Ludwig Philipp Albert Schweitzer (1875–1965) var en elsassisk lege, protestantisk teolog, orgelkunstner, musikkforsker og filosof.
Han fikk Goethe-prisen i 1928, Friedenspreis des Deutschen Buchhandels i 1951 og Nobels fredspris i 1953 for året 1952. Dessuten har han mottatt Pour le Mérite og er æresborger av Frankfurt am Main.
Bakgrunn Albert Schweitzer tilhørte en alemannisk-elsassisk familie og studerte teologi og filosofi ved universitetet i Strassburg og orgelspill i Paris hos Charles-Marie Widor. Han tok doktorgraden i filosofi i 1899 med en avhandling om Kants religionsfilosofi. To år senere tok han doktorgraden i teologi. Avhandlingen ble publisert i 1906 som Kritische Darstellung unterschiedlicher neuerer historischer Abendmahlsauffassungen og igjen i 1913 under den bedre kjente tittelen Geschichte der Leben-Jesu-Forschung.
Etter studiene arbeidet han som dosent i teologi ved universitetet i Strassburg og prestevikar ved St. Nikolai-kirken. Han skrev en biografi på fransk om Johann Sebastian Bach i 1905 og skrev denne på nytt i 1908 på morsmålet tysk.
Arbeid som lege i Afrika og arbeid mot atomopprustning I 1909 begynte Schweitzer å studere medisin for å arbeide som misjonslege Fransk Kongos nye administrasjonsområde Gabon. Han tok den medisinske doktorgraden med avhandlingen Die psychiatrische Beurteilung Jesu: Darstellung und Kritik, som i likhet med hans teologiske doktorgradsavhandling imøtegår forsøk fra samtidige på å forstå Jesu liv i et psykiatrisk perspektiv.
I 1913 grunnla Albert Schweitzer et hospital i Lambaréné. Under første verdenskrig ble han og hans kone Helene Schweitzer-Bresslau tidvis internert, først i Afrika, senere i Bordeaux og St. Rémy de Provence. Under interneringen arbeidet han med sin ærefrykt for livet-etikk. I 1918 reiste han tilbake til Elsass og ble igjen prestevikar og assistentlege ved et sykehus i Strasbourg. Da Elsass ble fransk ble han fransk statsborger.
Med hjelp fra den svenske biskopen Nathan Söderblom kunne han fra 1920 også holde foredrag om sin etikk i Sverige. Han var også organist og livnærte seg med konserter, samtidig som han tjente penger til å reise tilbake til Afrika og for å bygge et urskogsykehus. I 1924 reiste han igjen til Afrika. Han ble mest kjent for sin bok Mellom vann og urskog, som han skrev på kort tid i 1921. I sin tale ved Goethes 100 års dødsdag i 1932 advarte han mot nasjonalsosialismen.
Da Schweitzer mottok Nobels fredspris advarte han også mot, av alle forbrytelser i verdenshistorien, å bare laste tyskerne og nasjonalsosialismen og fremstille nasjonalsosialismen som «unik». Han krevde at alle voldshandlinger til alle tider og av alle folk måtte fordømmes likt. Schweitzer aksepterte æredsmedlemsskap i Unitarian Church of the Larger Fellowship og var sympatisk innstillet overfor unitarismen, men regnet seg ikke som unitar, en motstander av atomforsøk og atomvåpen, og holdt flere taler mot atomopprustning i norsk radio. Hans taler ble offentliggjort i boken Frieden oder Atomkrieg.
Familie Schweitzers kusine Anne-Marie var mor til den franske filosofen Jean-Paul Sartre. Hans grandnevø Louis Schweitzer var styreformann for det franske bilkonsernet Renault frem til 2005.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Tyske organister Kategori:Tyske leger Kategori:Tyske filosofer Kategori:Franske filosofer Kategori:Tyske lutherske teologer Kategori:franske lutherske prester Kategori:franske misjonærer Kategori:lutherske misjonærer Kategori:misjonærer i Gabon Kategori:Franske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (fred) Kategori:Antroposofer Kategori:Bachforskere Kategori:Pour le Mérite Kategori:Pasifister Kategori:Order of Merit Kategori:Personer fra Kaysersberg Vignoble Kategori:Friedenspreis des Deutschen Buchhandels Kategori:Miljøfilosofer