1 Hønefoss - 1 1 - 1 Sandefjord - - 1 1 1 Skien - - 1 1 1 Stavanger - - 2 2 3 Kristiansund - - 1 1 1 Namsos - - 1 1 1 Mo i Rana - - 1 1 1 Bodø - - 1 1 1 Narvik - - 1 1 1 Harstad - - 1 1 1 Hammerfest - - 1 1 1 Bærum - - - 2 4 Andre - - 1 7 39 SUM 32 41 54 65 106

Oppdeling av vinmonopolet Etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, ble det klart at den norske monopolordningen var i strid med EFTAs regler. EFTAs overvåkingsorgan ESA slo fast at import- og engrosmonopolet til Vinmonopolet var i strid med EØS-avtalen. Resultatet var at disse delene av monopolordningen ble opphevet 1. januar 1996. Fra denne datoen ble det åpnet for private importører og grossister. Samtidig ble Vinmonopolet delt og det statlige aksjeselskapet Arcus stiftet. Arcus AS overtok all import- og grossistvirksomhet som Vinmonopolet hadde hatt, i tillegg til eneretten til brennevinsproduksjon og tapping på flasker. Produksjonsvirksomheten som Vinmonopolet hadde på det tidspunkt ble overdradd til Arcus produksjonsanlegg i Oslo, Bergen, Trondheim og på Hamar. Vinmonopolet ble etter dette et rendyrket detaljsalgsmonopol.

I 1997 ble det slått fast at vinmonopolordningen slik den er i dag, ikke strider mot EØS-avtalen.

Butikker og ansatte I 1999 startet en ordning med selvbetjente utsalg. Vinmonopolet på Grünerløkka i Oslo var det siste som gikk over fra salg over disk til selvbetjening i 2011.

Per 7. juni 2012 hadde Vinmonopolet 270 butikker rundt omkring i Norge. Butikkene var delt inn i seks ulike kategorier, fra 1-6, med vareutvalg basert på foregående års salgstall. Kategori 6-butikkene var de største; de førte om lag produkter, mens kategori 1-butikkene førte om lag 300 produkter.

Bedriften hadde 2121 fast og midlertidig ansatte ved utgangen av 2025.

Per 1. august 2025 har Vinmonopolet 353 butikker i drift.

Nøkkeltall 2024

Antall butikker: 351 (åpnet 4 nye butikker i 2024) Antall produkter: 40 000 (5 000 flere enn i 2023) Liter solgt (millioner): 92,1 (nedgang på 3,7% sammenlignet med 2023) Antall grossister: 810 (40 flere enn i 2023) Alderskontroll: 96,74 % (økning på 0,83 % i forhold til 2023) Klimautslipp (tonn CO2): 293 282 (nedgang på 3,9 % i forhold til 2023) IPSOs store norske bedrifter: 1. plass (samme som 2023 og 2024)

Kontroversielle saker

Dysthe-saken (1930) I 1930 ble det avdekket store mangler ved innkjøpsrutinene til Vinmonopolet, og ordningen ble gjennomgått. Ledelsen i Vinmonopolet fikk en dom mot seg for å blande private og selskapets interesser sammen. Saken ble omtalt som «Dysthe-saken», og fikk som konsekvens at innkjøpsprosedyrene ble forandret, slik at enkeltpersoner fikk mindre makt og innvirkning. Selskapet ble underlagt en egen lov av 19. juni 1931 (vinmonopolloven).Vinmonopolloven av 1931

Ekjord-saken (2005) I 2005 ble det avdekket en sak som bragte alvorlige påstander om smøring mot ansatte og butikksjefer i Vinmonopolet. Dette resulterte i en gransking ledet av Erling Grimstad. Granskingen avdekket at bl.a. leverandøren Ekjord A/S gjennom en årrekke hadde sponset noen av Vinmonopolets butikksjefer ved å arrangere utenlandsturer og tilstelninger for å prøve å påvirke innkjøp og vareplassering i butikkene. Mange av butikksjefene innrømmet også å ha mottatt viner og andre fordeler fra firmaet. Seks av Vinmonopolets butikksjefer fikk oppsigelse fra sine stillinger og det etiske regelverket ble endret. Saken ble omtalt som «Ekjord-saken».

Saken startet med at en ansatt hos Ekjord A/S fikk oppsigelse. Han reiste arbeidsrettssak for å få tilbake stillingen. I rettssaken som fulgte ble det klart at det hadde vært en omfattende «smørekultur» i firmaet Ekjord A/S.Artikkel i Dn.no Den ansatte vant arbeidsrettssaken og ble tilkjent en større erstatning fra Ekjord.

Etter denne saken ble firmaets relasjon med Vinmonopolet satt under ISO-sertifisering styrt av Det Norske Veritas. Firmaets omsetning falt fra 283 mill. i 2007 til 23,7 mill i 2014. Formannen i Vin- og Brennevinleverandørenes Forening (VBF) Pål Atle Skjervengen sa i Oslo tingrett (2005) at saken mot Ekjord har kostet bransjen flerfoldige millioner kroner, og at det er alle andre som har tapt i denne saken, ikke Ekjord selv.Artikkel i Dn.no Ekjord har etter affæren mistet alle sine agenturer, Torres, Black Tower, Jabuolet og fra 2012 J.P Chenet.

Vinmonopolets handleposer Vinmonopolets handleposer ble innført på 1970-tallet og kjennetegnes ved en distinkt formgivning. Det var under sosialminister Bergfrid Fjose (KrF) at posen ble innført for å gi kundene som hadde handlet alkohol en anonym pose, derav fikk posen de første årene det folkelige tilnavnet «Fjosepose»., side 10 – Øyvind Horverak Fjoseposen var ensfarget grå, uten logo eller markeringer av noe slag. Hensikten ved valget av utformingen var at den skulle være minst mulig iøynefallende (grå regnes som en nøytral farge). Imidlertid tok man ikke i betraktning at gråfargen var en svært uvanlig farge på handleposer, og den ble derfor godt synlig i gatebildet.

Generelt har posene siden vært heldekkende ensfarget, med logoen til Vinmonopolet fraværende, eller diskret.

I 2006 endret Vinmonopolet grafisk profil, og dermed også pose. Den nye posen var brun med svarte smale streker, og skilte seg ganske mye fra de tidligere ensfargede. Posen hadde Vinmonopolets logo og internettadresse preget på.

Våren 2006 meldte Dagens Næringsliv at det var mulig å få den tidligere blå polposen i innvandrerbutikker i London.«Polposer på svartebørsen», Dagens Næringsliv 2. mai 2006

Høsten 2009 fikk Vinmonopolet nye, mindre miljøskadelige poser. Posene var ensfarget lyse og gjennomskinnelige, til motsetning fra tidligere poser. Posene hadde stadig logo og nettadresse preget på. Posene var laget av minimum 50 prosent gjenvunnet norsk plast samlet inn gjennom Grønt punkt-systemet.

Etter dette har man hatt poser i flere varianter, blant annet svarte, røde og grønne.

Grossister Vinmonopolet hadde pr. 2024 avtale med 810 grossister. De seks største (Grossistenes markedsandel i 2024, totalt salg):

Arcus Wine Brands AS (5 235) Fondberg AS (3 191) Arcus Norway AS (2 676) VCT Norway AS (2 585) Grape Company AS (2 542) Pernod Richard Norway AS (2 471)

Tall i x1000 liter

Bestselgere Salget i 2024: Top 10

Falling Feather Ruby Cabernet Marqués de Nombrevilla Garn. Laroche Chardonnay L Wongraven Morgenstern Riesling Tommasi Graticcio Appassionato Pietro di Campo Silenzio Barbera Viña Maipo Mi Pueblo SauvBl Viña Maipo Mi Pueblo Cabernet Sauvignon Escada Touriga Nacional Concha y Toro Cabernet Sauvignon

Det mest solgte brennevinsmerket i 2024 var "Absolut Vodka" med 650 586 liter.

Pris- og avgiftspolitikk Den norske avgiftspolitikken baserer seg på teorien om at høye avgifter fører til redusert forbruk. Avgiftene fører til at Norge (sammen med Island) har de høyeste prisene på alkoholholdige drikkevarer i Europa. Forrige gang avansen ble oppjustert var i 1996, med nedjusteringer både i 1999 og 2008.http://www.dn.no/vinguiden/article1844548.ece

Vinmonopolet praktiserer full åpenhet om beregningen av avanse. Avansekalkylen bygger på et prinsipp om at hvert enkelt produkt skal dekke sine egne kostnader og samtidig bidra til en rimelig fortjeneste. Beregningen kan sammenfattes i følgende formel:

Avanse = fast påslag + verdipåslag – reduksjon

Det faste påslaget er fastsatt til 10,82 kroner per liter, mens verdipåslaget utgjør 21 prosent av innkjøpsprisen eksklusive avgifter.

Når innkjøpsprisen eksklusive avgifter overstiger 133,7 kroner, reduseres prosentsatsen trinnvis. Avansen er begrenset til minimum 4 kroner og maksimum 250 kroner per enhet.

Ledelse Administrerende direktør

1945–1969: Gunnar Lindeman 1943–1945: Nicolay Amundsen 1922–1927: Alex Brodersen 1927–1928: Hans Halvorsen 1928–1943: Arnold Holmboe 1969–1986: Per Antonsen 1987–1992: Einar Joys‎ 1992–1993: Kjell Kristensen 1993–1995: Kjell Frøyslid 1995–2005: Knut Grøholt 2006–2006: Nordis Vik Olausson (konstituert) 2006–2016: Kai G. Henriksen 2016–2016: Lars Sogn (konstituert) 2016-2019: Hilde Britt Mellbye 2019–: Elisabeth Hunter (konstituerte fra 1. mai 2019, tiltrådte 19. september 2019)

Styreledere

1922–1926: Halfdan Petterøe 1926–1930: Hans Halvorsen 1930–1940: Johan Anker 1940–1945: Alf Larsen Whist (tiltrådte 23. november 1940) 1945–1953: Paul Hartmann 1953–1958: Oscar C. Gundersen 1958–1962: Hans J. Gabrielsen 1962–1966: Agnar Kringlebotten