Eritrea, offisielt Staten Eritrea, er en stat på Afrikas Horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Sudan i nordvest, Etiopia i sør, Djibouti i sørøst og har en kystlinje mot Rødehavet som strekker seg over 1 347 km i øst, rett overfor Saudi-Arabia og Jemen. Dahlakøyene, som består av over 350 øyer, og flere av Hanishøyene er en del av Eritrea. Landets største by er hovedstaden Asmara.

Eritrea er medlem av FN, AU, IGAD og har observatørstatus i Den arabiske liga.

Med et areal på 117 600 km², er Eritrea en av Afrikas minste og yngste stater. Landet fikk sin selvstendighet fra Etiopia i 1993 etter en 30 år lang, blodig krig. På grunn av Eritreas strategiske plassering har landet ligget under flere fremmede makter. Landet utgjorde sammen med nord-Etiopia Kongeriket Aksum, fra tidlig på 100-tallet til dette riket kollapset på 900-tallet. Deretter, på 1100-tallet, vokste det fram et nytt kongerike, Medri Bahri, i høylandet rundt dagens hovedstad Asmara. På 1500-tallet kom lavlandet under kontroll av Det osmanske riket. Eritrea var styrt av flere forskjellige konger og keisere inntil Italia koloniserte landet og opprettet kolonien Eritrea. Kolonitiden varte fra 1890 til 1941, da britiske styrker tok over området. Eritrea inngikk i en føderasjon med Etiopia helt til landet vant selvstendighetskrigen og ble offisielt anerkjent som en stat 24. mai 1993.

Eritrea er et multi-etnisk land med ni anerkjente folkegrupper. Det er usikkert hvor mange innbyggere landet har og tall mellom 3,6 og 6,2 millioner blir oppgitt. Den dominerende folkegruppen er tigrinja-talende. Kristendom (hovedsakelig den eritreisk-ortodokse kirke) og islam er de to største religionene hver med nær halvparten av befolkningen.

Eritrea er (per 2006) et av de fattigste landene i verden, med en gjennomsnittlig årlig inntekt per innbygger på USD 200.https://openknowledge.worldbank.org/handle/10986/7952?locale-attribute=es

Etymologi Navnet Eritrea er en italiensk form for det greske navnet Ἐρυθραίᾱ (Erythraíā) som betyr rødt land. Navnet ble først formelt tatt i bruk i 1890 i form av Italiensk Eritrea (Colonia Eritrea).

Naturgeografi Med 117 600 km², om lag halvparten av Norges areal, er Eritrea verdens 99. største land. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser i sør til Etiopia, i nordvest til Sudan, i sørøst til Djibouti og en kystlinje i øst mot Rødehavet.

Det høyeste fjellet er Emba Soira (3018 moh.). Høylandet i nord er en del av det nordetiopiske platå (Det etiopiske høyland). Platået går her nesten helt ut til kysten mot Rødehavet. Langs den nordlige del av kysten er det en smal stripe sletteland før fjellene reiser seg nesten loddrett opp til platået. Utenfor kysten er det flere øyer, bl.a Dahlak-arkipelet og Hanishøyene og korallrev. Lavlandet i sør er en del av Danakilørkenen, som til dels ligger under havets nivå. Det er enkelte høyere partier i innlandet i sør.

Lavlandsområdene er svært varme, med en årstemperatur på over 30 °C, som tidvis kan stige opp til nesten 50 °C. I høylandet er klimaet mer moderat. I hovedstaden Asmara (2 320 moh.) er middeltemperaturen for hele året 16 °C, med svært små årstidsvariasjoner. I lavlandet er nedbøren ubetydelig, og det er nesten ingen vegetasjon. Asmara får 560 mm nedbør i året, mesteparten i juli-august. I lavlandet i øst er det treløs steppe- og ørkenvegetasjon. Høylandet har også steppevegetasjon som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I de lavere områdene mot Sudan vokser det tresavanne med akasiearter og områder med åpen skog med løvfelling i tørketiden.

Eritreas dyreliv minner mye om det vi finner i tilgrensende områder av Etiopia, men med et noe lavere artsantall og mangel på mange av de etiopiske endemiske artene. Blant de vanligste pattedyrene finnes gnagere, små kattedyr, sjakaler, vortesvin og gaseller. I tillegg forekommer det mer enn 500 fuglearter, bl.a struts, gribber, ørner, trapper, sandhøns, bietere og blåråker. Rødehavskysten har korallrev og forekomst av sjøkuen dugong og havskilpadder.

Demografi

Eritrea er et multi-etnisk land med en befolkning som av ulike kilder oppgis til mellom 3,6 millioner (2025) og 6,2 millioner. Myndighetene har ikke gjennomført folketelling siden uavhengigheten (1993) og antall innbyggere er usikkert. Omtrent 35 % av innbyggerne bor i byer og 48 % av innbyggerne under 20 år (2020). Landet er dominert av de tigrinja-talende samt tigre-folket.Woldemikael, T. M. (2003). Language, Education, and Public Policy in Eritrea. African Studies Review, 46(1), 117–136. https://doi.org/10.2307/1514983

Det er et av verdens fattigste land med 66 % av befolkningen under fattigdomsgrensen (tall fra 2010).Rena, R. (2009). Poverty in Eritrea: Challenges and implications for development. International Social Science Journal, 60(197‐198), 325-335. https://doi.org/10.1111/j.1468-2451.2010.01724.x Analfabetisme er utbredt. Nær halvparten av befolkningen er muslimer og halvparten er kristne (hovedsakelig den eritreisk-ortodokse kirke), opp mot 10 % tilhører øvrige religioner. Allerede omkring år 350 ble kristendommen statsreligion i det daværende kongeriket Aksum.

Under Eritreas lange uavhengighetskrig (1960-1991) forlot omkring 1 million innbyggere landet. «Nasjonaltjenesten», en tidsubestemt militærtjeneste for alle over 18 år, ble introdusert i 2002. Emigrasjon ble forbudt ved at ingen kunne gå ut av nasjonaltjenesten ved forlate landet. Etter 2000 har et stort antall innbyggere forlatt landet på grunn av vanskelig økonomi og et undertrykkende regime; mange har reist til nabolandene (Sudan og Etiopia) eller forsøkt å krysse Middelhavet for å komme seg til Europa. Siden omkring 2010 har Eritrea vært opphavsland til et av verdens største antall flyktninger og asylsøkere.

Historie Sammen med Nord-Somalia, Djibouti og Sudans Rødehavskyst, anses Eritrea som den mest sannsynlige lokaliseringen av landet kjent for de gamle egypterne som Punt (eller Ta Netjeru, «Guds Land»). Punterne hadde nære forbindelser med oldtidens Egypt i perioden med farao Sahura og dronning Hatshepsut.

D'mt var et kongedømme i Eritrea og nordlige Etiopia som eksisterte i det 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin hovedstad på Yeha, utviklet kongedømmet irrigiasjonssystemer, brukte ploger, dyrket hirse og lagde redskaper og våpen av jern. Etter D'mt-rikets fall i det 5. århundre f.Kr., kom platået til å bli dominert av mindre etterfølgende riker, helt til Kongeriket Aksum i det første århundre, var i stand til å gjenforene området.

Historien til Eritrea er knyttet til områdets strategiske beliggenhet ved Rødehavets strandsone, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1 000 km. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret fra Afrika. Fra andre siden av havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, slik som sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egyptere, briter og, i det 19. århundre, italienere. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra og med 1800-tallet.

I perioden etter åpningen av Suez-kanalen i 1869, da de europeiske stormaktene kjempet for territorium i Afrika og forsøkte å etablere stasjoner for sine skip, invaderte Italia Etiopia og okkuperte Eritrea. 1. januar 1890, ble Eritrea offisielt en koloni under Italia. I 1936 ble landet en provins av italiensk Øst-Afrika, sammen med Etiopia og Italiensk Somaliland. I 1941 hadde Eritrea rundt 760 000 innbyggere, inkludert 70 000 italienere. I 1941 stod slaget ved Keren, de britiske styrkene beseiret de italienske, utviste italienerne og britene tok over administrasjonen av landet. Britene fortsatte å administrere territoriet i henhold til et FN-mandat fram til 1951, da Eritrea ble forent med Etiopia i en løs føderasjon, som en følge av FNs resolusjon 390A (V), vedtatt i desember 1950. Ifølge FN-resolusjonen skulle Eritrea ha kontroll over egen innenrikspolitikk, sitt eget rettsapparat og administrative system, mens de føderale myndighetene (det vil si de etiopiske myndighetene) skulle ha kontroll over utenrikspolitikken, statsfinansene og forsvarspolitikken.

I realiteten ble det i årene som fulgte ført en gradvis prosess med å innlemme Eritrea i Etiopia. I 1959 ble det innført obligatorisk opplæring i amharisk, hovedspråket i Etiopia, i alle eritreiske skoler. I 1961 ble den eritreiske frigjøringsfront (ELF) dannet under ledelse av Hamid Idris Awate og startet et væpnet opprør. I 1962 ble Eritrea annektert og gjort til Etiopias 14. provins. Krigen kom til å vare helt til 1991, da de eritreiske opprørerne beseiret de etiopiske regjeringsstyrkene.

Etter en FN-overvåket folkeavstemning i Eritrea der det eritreiske folk med overveldende flertall stemte for uavhengighet, erklærte Eritrea sin uavhengighet og fikk internasjonal anerkjennelse i 1993.

Norge og Eritrea etablerte diplomatiske forbindelser den 14. mars 1994 og Norges ambassade i Asmara var aktiv fra 2003 til 2013.

Etter selvstendigheten har Eritrea deltatt i flere kriger, blant annet mot Jemen om Hanish-øyene i 1996. Eritrea mente at øyene var deres, siden opprørsgruppen EPLF hadde flere baser på øyene under frigjøringskrigen. I kolonitiden var øyene styrt av italienerne. Til tross for disse argumentene var det Jemen som fikk øyene.

I 1998 brøt det ut en to år lang krig med Etiopia om flere grensebyer, blant annet Badme. I 2000 skrev partene under en våpenhvileavtale, og FN sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles i landet. Krigen krevde 70 000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen.

Politikk

thumb|Isaias Afewerki har vært president siden 1993. Eritrea styres av Peoples Front for Democracy and Justice (PFDJ). Nasjonale valg har flere ganger blitt tillyst, men hver gang avlyst "av hensyn til rikets sikkerhet". All makt i landet ligger hos presidenten og lederen av det styrende partiet, PFDJ, Isaias Afewerki. Opposisjonelle fengsles og tortureres, og det finnes ingen frie media.Torture in Eritrea (PDF), Amnesty Uavhengige media har vært ulovlig i landet siden 2001, og alle typer media er kontrollert av myndighetene og underlagt streng sensur.Keita, Mohamed: Sub-Saharan Africa censors Mideast protests, CPJ Blog

Menneskerettigheter Eritrea har fengselsstraff inntil 7 år for homofili.

Reportere uten grenser rangerte i 2010 Eritrea på 178.-plass av 178 land etter pressefrihet, den laveste mulige rangeringen, og under det totalitære Nord-Korea.Europe falls from its pedestal, no respite in the dictatorships , Press Freedom Index 2010, Reporters without borders Ifølge BBC er Eritrea det eneste landet i Afrika uten uavhengige, privateide media.Eritrea profile, BBC 10. august 2011 Ifølge Reportere uten grenser finnes det ingen utenlandske korrespondenter i Asmara, mens eritreiske media gjør «ingenting annet enn å videreformidle regimets krigerske og ultranasjonalistiske framstilling».World Report - Eritrea , Rsf.org 21. august 2011

Grunnlov I mars 1994 etablerte den provisoriske regjeringen i Eritrea en grunnlovskommisjon. Arbeidet resulterte i en grunnlov som ble innført i 1997, ett år senere enn planlagt. Selv om grunnloven har blitt ratifisert, har det ennå ikke fullt implementert, og generelle valg har ikke blitt holdt, til tross for ratifikasjon av en valglov i 2002.

Nasjonalforsamlingen