Rudolf Vrba (født Walter Rosenberg; 1924–2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var en av fem jøder som under andre verdenskrig klarte å rømme fra Auschwitz. Vrba fortalte, særlig i form Vrba-Wetzler-rapporten, omverdenen om massemordet som pågikk der.
Vrba ble i juni 1942 deportert fra Republikken Slovakia til Auschwitz. Sammen med Alfréd Wetzler (1918–1988) klarte han i april 1944 å flykte fra leiren, og over grensen til Slovakia. Der utarbeidet de den første utførlige rapporten fra utryddelsesleiren. På denne tiden pågikk holocaust i Ungarn for fullt, og Auschwitz var inne i sin dødeligste fase med opp mot 10 000 drepte daglig.
Opplysninger fra rapporten ble formidlet til jødiske ledere i Ungarn og via Sveits til de allierte. Jødiske ledere ba de allierte om å bombe Auschwitz og jernbanelinjen fra Ungarn. Deler av rapporten ble offentliggjort i sveitsiske aviser, av BBC og i New York Times i slutten av juni 1944 og en kortversjon av rapporten kom til utenriksdepartementet i London 4. juli. Rapporten bidro til at transportene av jøder fra Ungarn til Auschwitz ble stanset i juli 1944. Vrba mente at det var lite og langsom respons på Vrba-Wetzler-rapporten og at langt flere kunne vært reddet. Vrba vitnet ved flere rettssaker etter andre verdenskrig. Flukten ble i 2021 fremstilt i en slovakisk spillefilm.
Vrba ble etter krigen professor i farmakologi ved University of British Columbia.
Bakgrunn miniatyr|Vrba (som Walter Rosenberg) nummer fire fra venstre i forreste rekke, på skole i Bratislava omkring 1935. Vrba ble født Walter Rosenberg den 11. september 1924 i Topoľčany i Tsjekkoslovakia (fra 1993 i Slovakia) som barn av Helena Rosenberg (født Gruenfeldová) og Elias Rosenberg.Vrba, Rudolf (2002) . I Escaped from Auschwitz. Fort Lee, NJ: Barricade Books. ISBN 9-78-1569-802328 Faren var sagbrukseier.Bartrop, P. R., & Dickerman, M. (Eds.). (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection. ABC-CLIO, s. 681. Hans morfar, Bernat Grünfeld, ble drept i Majdanek.Vrba, Rudolf (1998). "The Preparations For The Holocaust In Hungary: An Eyewitness Account". I Braham, Randolph L.; Miller, Scott (red.) The Nazis' Last Victims: The Holocaust in Hungary. Detroit: Wayne State University Press. pp. 50–102. ISBN 0-8143-2737-0.
Jødiske slovaker ble utsatt for forfølgelse straks Republikken Slovakia var opprettet i mars 1939.Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford. I 1939 ble Vrba utvist fra gymnaset i Bratislava på grunn av jødeforfølgelser fra det antisemittiske og nazivennlige regimet i Republikken Slovakia. Han tok seg da arbeid og fortsatte skolearbeidet på egen hånd blant annet med fagene kjemi, engelsk og russisk.
Fascistregimet hadde mål om et jødefritt Slovakia og tilskyndet utvandring og innledet i 1940 en gradvis ghettoisering. Jødiske barn og unge ble utvist fra den offentlige skolen. Jødene i Slovakia ble fra september 1941 pålagt å gå med gul stjerne på klærne. I 1942 begynte han å planlegge flukt til Storbritannia, og fikk penger og klær av foreldrene til flukten.Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. East European Quarterly, 4(4), 431.https://www.yadvashem.org/artifacts/featured/jewish-badges/slovakia.htmlYahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932–1945. Oxford University Press, s.232.
Den da 19 år gamle Walter Rosenberg ble Rudolf Vrba etter flukten fra Auschwitz, et navn han beholdt resten av livet, og han brukte 7. april (dagen han unnslapp Auschwitz) som fødselsdato.
Forsøk på flukt til Ungarn
Republikken Slovakia begynte deportasjoner til dødsleirene i det okkuperte Polen i mars 1942, og var det første landet som frivillig sendte sine innbyggere til dødsleirene.Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932–1945. Oxford University Press.
I mars 1942 ønsket Vrba å flykte til Storbritannia via Ungarn. Det var vanskelig for ham å ta toget mot grensen ved Sereď på grunn av de stadige kontrollene om bord. Foreldrene fikk en bekjent av faren til å kjøre ham i taxi, og han gikk gjennom åkrer over grensen til byen Galánta der han hadde bekjente (Ungarn hadde tatt over den sørlige delen av Slovakia inkludert Galanta i 1938).
Han kom seg med tog videre til Budapest der han etter noe frem og tilbake bestemte seg for å reise hjem til Trnava i nærheten av Bratislava. På retur over grensen ble han anholdt av ungarske vakter og banket opp i arrest, mistenkt for å være spion. De ungarske vaktene jaget ham deretter over grensen til Slovakia der han ble anholdt av slovakiske grensevakter, og plassert i transittleiren Novaky øst i Trenčín-regionen. Vrba forsøkte å stikke av fra Novaky, men ble tatt til fange igjen.
Auschwitz
Til Majdanek og Auschwitz
I juni 1942 ble han deportert til Majdanek. Han møtte der den eldre broren Sammy og dette var siste gangen Rudolf Vrba så broren. I Majdanek ble han satt til byggearbeid. To uker senere ble han overført til Auschwitz I (hovedleiren i Auschwitz-komplekset) der de ankom 30. juni og han ble tatovert med fangenummer 44070.
Vrba arbeidet i «Kanada», avdelingen der eiendeler og verdisaker for de som ble gasset ble sortert og videresendt. Hovedjernbanelinjen mellom Wien og Kraków gikk mellom Auschwitz I og Birkenau, og ved et kort sidespor var det en plattform der vognene med deporterte personer ble tømt. Gulvet i godsvognene var dekket av etterlatt bagasje. Han fant i forbindelse med dette arbeidet litt mat som ga ham bedre muligheter til å overleve. Det tok et par timer å rydde et tog. Etter seks måneder ble Vrba flyttet til Auschwitz-Birkenau som var utryddelsesleiren knyttet til Auschwitz-komplekset. Kanada-kommandoen ble opprinnelig innkvartert i blokk 4 i Auschwitz I, i januar 1943 ble den flyttet til blokk 16 i Birkenau.
I forbindelse med arbeidet i Kanada-kommandoen var han til stede da jernbanetransportene ankom, og han la merke til hvor lite de deporterte visste om Auschwitz. Vrba registrerte at flere hadde med seg klær for ulike årstider og kjøkkenutstyr, noe som for Vrba tydet på at de trodde på det dreide seg om forflytting og bosetting et annet sted.
Vrba la merke til at det innenfor Auschwitz ikke var så strengt hemmelighold, og informasjon gikk fra SS til kapos og til vanlige fanger. Praktisk talt alle fanger i leiren visste hva som ville skje med nyankomne som selv ikke visste noe: Vrba møtte ikke en eneste deportert som kjente til drapsanlegget på forhånd. Han mente at hemmelighold var avgjørende for at massemordet og tyveriet i Auschwitz kunne pågå uforstyrret i over to år.
Jødenes passive holdning var etter Vrbas vurdering ikke resultat av deres underlegenhet slik nazistene hevdet. Vrba mente at jødenes lydighet skyldtes håp om å unnslippe den tiltagende antijødiske volden på hjemstedet: De håpet å komme til et relativt tryggere bosettingsområde eller i det minste at de kunne overleve i et slags jødisk reservat i øst.
Når et tog med deporterte var på vei, ble 100–200 fanger i Aufräumungskommando bevoktet av 10–15 SS-menn sendt til jernbanerampen. Rampen ble bevoktet av rundt 50 bevæpnede SS-menn. Togene besto av 20–40 godsvogner, i noen tilfeller 50–60. Vrba var vitne til at det kom tog fra Frankrike, Belgia, Nederland, Theresienstadt, Slovakia, Polen, Hellas og det vestlige Ukraina. Vrba anslo at han i perioden august 1942–juni 1943 var tilstede ved 100 til 300 ankomster (han tok ikke notater og kunne ikke gjøre et mer nøyaktig anslag). Hver vogn hadde 80 personer, i noen tilfeller 100 eller flere, og de hadde vært underveis i 2–10 dager. Når vognene var veldig overfylte kunne det være flere titalls døde ved ankomst. De deporterte hadde som regel med seg nok mat, men de fikk ikke særlig drikkevann i løpet av reisen.
Han så hvordan de nyankomne ble sortert, slik at unge og arbeidsføre fikk leve, mens flertallet ble avlivet. Sorteringen ble gjort av en lege i SS. De som fikk leve for å arbeide ble registrert, mens de som ble sendt i gasskammeret ble ikke registrert. Fra jernbanerampen på utsiden av leiren ble fangene fraktet med lastebil til gasskammeret (sporet ble forlenget inn i Birkenau våren 1944 da Vrba flyktet). Vrba anslo at 80–90 % av de deporterte ble gasset rett etter ankomst.
Forberedelser til holocaust i Ungarn
miniatyr|Ankomstplattformen i Birkenau anlagt i 1944 i påvente av jøder fra Ungarn. Foto fra Auschwitzalbumet litt over en måned etter at Vrba og Wetzler hadde flyktet. I midten av januar 1944 la han merke til at det ble anlagt et nytt jernbanespor inn i Birkenau, noe som ville forenkle arbeidet med å føre nyankomne til gasskammeret. Den ikke-jødiske tyske kapoen «Yup» (internert på grunn av fagforeningsarbeid og merket med rød trekant som politisk fange) som arbeidet på en ny jernbaneplattform (ankomstrampe) fortalte at SS ventet omkring én million ungarske jøder, og at den gamle rampen på det åpne området mellom Auschwitz I og Birkenau ikke var tilstrekkelig til å håndtere slike mengder. Ungarn hadde på den tiden det største, intakte jødiske samfunnet i Europa og hadde til da vært beskyttet av landets regjering.
Forberedelsen innebar forlengelse av sidesporet 2 kilometer fra den opprinnelige plattformen nesten til drapsanlegget inne i Birkenau. Ifølge Vrba ville dette forenkle logistikken betydelig. Vrba aksepterte straks Yups forklaring og la daglig merke til anleggsarbeidet der hundrevis av fanger medvirket på jernbanesporet og den nye plattformen. Vrba ble også fra andre kapos fortalt at dette var forberedelser til å ta mot ungarske jøder. De jødiske ungarerne ble omtalt som «ungarsk salami» i SS-sjargong, med henvisning til den typiske maten fangene tok med på lange reiser, mat SS-menn tok selv (nederlendere hadde med seg ost, fra Frankrike kom det sardiner og fra Hellas oliven).
Tyskland okkuperte Ungarn 19. mars 1944. SS-offiseren Adolf Eichmann og hans Sondereinsatzkommando Eichmann kom 21. mars 1944 til Budapest og en uke senere var en landsdekkende plan for internering og gettoer klar. Tyske og ungarske representanter ble enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn. Forberedelser og planlegging pågikk i april og tidlig mai, blant annet var Rudolf Höß i Budapest for å diskutere fremdriftsplanen for deportasjonene med Adolf Eichmann og de ungarske statsbanene (MÁV). Deportasjonene til Auschwitz begynte 15. mai 1944 og pågikk deretter i stort tempo.
Forberedelse til flukt thumb|Telegram 8. april 1944 fra Gestapo i Auschwitz til RSHA i Berlin om Rosenbergs (Vrbas) og Wetzlers flukt. Dette var den eneste administrative dokumentasjonen på at de to eksisterte. Straks Vrab kom til Auschwitz skal han ha sagt til en venn: «Jeg skal flykte fra dette stedet.» Vrba antok at han ville ha godt utgangspunkt til å fortelle verden utenfor om Auschwitz: Han hadde vært der i to år og hadde god kjennskap til utforming og drift av anlegget. Han hadde vært 6 måneder i Auschwitz I og deretter i Birkenau, og arbeidet i Aufräumungskommando innebar at han jevnlig gikk fra innkvarteringen til den opprinnelige jernbanerampen som lå mellom leirene.
Fra «Kanadas» lagerområde kunne han på klare dager se kirkespiret i byen Oświęcim (Auschwitz) mindre enn fem kilometer unna. I forbindelse med annet arbeid utenfor leiren visste han at den lille elven Soła skilte konsentrasjonsleiren fra byen. Vrba kjente også til mye konkret som hadde foregått der siden han ankom. På grunn av nøye overvåkning av arbeidet, og hyppige ransakinger unngikk han å ta notater (forsøk på kommunikasjon med verden utenfor var livsfarlig), og han ville basere seg på utelukkende på sin egen gode hukommelse.