thumb|right|En side (i gråtoner) fra Aneirins bok som viser den første delen av teksten som er lagt til av Skriver B. Y Gododdin (uttales //) er et middelalderdikt som består av en rekke elegier (klagedikt) til mennene fra det britonske kongedømmet Gododdin og deres allierte som, i henhold til konvensjonell fortolkning, døde i kamp mot anglere fra kongedømmene Deira og Bernicia på et sted kalt Catraeth.
Bakgrunn for diktet Det er generell enighet blant forskere at slaget som diktet minnes ville ha skjedd en gang rundt år 600 (skjønt datoen diskuteres fortsatt). Noen forskere har kommet fram til at diktet ble komponert i sørlige Skottland kort tid etter slaget, men andre mener at det har sin opprinnelse i Wales på 800- eller 900-tallet. Om det er fra 800-tallet er det ett av de tidligste dikt som er skrevet i en form av walisisk og det eldste bevarte dikt fra Skottland. Diktet er tradisjonelt tilskrevet skalden Aneirin og ble bevart i et manuskript kalt Boken til Aneirin som i dag er i et bibliotek i Cardiff.
Kongedømmet Gododdin, kjent i romerske tider som Votadini, holdt områder i det som i dag er sørøstlige Skottland, befolket av en stamme som talte et brytoniske språk. Diktet forteller om hvordan en styrke på 300 utvalgte krigere ble samlet, noen så langt unna som Piktland i nord og Gwynedd i sør. Etter et år i gilde ved Din Eidyn, dagens Edinburgh, angrep de Catraeth, et sted som antagelig er dagens Catterick i North Yorkshire. Etter flere dager med kamp mot overveldende odds var det til slutt kun kriger som kom tilbake i live. En annen versjon var det 363 krigere og tre som kom tilbake. Diktet er tilsvarende i etos (kulturelt særpreg) til heroisk diktning i henhold til helter som kjemper for æren alene, skjønt diktet er ikke fortellende.
Diktet er kjent fra et manuskript som er datert fra andre halvpart av 1200-tallet, delvis skrevet i mellomwalisisk rent ortografisk og delvis i gammelwalisisk. Om det er datert til slutten av 500-tallet vil det opprinnelig ha vært komponert i et kumbrisk språk, beslektet til gammelwalisisk språk, også kalt for «arkaisk ny-brytonisk». Manuskriptet inneholder flere vers som ikke har noen forbindelse med Gododdin og er derfor betraktet som innskudd. Et vers i Y Gododdin nevner kong Arthur, noe som har fått stor betydning ved å være den eldste kjent referanse til sagnhelten om det er riktig at verset kan dateres til slutten av 500-tallet eller tidlig på 600-tallet.
Aneirins bok Manuskript Det er kun et tidlig manuskript av Y Gododdin, antatt å dateres fra den andre halvparten av 1200-tallet; Boken til Aneirin. Det er i dag en akseptert oppfatning at dette manuskriptet er arbeidet til to skrivere, kjent som «Skriver A» og «Skriver B». Skriver A skrev ned 88 vers av diktetManuskriptet atskiller de ulike versene ved å benytte en stor initial, men deler ikke teksten inn i linjer. Det opplegget som benyttes av de fleste redaktører følger den praksis som ble innført av Ifor Williams i hans utgave av 1938., deretter etterlot han en blank side før han skrev ned fire relaterte dikt kjent som Gorchanau.Klar, O Hehir & Sweetser er av den betraktning at det var en tredje skriver som de kaller for «Skriver C» som skrev ned teksten i Gorchanau. Dette synet har blitt bestridt av Huws, som hevder at disse ble skrevet ned av Skriver A, se Huws, sidene 34, 48 Denne skriver skrev ned sin tekst i en mellomwalisisk ortografi. Skriver B la til tekst senere, og hadde tilsynelatende tilgang til et tidligere manuskript ettersom den teksten som denne teksten er i gammelwalisisk ortografi. Skriver B skrev 35 vers, noen av disse var varianter av vers tidligere gitt av Skriver A mens andre var selvstendige. Det siste verset er ufullstendig og det er tre folioer, blad, som mangler fra slutten av manuskriptet, og således er noe materiale beviselig gått tapt.Jarman, p.xiv
Det er forskjeller innenfor materialet gitt av Skriver B. De første 23 versene av Bs materiale viser tegn på delvis modernisering av ortografien mens de gjenværende viser en mer bibeholdelse av gammewalisiske egenskaper. Dette kan være at Skriver B begynte med delvis modernisering av ortografien mens han kopierte versene, men gikk etter en tid trett av dette og skrev av den gjenværende versene slik de var i de eldre manuskriptet. Forskeren Isaac har foreslått at Skriver B benyttet to kilder, kalt B1 og B2.Koch, p. Lxvi Om dette er korrekt vil det bety at Aneirins bok har sin opprinnelse i tre kilder.
Diktet thumb|275px|right|Edinburgh Castle sett fra Princes Street. En gang rundt år 600 kan dette ha vært stedet for Mynyddog Mwynfawrs hall, hvor krigerne hadde gilde før de dro i kamp. Versene som gjør diktet til hva det erO Hehir er av den betraktning at Y Gododdin er bedre forstått som en samling av ulike vers bestående av beslektede emner. Se O Hehir, side 66 er en rekke elegier eller klagesanger for krigere som falt i et slag mot en betydelig overlegen hær. Noen av versene refererer til hele hærskaren, andre samler seg om de enkelte helter. De forteller om hvordan kongen av Gododdin, Mynyddog Mwynfawr, samlet krigere fra flere britoniske kongedømmer og ga dem et storslått gilde for et helt år med festing og drikking av mjød i hans haller ved Din Eidyn før de dro på et hærtokt hvor bortimot de alle ble drept i kamp mot overlegne overmakt. I et vers er det sagt at det fienden besto av 100 000, i et annet at det var 180 for hver av Gododdins krigere.
Diktet er basert på et fast antall stavelser, skjønt det er en del uregelmessigheter som kan forklares med moderniseringen av språket i løpet av en muntlig videreføring av diktet til det ble skrevet ned. Det benytter rim, både enderim og indre rim, og noe er også med allitterasjon (enderim). Et antall vers kan åpne med de samme ordene, eksempelvis «Gwyr a aeth gatraeth gan wawr» («Mennene gikk til Catraeth ved gryningen»).
Samlingen synes å ha blitt sammen fra minst to forskjellige versjoner: i henhold til noen vers var det 300 menn fra Gododdin, og kun en mann, Cynon fab Clytno, overlevde; i andre vers var det 363 krigere og tre som overlevde, i tillegg til poeten som øyensynlig ikke ville ha blitt telt som en av krigerne (norrøne skalder deltok derimot aktivt i slag, da gjerne så nær kongen som mulig for å være øyenvitner). Navnene på omtrent 80 av krigerne blir navngitt i diktet.Navnene er listet hos Jarman, pp. xxx-xxxi
Aneirins bok begynner med introduksjonen Hwn yw e gododin. aneirin ae cant («Dette er gododdinene; Aneirin sang den»). Det første verset kan være resitatorens prolog, komponert etter Aneirins død:
Original walisisk yg gwyd cant en aryal en emwyt: ... Er pan want maws mur trin, er pan aeth daear ar Aneirin, nu neut ysgaras nat a Gododin.Engelsk Gododdin, I make claim on thy behalf In the presence of the throng boldly in the court: ... Since the gentle one, the wall of battle, was slain, Since earth covered Aneirin, Poetry is now parted from the Gododdin.Norsk Gododdin, jeg krever på deres vegne I nærvær av hoffets ivrige trengsel: Etter at den edle, stridens vegger, ble drept, Siden jorden har dekket Aneirin Diktningen er nå atskilt fra gododdinene.Jarman, side 2. Oversettelsen til norsk er gjort av Wikipedia for Wikipedia
Det andre verset priser en individuell helt:
Engelsk In might a man, a youth in years, Of boisterous valour, Swift long-mane d steeds Under the thigh of a handsome youth ... Quicker to a field of blood Than to a wedding Quicker to the ravens' feast Than to a burial, A beloved friend was Ywain, It is wrong that he is beneath a cairn. It is a sad wonder to me in what land Marro's only son was slain.Norsk En mektig mann, ung av år Av larmende mot, Raske, langmanket ganger Under lårene til en kjekk ungdom... Raskere til blodets mark Enn til bryllup Raskere til ravnenes gilde, Enn til gravferd, En elsket venn var Ywain, Det er galt at han er under en gravrøys Det er trist jeg undres i hvilket land Marros eneste sønn ble drept.Jarman, side 2. Jarman forbedrer «dan vrein» / «under ravnene» gitt i manuskriptet til «dan vein» / «under steinene», det vil si «under en cairn». En cairn er en gravrøys man samlet over en grav. Dette verset er et av de mest kjente delene av diktet, men er betraktet av de fleste forfattere til å være et senere tillegg på grunnlag av et rim som ville ha vært en umulighet i primitivt walisisk. Verset nevner ikke «Gododdin» eller «Catraeth».
Et vers lovpriser hele hæren, eksempelvis nummer 13:
Engelsk Men went to Catraeth at morn Their high spirits lessened their life-span They drank mead, gold and sweet, ensnaring; For a year the minstrels were merry. Red their swords, let the blade s remain Uncleansed, white shields and four-sided spearheads, Before Mynyddog Mwynfawr's men.Norsk Menn dro mot Catraeth ved gryningen Deres fyrighet minsket deres liv De drakk mjød, gyllen og søt, trollbunden; For et år var sangene lystige Røde var deres sverd, la eggene bli Urenset, hvite skjold og spisse spyd For Mynyddog Mwynfawrs menn.Clancy, side 36
Mjød er nevnt i flere av versene, noen ganger med hentydningen til at det er forbundet til deres død. Det førte til at en del redaktører av versene på 1800-tallet trakk den slutning at krigerne gikk i kamp drukne.Denne oppfatningen går tilbake til minst Turner i 1803 Imidlertid har Williams forklart at «mjød» her hadde en overført betydning og sto for alt krigerne mottok fra deres herre. Som motytelse var de forventet å «betale deres mjød» ved å være lojale til deres herre inntil døden. En tilsvarende sammenheng finnes i angelsaksisk poesi.Williams 1938, sidene xlviii-xlvix. Heltene som feires i diktet er ridende, og det er mange referanser til hester i diktet. Det er referanser til spyd, sverd og skjold, og til bruken av rustning (llurug, fra de latinske lorica).Williams 1938, sidene lxii-lxiii. Det er flere referanser som indikerer at de var kristne, eller at dikteren var kristen, eksempelvis «botsøving» og «alter» mens fienden ble beskrevet som «hedninger». Flere av disse trekkene kan bli sett i vers 33:
Engelsk Men went to Catraeth with a war-cry, Speedy steeds and dark armour and shields, Spear-shafts held high and spear-points sharp-edged, And glittering coats-of-mail and swords, He led the way, he thrust through armies, Five companies fell before his blades. Rhufawn His gave gold to the altar, And a rich reward to the minstrel.Norsk Menn dro til Catraeth med krigsrop, Raske gangere og mørk rustning og skjold, Spydene holdt høyt og spydspissene kvasse, Og glinsende ringbrynjer og sverd, Han ledet vegen, han angrep hærene, Fem besetninger falt for hans sverd. Rhufawn His ga gull til alteret Og rik lønn for lovsangen.Clancy 1970, side 44.
D. Simon Evans har foreslått at de fleste, om enn ikke alle, referansene som peker mot kristendom er senere tillegg.Evans 1977, side 44 Forskeren Short har kommentert at «Mange av verdiene i Gododdin er uttrykkelige hedenske. Når, for eksempel, vi leser at en kriger er i forfølgelse ... var nådeløs til hans blod dryppet... eller hører en mann priset for hans grusomhet, da vet vi at dette er en verden hvor kristne dyder om medlidenhet og nåde ikke ble høyt verdsatt».Short, side 10.
Det blir gitt mange personnavn, men kun to finnes gjentatt og nedtegnet i andre kilder. En av krigerne var Cynon fab Clytno som Williams har identifisert med Cynon fab Clydno Eidin som er nevnt i eldre stamtavler.Williams, side 175. Det andre personnavnet som finnes i andre kilder er Arthur. Om omtalen av Arthur danner del av det opprinnelige diktet vil det være den eldste og tidligste referansen til Arthur som et mønster på tapperhet.Jarman i hans utgave fra 1988 lister versene som en mulig innskyting. Koch i hans studie fra 1997 betrakter verset som sannsynligvis arkaisk, og til før 638. Innenfor verset er referansen til Arthur bevist med rim. Se Koch, sidene 147-148. I vers 99 priser poeten en av krigerne, Gwawrddur:
Engelsk He fed black ravens on the rampart of a fortress Though he was no Arthur