Dario Fo (født 24. mars 1926 i Sangiano i provinsen Varese i Lombardia i Italia, død 13. oktober 2016 i Milano) var en italiensk dramatiker og teaterregissør som mottok Nobelprisen i litteratur i 1997. I Norge var han særlig kjent for sine satiriske skuespill av politisk og sosial karakter. Han var en av de få italienske skuespillforfattere som regelmessig fikk sine stykker oppført over hele verden mens han levde. Av hans skuespill oppført i Norge kan nevnes «En anarkists tilfeldige død», «Vi betaler ikke, vi betaler ikke». I Italia var han også kjent som skuespiller og instruktør, ofte i egne teatergrupper sammen med sin kone Franca Rame. Hans arbeid ga dem begge i perioder problemer med det etablerte Italia, i form av for eksempel arrestasjoner og fysiske overgrep.

Liv og virke Bakgrunn Foreldrene var Felice Fo (1898-1987) og Pina Rota (1903-1987). Dario Fos far var stasjonsmester, amatørskuepiller og sosialist. Familie måtte flytte hyppig, idet faren ble postert til stadig nye steder i jernbanesystemet. Møte med fortellerkunsten fikk den unge Dario fra sin morfar, som var fisker og glassblåser.

Familien var engasjert i antifascistisk motstandsarbeid, og Dario hjelp faren med å smugle flyktninger og desertører over til Sveits under annen verdenskrig.

Som ung bedrev Fo maleri og utdannet seg til arkitekt. Han deltok i en amatørteatergruppe som han skrev sketsjer og farser. I Paris studerte han mime hos Jacques Lecoq og var knyttet til Piccoloteateret i Milano som skuespiller og tekstforfatter.

Forfatter og teaterkunstner Hans gjennombrudd kom i 1953 med revyen Il dito nell'occhio. I 1958 grunnla han teaterselskapet Compagnia Fo-Rame sammen med sin kone Franca Rame. I 1968 var de del av teaterkollektivet Nuova scena som var en agitasjonsteater som var direkte knyttet til det italienske kommunistiske parti. I 1970 grunnla Fo sammen med hustruen teaterkollektivet La Comune.

Gjennom sine samfunnskritiske og humoristiske teaterstykker var Dario Fo en viktig og retningskapende inspirator for politisk likesinnede teaterfolk med interessere for politisk teater.

I 1997 mottok han Nobelprisen i litteratur.

Bibliografi

1958: Un morto da vendere (Lik til salgs) 1958: Non tutti i ladri vengono a nuocere 1959: Gli arcangeli non giocano al flipper 1960: Aveva due pistole con gli occhi bianchi e neri 1961: Chi ruba un piede è fortunato in amore 1963: Isabella, tre caravelle e un cacciballe 1967: La signora è da buttare 1968: Grande pantomima con bandiere e pupazzi piccoli i medi Senere oppdatert og omdøpt til Morte e resurezione di un pupazzo 1969: Mistero Buffo 1969: L'operaio conosce 300 parole, il padrone 1,000: per questo lui è il padrone 1969: Legame pure che tanto io spacco tutto lo stesso 1970: Vorrei morire stasera se dovessi pensare che non è servito a niente 1970: Morte accidentale di un anarchico (En anarkists tilfeldige død) 1971: Tutti uniti! Tutti insieme! Ma scusa, quello non è il padrone? 1972: Fedayn An Arab Woman Speaks (fra Fedayn) 1973: Mamma Togni 1973: Guerra di popolo in Cile 1974: Porta e Belli contro il potere 1974: Non Si Paga! Non Si Paga! (Vi betaler ikke! Vi betaler ikke!) 1975 – Il Fanfani rapito 1976: La marijuana della mamma è la più bella 1977: Parliamo di donne 1977: Tutta casa, letto e chiesa (en serie på fem monologer) Il risveglio Una donna tutta sola La mamma fricchettona Medea 1977: l’Uomo incinto 1978: La storia della tigre (Tigerens historie) 1981: Clacson, trombette e pernacchi 1983: Coppia aperta, quasi spalancata Lo stupro 1983: Il candelaio 1984: Quasi per caso una donna: Elisabetta 1985: Manuale minimo dell'attore (Liten håndbok for teaterfolk) 1985: Hellequin, Harlekin, Arlecchino 1986: Abducting Francesca 1987: The First Miracle of the Infant Jesus 1989: Lettera dalla Cina 1989: The Story of Qu 1989: Il ricercato 1989: Il Papa e la strega 1990: Zitti! Stiamo precipitando! 1992: Settimo: ruba un po' meno no. 2 1993: Mamma! I sanculotti! 1994: Sesso? Grazie, tanto per gradire! 1995: Leonardo: The Flight, the Count and the Amours 1997: Il diavolo con le zinne 2003: The Two-Headed Anomaly 2009: Francis the Holy Jester 2014: La Figlia del Papa (roman) 2015: C'è un re pazzo in Danimarca

2016 - Razza di Zingaro (Gypsy Race)

Utgivelser i norsk oversettelse (utvalg)

?: Vi betaler ikke! Vi betaler ikke! (skuespill; originaltittel: Non si paga! Non si paga!) 1982: En anarkists tilfeldige død (originaltittel: Morte accidentale di un anarchico) – oversatt av Else Michelet 1992: Liten håndbok for teaterfolk

Priser (utvalg) 1997 – Nobelprisen i litteratur 1983 – Sonningprisen

Litteratur Erminia Artese. Dario Fo parla di Dario Fo. Cosenza, Lerici 1977 Anna Barsotti. Eduardo, Fo e l'attore-autore del Novecento. Roma, Bulzoni, 2007 Anna Barsotti, Eva Marinai (a cura di). Dario Fo e Franca Rame, una vita per l'arte, Corazzano (PI), Titivillus, 2011 Lanfranco Binni. Dario Fo. Firenze, La Nuova Italia 1977 Andrea Bisicchia. Invito alla lettura di Dario Fo. Milano, Mursia 2003 Concetta D'Angeli - Simone Soriani (a cura di). Coppia d'arte - Dario Fo e Franca Rame. Pisa, Plus, 2006 Giuseppina Manin (a cura di). Dario Fo - Il mondo secondo Fo. Conversazione con Giuseppina Manin. Parma, Ugo Guanda Editore, 2007 Claudio Meldolesi. Su un comico in rivolta. Roma, Bulzoni 1978 Marisa Pizza. Il gesto, la parola, l'azione. Roma, Bulzoni 1996 Paolo Puppa. Il teatro di Dario Fo. Venezia, Marsilio 1978 Antonio Scuderi. Dario Fo and Popular Performance. Legas 1998 Simone Soriani. Dario Fo. Dalla commedia al monologo (1959-1969). Corazzano (PI), Titivillus, 2007 Chiara Valentini. La storia di Dario Fo. Milano, Feltrinelli 1997

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Italienske dramatikere Kategori:Italienskspråklige forfattere Kategori:Italienske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur) Kategori:Personer fra provinsen Varese