Schlesien (schlesisk: Ślōnsk/Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp. Størsteparten av området ligger nå i Polen med mindre deler i Tsjekkia og Tyskland. Schlesien er særlig kjent for sin velutbygde industri og rike naturressurser, spesielt malm.
Navnet skriver seg trolig fra den østgermanske stammen kalt silinger, eller den vestslaviske stammen kalt ślężanere.
Etymologi thumb|Schlesien 1905 thumb|Skulptur av bjørn i stein på toppen av fjellet Slęża. Skulpturen stammer fra Lausitz-kulturen. I alle disse tilfellene er navnene relaterte til elven Ślęza og fjellet Ślęża, sørøst for den moderne byen Wrocław (Breslau) i det midterste og det nedre Schlesien. De fleste språkforskere betrakter derfor navnet som et hydronym. I noen tilfeller er det også betraktet som et av de mange urindoeuropeiske topografiske navnene i denne regionen.Zbigniew Babik: Najstarsza warstwa nazewnicza na ziemiach polskich w granicach średniowiecznej Słowiańszczyzny, Uniwersitas, Kraków, 2001.
Navnet Schlesien knyttes noen ganger til silingerne, en østgermansk stamme som opprinnelig kan ha vært en undergruppe av vandalene. Silingerne utvandret sørover fra Østersjøen i det 2. århundre langs elvene Elben, Oder og Wisła. Elven og navnet kan være oppkalt etter silingerne, som benyttet fjellet som et religiøst senter.Room, 2004, side 333Agricola and Germany, 1999, side 130, fotnoter til sidene 56-60
Navnet er også blitt knyttet til den vestslaviske stammen ślężanerne. Deres stammenavn var avledet av navnet på elven Ślęza eller fjellet Ślęża. Ifølge én teori stammer elvens og fjellets navn fra det gammelpolske ordet Ślagwa, som betyr «fuktighet» og refererer til klimaet i området.Jasienica, 2007, side 35
Forskere strides om hvem av disse to som ga opphav til navnet Schlesien, selv om det knyttes til elven og fjellet. Ślężanie kan ha vært et forvrengt østgermansk navn, som ble adoptert av den vestslaviske stammen, etter at silingerne forlot området på 400-tallet, i folkevandringstiden.
Enda en mulighet er at det var silingerne som lånte sitt stammenavn. Fjellet var et hellig sted for den forhistoriske Lausitzkulturen kanskje så tidlig som 1300 f.Kr.,Jasienica, 2007, side 35 lenge før de østgermanske silingerne ankom området. Fjellet omtales allerede av Klaudios Ptolemaios i det 1. århundre. Det kan derfor ha vært silingerne som adopterte et lokalt navn på fjellet eller elven, og ikke omvendt. Endelig har nærværet av sterke festningsverk mot vest og sør – og ikke mot nord og øst, fått enkelte til å postulere at Schlesien var befolket av et vestslavisk folk allerede fra 400-tallet.
Historie left|thumb|Schlesiens våpenskjold (1645) Før folkevandringstiden var området befolket av germanere. Senere bosatte slavere seg i området. Schlesien kom under de polske piastenes styre på 1000-tallet. De piastiske fyrstene oppmuntret til tysk innvandring for å styrke økonomien, noe som gjorde at befolkningssammensetningen med tiden kom til å bestå av et tysk flertall.
Schlesien kom under bøhmisk overhøyhet i 1335 og ble mot slutten av middelalderen en del av det tysk-romerske rike. Området kom i 1526 under de østerrikske habsburgerne. I 1742 ble Schlesien avstått til kong Fredrik den store av Preussen som følge av den østerrikske arvefølgekrig, og ble senere inndelt i de prøyssiske provinsene Niederschlesien (Nedre Schlesien) og Øvre Schlesien (Øvre Schlesien). Hovedstaden i Schlesien er Breslau (Wrocław).
Etter første verdenskrig ble Schlesien delt mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia. Tyskland beholdt Nedre Schlesien som i sin helhet var befolket av tyskere. I Øvre Schlesien (polsk: Górny Śląsk) bodde både tyskere og polakker, og provinsen ble derfor delt mellom Tyskland og Polen. Det området som var kjent som Mährisk Schlesien eller Østerriksk Schlesien, og som Østerrike hadde beholdt i 1742, tilfalt Tsjekkoslovakia. De nasjonale kampene blant de etniske gruppene i Øvre Schlesien foregikk frem til begynnelsen av 1920-tallet, og det ble dannet polske militser som forsøkte å løsrive området fra Tyskland og i sin tur tyske motmilitser som forsøkte å forhindre dette. Ved invasjonen av Polen 1939 ble den polske delen av Schlesien innlemmet i Tyskland.
Mot slutten av annen verdenskrig ble Schlesien okkupert av Sovjetunionen, og det meste som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, som erstatning for områdene Polen måtte avstå til Sovjetunionen i øst. Under invasjonen av Schlesien gjorde Den røde armé seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Den tyske sivilbefolkningen, som talte over 3 millioner, ble fratatt all fast eiendom og tvangsfordrevet vestover. Mange ble også drept eller deportert til sovjetiske fangeleirer.
Bortsett fra Görlitzområdet, som nå er en del av den tyske delstaten Sachsen, og Těšín-området, som nå ligger i det Nordøst-Tsjekkia, er mesteparten av Schlesien i dag en del av Polen.
Som følge av den lange sameksistensen mellom tyskere og polakker er den schlesiske befolkningen blandet, og har både tyske og polske røtter. Dette har også påvirket kulturen i Schlesien, og schlesiske autonomibevegelser har lang tradisjon. Schlesiske autonomister anser gjerne schlesierne som et eget folk, istedenfor som tyskere eller polakker. Ved nylige folketellinger i Polen erklærte 173 200 innbyggere sin nasjonalitet som schlesisk. Ruch Autonomii Śląska er et politisk parti i Schlesien som står i den autonomistiske tradisjonen og arbeider for at området skal bli uavhengig i rammen av et forent Europa.
Schlesien er i dag hovedsakelig bebodd av polakker, med tyske, tsjekkiske, ukrainske og moraviske minoriteter.
Administrativ inndeling før 1945
Fra 1818 til 1945 var Schlesien inndelt i tre provinser: Breslau, Liegnitz og Oppeln. Fra 1818 til 1820 fantes også provinsen Reichenbach og fra 1939 til 1945 provinsen Kattowitz. I 1939-1945 okkuperte tyskerne den polske delen av Schlesien (inkludert Katowice).
Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Breslau Bykommuner
Breslau Brieg Schweidnitz Waldenburg (Schles)
Landkommuner
Breslau Brieg Frankenstein i. Schles. Glatz Groß Wartenberg Guhrau Habelschwerdt Militsch Namslau Neumarkt Oels Ohlau Reichenbach (Eulengebirge) Schweidnitz Strehlen Trebnitz Waldenburg (Schles) Wohlau
Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Liegnitz Bykommuner
Glogau Görlitz Hirschberg i. Rsgb. Liegnitz
Landkommuner Bunzlau Fraustadt Freystadt i. Niederschles. Glogau Görlitz Goldberg Grünberg i. Schles. Hirschberg i. Rsgb. Hoyerswerda Jauer Landeshut i. Schles. Lauban Liegnitz Löwenberg i. Schles. Lüben Rothenburg (Ob. Laus.) Sprottau (sete: Sagan)
Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Kattowitz (polsk del av Øvre Schlesia under tysk okkupasjon i 1939-1945), denne provinsen inkluderte Schlesien og Lille-Polen Bykommuner
Beuthen O.S. Gleiwitz Hindenburg O.S. Königshütte (den polske delen av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Kattowitz (den polske delen av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Sosnowitz (det er ikke en del av Schlesia, men Dąbrowa-bassenget, som er en del av Lille-Polen (Małopolska), men tyskerne inkluderte det i provinsen Schlesien), Kielce voivodskap (provinsen) før krigen
Landkommuner
Bendsburg (det er ikke en del av Schlesia, men Dąbrowa-bassenget, som er en del av Lille-Polen, men tyskerne inkluderte det i Øvre Schlesien-regionen), Kielce voivodskap (provinsen) før krigen Beuthen-Tarnowitz [sete: Tarnowitz] (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Bielitz (dels en del av polsk Schlesien og dels Lille-Polen), dels Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen og dels Kraków voivodskap (provinsen) Kattowitz (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap før krigen Krenau (en del av Lille-Polen), Kraków voivodskap (provinsen) før krigen Ilkenau (en del av Lille-Polen), Kielce voivodskap (provinsen) før krigen Pleß (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Rybnik (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap (provinsen) før krigen Saybusch (en del av Lille-Polen), Kraków voivodskap (provinsen) før krigen Teschen (polsk del av Schlesien før krigen), polske Schlesiens voivodskap før krigen Tost-Gleiwitz [sete: Gleiwitz]
Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Oppeln Bykommuner
Neisse Oppeln Ratibor
Landkommuner
Blachstädt Cosel Falkenberg O.S. Groß Strehlitz Grottkau Guttentag Landkreis Kreuzburg O.S. Leobschütz Loben Neisse Neustadt O.S. Oppeln Ratibor Rosenberg O.S. Warthenau
Administrativ inndeling i dag Polen
Schlesiske voivodskap (halvparten av Schlesia og halvparten av Lille-Polen) Bykommuner Bielsko-Biała Bytom Chorzów Częstochowa Dąbrowa Górnicza Gliwice Jastrzębie-Zdrój Jaworzno Katowice Mysłowice Piekary Śląskie Ruda Śląska Rybnik Siemianowice Śląskie Sosnowiec Świętochłowice Tychy Zabrze Żory Landkommuner Będzin Bielsko-Biała Bieruń/Lędziny Cieszyn Częstochowa Gliwice Kłobuck Lubliniec Mikołów Myszków Pszczyna Racibórz Rybnik Tarnowskie Góry Wodzisław Śląski Zawiercie Żywiec
Opole-voivodskapet (den dekker Øvre og Nedre Schlesien, og en liten del av det ikke-Schlesiske landet Wieluń) Bykommuner
Opole
Landkommuner
Brzeg Głubczyce Kędzierzyn-Koźle Kluczbork Krapkowice Namysłów Nysa Olesno Opole Prudnik Strzelce Opolskie
Nederschlesiske voivodskap (inkluderer Nedre Schlesien og Lusatia, og et stykke av Kłodzko-regionen) Bykommuner Wrocław Jelenia Góra Legnica Wałbrzych
Landkommuner
Bolesławiec Dzierżoniów Głogow Góra Jawor Jelenia Góra Kamienna Góra Kłodzko Legnica Lubań Lubin Lwówek Milicz Oleśnica Oława Polkowice Strzelin Środa Świdnica Trzebnica Wałbrzych Wołów Wrocław Zgorzelec Ząbkowice Złotoryja
En del av Lubusz voivodskapet tilhører også Nedre Schlesien!
Tsjekkia (Moravisk Schlesien) Landkommuner
Okres Bruntál Okres Frýdek-Místek Okres Karviná Okres Nový Jičín Okres Opava Okres Ostrava-město
Tyskland (Nedre Schlesien, i delstaten Sachsen) Byer Görlitz Hoyerswerda
Landdistrikter Niederschlesischer Oberlausitzkreis Landkreis Kamenz (nordlige del)
Referanser
Litteratur Paweł Jasienica: Polska Piastów, Piast Poland, Munken, 2007 Anthony Richard Birley: Agricola and Germany, Oxford University Press, 1999, ISBN 0-19-283300-6 Adrian Room: Placenames of the World, McFarland 2004, ISBN 0786418141
Eksterne lenker http://www.deutsche-schutzgebiete.de/provinz_schlesien.htm (Provinz Schlesien)
Kategori:Tysklands historie