Hartvig Nissens skole, oftest kalt «Nissen», er en videregående skole i Oslo og Norges eldste videregående skole for jenter. Skolen ble etablert i 1849 av Hartvig Nissen som en progressiv privat pikeskole, og het opprinnelig Nissens Pikeskole. Den tidligere pikeskolen har vært åpen for alle kjønn siden 1955.
Nissens idé for skolen var at jenter burde ha samme rett til undervisning som gutter, en ny og radikal tanke i 1849. Skolen etablerte seg fra midten av 1800-tallet som den ledende pikeskolen i Norge, med elever fra borgerskapet i hele østlandsområdet, og ble en pionér i jenters og kvinners utdanning på alle nivåer. Helt fra 1861 tilbød skolen høyere utdanning for kvinner gjennom sitt eget seminar. Skolen var den første høyere skolen for jenter og den første høyere utdanningsinstitusjonen for kvinner i Norge – til og med foran Universitetet – og fikk betydning langt utover det pedagogiske.
Nissen trakk seg ut og ble etterfulgt av Bernhard Cathrinus Pauss i 1872. I 1899 flyttet Pauss skolen fra Kvadraturen til Niels Juels gate, og etablerte dermed skolen der den ligger idag. Han ble dermed skolens andre grunnlegger. Pauss etablerte Norges første middelskole for jenter og Norges første jentegymnas. Skolen tilbød etterhvert et komplett utdanningsløp fra barnehage til lærerskole, eller som skolen skrev: «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar». Skolen i Niels Juels gate gjenåpnet i 2025 etter en omfattende renovering, og beskrives ofte som Oslos vakreste skolebygg.
I kraft av å være den viktigste utdanningsinstitusjonen for jenter og kvinner ble skolen et tidlig samlingspunkt for kvinnesaksbevegelsen, og bidro sterkt til etableringen av bevegelsen. Mange av lærerne ved Nissens Pikeskole var offentlig kjente personer, og miljøet rundt skolen stod sentralt i etableringen av Diskusjonsforeningen Skuld og Norsk Kvinnesaksforening i 1880-årene.Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 33), Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
Fra 1903 hadde Nissens Pikeskole og naboskolen Frogner skole felles eiere. De daværende eierne Thorvald Prebensen og Theodor Haagaas solgte begge skolene til kommunen i 1918. Senere overtok skolen også nabobygningen til tidligere Frogner skole og Haagaas skole. I 1955 kunne Nissens Pikeskole ønske flere hundre jenter og fire modige gutter velkommen, og skolen endret gradvis karakter fra pikeskole til fellesskole for alle kjønn; «pikeskole» ble endret til «skole» i navnet i 1957. Nissen er Oslos nest eldste videregående skole etter den gamle gutteskolen Oslo katedralskole, som åpnet opp for jenter i 1902, og har i hele sin historie vært kjent som en av byens mest respekterte skoler. Skolen var den første med elevråd og den første med musikk- og dramalinjer, som ble en viktig skuespillerutdanning. Skolen er internasjonalt kjent fra dramaserien Skam. Den da ganske nye progressive pikeskolen dukker også opp i Henrik Ibsens skuespill Kjærlighedens Komedie fra 1862.
Historie Undervisning for jenter (1849)
Skolen ble grunnlagt av Hartvig Nissen som Nissens Pigeskole 1. september 1849, seks år etter opprettelsen av Nissens Latin- og Realskole, og var opprinnelig en privat pikeskole. Nissens grunnleggende idé for skolen var at jenter og gutter i størst mulig grad burde ha lik skolegang, i stedet for at jentene bare ble undervist i bibellesning og søm. Hartvig Nissen har blitt beskrevet som Norges største skolemann gjennom tidene, og spilte på 1800-tallet en avgjørende rolle i overgangen fra en gammeldags puggeskole fokusert på kristendomskunnskap og latin, til en mer moderne og pedagogisk skole med større plass for nye fag og moderne språk. Nissen var i sin skolegjerning motivert av allmennhumane prinsipper. Han var den første som innførte gammelnorsk som gymnasfag.Helge Ytrehus: «Kunnskap gir makt», Norsk kulturhistorie bind 4 (s. 191), Oslo 1984, ISBN 82-03-11210-2 Nissen var både grunnlegger og leder av skoler, og sentral skolebyråkrat.Per Braseth, Hartvig Nissen: skole- og samfunnsreformator, Snøfugl, 2015 Nissens Pikeskole var derfor fra starten en progressiv reformskole, og radikal både i sin idé om lik skolegang for jenter og gutter og i sine pedagogiske reformer.
mini|Gamle Nissens Pikeskole på 1800-tallet. I toppetasjen bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer/eier B.C. Pauss og førstelærerinne Henriette Pauss med familie. Skolen dukker opp i Ibsen-skuespillet Kjærlighedens Komedie (1862)
Nissens Pikeskole etablerte seg raskt som den mest ansette pikeskolen i landet, med elever fra hele Østlandet. Ettersom skolen var en privatskole i Christiania tilhørte elevene frem til godt ut på 1900-tallet nesten utelukkende borgerskapet. Det var den første høyere skolen for jenter i Norge, den første skolen i Norge som tilbød middelskoleeksamen for jenter, landets første jentegymnas og den første institusjonen i Norge som tilbød høyere utdannelse for kvinner – og frem til Universitetet åpnet sine dører for kvinner i 1882 også den eneste – gjennom sin egen lærerskole, etterhvert kalt Kristiania lærerskole. Selv om det var en velrenommert skole, ble det til langt ut i 1870-årene ansett som nødvendig at voksne damer skiftet på å være til stede som anstand i timene.
Hartvig Nissen var skolens eneste eier og bestyrer til 1865. Da Nissen ble ekspedisjonssjef for skolevesenet i 1865 ble Johan Carl Keyser og Einar Lyche medbestyrere og medeiere i Nissens Pikeskole, og forestod i stor grad den daglige ledelsen av skolen. Samme år begynte den nyutdannede teologen Bernhard Pauss som lærer ved skolen, og i 1872 etterfulgte Pauss Hartvig Nissen som skolens tredje bestyrer og medeier. Dette «triumviratet» styrte skolen til 1897/1898, da Bernhard Pauss og Andreas Martin Corneliussen sammen overtok skolen. Fra 1900 eide Bernhard Pauss skolen alene, før den noen år senere ble solgt til eierne av Frogner skole (Thorvald Prebensen og Pauss' svigersønn Theodor Haagaas), som eide skolen til kommunen overtok i 1918. Stillingen som skolens førstelærerinne eller «kvinnelige bestyrer» ble innehatt av Hartvig Nissens svigerinne Kaja Aas i perioden 1849–65, av Augusta Hagerup i perioden 1865–85 og av bestyrer Bernhard Pauss' ektefelle Henriette Pauss i perioden 1885–1909. Henriette Pauss ble i 1907 Norges første kvinnelige redaktør for en landsdekkende publikasjon som ikke var myntet spesielt på kvinnespørsmål.
Norges første kvinnelige fjellklatrer, Therese Bertheau, var elev ved Nissens Pikeskole. Hun har beskrevet skolens senere førstelærerinne Henriette Pauss (født Wegner) som sin yndlingslærer; Henriette Pauss underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine. Bertheau ble i 1880 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole med fagene engelsk og fransk. I en bok om skolen omtales hun som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid».
Skolen holdt opprinnelig til i Rosenkrantz' gate 7. I 1860 flyttet skolen til en ny bygning i Øvre Vollgate 15, siden kjent som Gamle Nissens Pikeskole, som er markert med blått skilt. I toppleiligheten bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer Bernhard Pauss og førstelærerinne Henriette Pauss med familie.
Lærerskolen ved Nissens Pikeskole (1860)
Lærerskolen ved Nissens Pikeskole var Norges første høyere utdanningsinstitusjon for kvinner, og også den eneste frem til åpningen av universitetet for kvinner i 1882.
Lærerskolen kan i en viss grad føres tilbake til skolens første år, da Hartvig Nissen rekrutterte unge lærerinner til skolen. Sammen med svigerinnen Kaja Aas valgte han ut evnerike elever som ønsket å bli lærerinner, og laget et undervisningsopplegg for dem. De fikk studere teori og samtidig undervise ved pikeskolen.
I 1860 ble det etablert et eget lærerseminar ved Nissens Pikeskole: Den med Nissens Pigeskole forbundne høiere Skole for Voxne unge Piger eller Nissens Pigeskole for Voxne, også kalt Guvernanteskolen. Denne utdannelsen skulle delvis gi allmenndannelse og delvis være utdanning av kommende lærerinner. Etter at Stortinget i 1890 vedtok en ny lov om lærerseminarer etablerte bestyrer ved Nissens Pikeskole Bernhard Pauss i september 1891 et toårig privat seminar med undervisningsplan i samsvar med de offentlige seminarene: Nissens Pigeskoles Seminarium. Det skiftet navn til Kristiania Privatseminar i 1900 og til Kristiania Lærerskole i 1903.
Middelskoleeksamen for jenter (1877)
thumb|Cecilie Thoresen var elev ved det første middelskolekurset for kvinner, som startet opp ved Nissens Pikeskole i 1878. Etter eksamen i 1879 fortsatte hun kampen for å få ta examen artium og studere ved universitetet. Skolens tre bestyrere B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche la i 1877 frem lovforslaget om middelskoleeksamen for jenter, som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner. Blant elevene på det første middelskolekurset som startet opp i 1878 var Cecilie Thoresen og Anna Bugge. I Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no». Middelskoleeksamen oppfylte de teoretiske kravene til lærereksamen og var den høyeste utdannelsen kvinner kunne oppnå i Norge på den tiden. Etter å ha tatt middelskoleeksamen ved Nissens Pikeskole i 1879 fortsatte Thoresen kampen for å ta examen artium, en eksamen kvinner fikk adgang til i 1882. Thoresen var sammen med venninnen fra Nissens Pikeskole, Anna Bugge, sentral i etableringen av Diskusjonsforeningen Skuld, forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. En rekke av foreningens grunnleggere og tidlige ledere var lærere og/eller tidligere elever ved Nissens Pikeskole. Skolen ble beskrevet i en debatt i det britiske parlamentet i 1907 som «pionéren blant høyere skoler for jenter i Norge».Sessional Papers, vol. 22, s. 69, H.M. Stationery Office/House of Commons, 1907
Examen artium for jenter (1887)
Høsten 1887 etablerte Nissens Pikeskole etter initiativ fra bestyrer Bernhard Pauss også en artiumsklasse for kvinner. Klassen hadde ti elever, seks gikk opp til examen artium som privatister og fem bestod. På grunn av svak etterspørsel ble det ikke startet en ny klasse. Pauss tok i samarbeid med to andre pikeskoler (Berle og Olaf Berg) i 1900 initiativ til et fellesgymnas, der skolene samarbeidet om undervisningen og tok ansvar for ett årskull hver. Nissens Pikeskole startet opp med 26 artiumselever i 1901 og 14 – blant dem Pauss' datter Karoline Louise – tok examen artium som privatister i 1904. Dette prosjektet opphørte i 1905 på grunn av sviktende etterspørsel. I 1920 åpnet Nissens Pikeskoles gymnasium som det første og eneste eksamensberettigede pikegymnas i Norge, og siden ble skolen en ren høyere skole, etterhvert kun gymnas.
Skolen flytter til Niels Juels gate (1899)
De fleste av skolens elever bodde frem til 1880-årene i sentrum, men etter byutvidelsen i 1878 begynte de bedrestilte familiene å flytte ut til Frogner–Homansbyen-området lenger vest. Skolens bygning i Øvre Vollgate hadde også blitt for liten for den stadig mer omfattende virksomheten. Bestyrer Bernhard Pauss bestemte derfor å flytte skolen. Han kjøpte en eiendom i Niels Juels gate 56 og fikk Hartvig Nissens sønn, arkitekt Henrik Nissen, til å tegne en ny skolebygning. Den nye skolebygningen – Nye Nissens Pikeskole – stod ferdig i 1899 og skolen flyttet da til Niels Juels gate, der den fortsatt ligger. Pauss etablerte skolen der den ligger idag og ble dermed skolens andre grunnlegger.
«Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar» (1900)