Alternativ behandling er en samlebetegnelse på medisinske behandlingsformer ved hjelp av teknikker, utstyr eller legemidler som ikke bygger på vitenskapelig grunnlag.

Som motsetning til alternativ behandling brukes gjerne betegnelsene konvensjonell behandling, evidensbasert medisin eller skolemedisin. Når alternativ behandling benyttes som et tillegg til behandling med dokumentert virkning, brukes ofte benevnelsen komplementær behandling.

De fleste alternative behandlingsformer praktiseres utenfor det etablerte helsevesen, men i noen land er noen av disse tatt inn i det regulære helsetilbudet, til tross for at disse behandlingsformenes grunnlag omtales som pseudovitenskapelig.Moynihan, R. (2012). Assaulting alternative medicine: worthwhile or witch hunt?. BMJ: British Medical Journal, 344.Sampson, W. (1995). ANTISCIENCE TRENDS IN THE RISE OF THE “ALTERNATIVE MEDICINE’MOVEMENT. Annals of the New York Academy of Sciences, 775(1), 188-197.Beyerstein, B. (1997). Alternative medicine: Where's the evidence?. Can J Public Health, 88(3), 149-50.Beyerstein, B. L. (1997). Why bogus therapies seem to work. Skeptical Inquirer, 21, 29-34. Dette gjelder kiropraktikk i Norge.

Norske definisjoner Alternativ behandling ble i Norge tidligere kalt alternativ medisin. Begrepsbruken ble endret i 2002 i forbindelse med innstilling til ny lov om alternativ behandling av sykdom. Lov om alternativ behandling av sykdom ble vedtatt i 2003 og alternativ behandling har siden vært den offentlig akstepterte termen. Loven definerer hva som er alternativ behandling § 2: «Med alternativ behandling menes helserelatert behandling som utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell.» Videre definerer lovens § 2 i tillegg behandling som utøves av autorisert helsepersonell som alternativ behandling når: «.. det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten.»Lov av 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. Norges lover hos Lovdata på nett: http://www.lovdata.no/all/nl-20030627-064.html.

Begrepet alternativ behandling favner vidt og er bare avgrenset til at det skal være helserelatert og at det skal være metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helse- og omsorgstjenesten. Variasjonen i hva som kalles alternativ behandling er stort og i forarbeidene til loven omtales over 100 forskjellige former for alternativ behandlingOt.prp.nr.27 (2002-2003). Om lov om alternativ behandling av sykdom mv.NOU 1998:21 Alternativ medisin. Lov om alternativ behandling av sykdom har, i tillegg til definisjonen av hva alternativ behandling er, også bestemmelser om registerordning, taushetsplikt, hvilke helsetilstander alternative behandlere ikke kan behandle, beskyttede titler, markedsføring av alternativ behandling og om straff.

Det som i Norge omtales som alternativ behandling eller alternativ medisin må ikke forveksles med tradisjonell medisin slik det er definert av WHO (FNs helseorganisasjon). Tradisjonell medisin er medisin som har lange tradisjoner i et land og er forankret i innbyggernes kultur. Bruk av et lands tradisjonelle medisinske kunnskap og praksis er anbefalt av WHO og for rundt 80% av verdens befolkning er primærhelsetilbudet å finne innenfor behandlingssystemer og -metoder som WHO betegner som tradisjonell medisin. I dag tilbys rundt 200 forskjellige alternative behandlingsformer i Norge i tillegg til det medisinske tilbudet innenfor helsetjenesten.

Benevnelse Helse- og omsorgsdepartementet har fra 2002 valgt å bruke begrepet «alternativ behandling» i rettslig sammenheng og i den generelle omtalen av feltet. Begrunnelsen er begrunnet med at begrepet behandling har den fordel at det ikke gir så sterke assosiasjoner til vitenskapelig dokumentasjon og systematisert erfaring. Begrepet behandling kan tolkes videre enn begrepet medisin, og må sies å favne de ulike terapiformene på en mer dekkende måte enn medisinbegrepet. Medisinbegrepet kan av mange oppfattes slik at det er avgrenset til den virksomhet som utøves av leger, basert på en naturvitenskapelig biomedisinsk forståelsesmodell.

Behandling kan ha både et kurativt aspekt, og et forebyggende og lindrende aspekt. Behandling vil imidlertid også kunne omfatte tjenester som kun har økt velvære som formål. Begrepet behandling vurderes å være et mer hensiktsmessig begrep enn medisin. Dette kan begrunnes med at behandlingsbegrepet kan tolkes videre, samtidig som det ikke gir så sterke assosiasjoner til vitenskapelig dokumentasjon og systematisert erfaring.

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer det som mest hensiktsmessig å bruke begrepet alternativ behandling fremfor alternativ medisin eller komplementær behandling. Begrepet er enkelt i bruk, særlig i rettslig sammenheng, og er det som er mest nærliggende å benytte i stedet for alternativ medisin. Begrepet regnes også som mer dekkende og nøytralt.

Valg av begrepet alternativ behandling bygger ikke på en vurdering av eventuell effekt, men på behandlingens hensikt. Begrepsbruken er med andre ord ikke å forstå som en offisiell bekreftelse på at de aktuelle behandlingsformene virkelig representerer et anerkjent og reelt vitenskapelig basert alternativ til den offisielle medisinen.Alternativ medisin eller alternativ behandling , besøkt 4. desember 2012Ot.prp.nr.27 (2002-2003). Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. Kapittel 4

Verdens helseorganisasjon (WHO) om alternativ medisin og tradisjonell medisin

thumb|150px|Eksempel på «folkemedisin» eller «tradisjonell legekunst»: «Smöjning» av et barn med engelsk syke i Uppland i Sverige 1918. Metoden innebar å trekke de sjuke, oftest barn, gjennom et trangt hull eller forvridd tre for å gjøre dem friske. WHO ser på tradisjonell medisin som et svært viktig tilbud. I «General Guidelines for Methodologies on Research and Evaluation of Traditional Medicine» fra 2000 WHO dokument nummer: WHO/EDM/TRM/2000.1 http://whqlibdoc.who.int/hq/2000/WHO_EDM_TRM_2000.1.pdf fra november 2008 oppfordrer WHO alle sin 193 medlemsland til å integrere tradisjonell medisin i sine nasjonale helsesystemer og dele erfaringer og kunnskap. WHO definerer tradisjonell medisin som summen av den viten, ferdighet og den praksis som er basert på opprinnelige teorier, tro og erfaring i innfødte kulturer enten de kan forklares eller ikkeKort omtale fra WHO sitt nettsted, besøkt 4. desember 2012 http://www.who.int/medicines/areas/traditional/definitions/en/Sitat fra «Traditional medicine has a long history. It is the sum total of the knowledge, skills and practices based on the theories, beliefs and experiences indigenous to different cultures, whether explicable or not, used in the maintenance of health, as well as in the prevention, diagnosis, improvement or treatment of physical and mental illnesses. The terms complementary/alternative/non-conventional medicine are used interchangeably with traditional medicine in some countries..» I en forklarende note sier WHO videre: «The term complementary and alternative medicine is used in some countries to refer to a broad set of health care practices that are not part of the country’s own tradition and are not integrated into the dominant health care system.» http://whqlibdoc.who.int/hq/2000/WHO_EDM_TRM_2000.1.pdfavgjoerende_erklaering_fra_who Avgjørende erklæring fra WHO, besøkt 4. desember 2012. WHO omtaler også alternativ medisin og Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, NIFAB skriver: «Verdens helseorganisasjon, (WHO) bruker følgende definisjon» (alternativ medisin): «En vid gruppe av behandlingsmetoder som ikke er en del av landets egne tradisjoner, og som ikke er integrert i det dominerende behandlingssystemet”. Denne definisjonen ser man ofte brukt om alternativ behandling i Norge.»Sitert fra Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, NIFAB sitt nettsted, hentet 4. desember 2012

WHO anerkjenner tradisjonell medisin som viktig for primærhelsetjenesten både på grunn av tilgjengelighet og lave kostnader – og dens bidrag til forbedret helse hos mange, ikke minst i utviklingsland i Afrika og Asia. Samtidig ser man at 80% av befolkningen i Tyskland og 70% i Canada bruker alternativ behandling. I alle de tre skandinaviske land, Norge, Sverige og Danmark, ligger antallet brukere mellom 45 og 50%.Artikkel i Aftenposten om alternativ behandling

Ifølge WHOs generaldirektør, Margaret Chan, er plantemedisin, tradisjonelle behandlinger og tradisjonelle utøvere det viktigste og ofte også det eneste helsetilbudet som finnes for millioner av mennesker. Chan mener tradisjonell medisin og skolemedisin ikke trenger å støte mot hverandre, men kan utvikles harmonisk sammen i primærhelsetjenesten og dra nytte av det beste i begge systemene. Dette kan ifølge henne bare oppnås om myndighetene tar de riktige beslutningene. Hun sier videre at mange land har klart å kombinere systemene og nevner Kina som et godt eksempel hvor plantemedisin med dokumentert virkning tilbys i offentlige sykehus over hele landet ved siden av skolemedisin.Alternative health treatments get a boost from WHO, besøkt 31. august 2011

Dynamisk begrep Hva som faller inn under begrepet alternativ behandling og hva som er medisin, endres og varierer over tid, over landegrenser, mellom fagmiljøer, og grensesnittet mellom områdene er flytende og i forandring.

I Norge ble alternativ behandling først introdusert på departementsnivå som ”politisk korrekt” begrep i forbindelse med ovennevnte lov. Tidligere er andre begrep brukt.

Eksempler på endringer og forskjeller Kiropraktikk ble en del av det offentlige helsevesen i Norge fra 1. januar 2006. Kiropraktorer ble først autorisert helsepersonell i Norge i 1988.

Naprapati er integrert i helsevesenet og naprapater er autorisert helsepersonell i Sverige og Finland, i Norge er de kun autorisert. Osteopater er autorisert i Norge og Finland men ikke i Sverige.

Andre betegnelser Begrepet alternativ medisin er fortsatt i utstrakt bruk i forskjellige sammenhenger. Både i Norge og utlandet brukes ofte betegnelsene komplementær og alternativ medisin (KAM/CAM i engelskspråklige land). Også alternativ terapi er brukt samt ikke-skolemedisinsk behandling / konvensjonell terapi. En nyere variant er integrert medisin. Utøvere og brukere av behandlingene kan bruke betegnelser som naturmedisin, helhetsmedisin, ikke-toksisk medisin, holistisk medisin, naturlig medisin og tradisjonell medisin. Norges forskningsråd bruker begrepene etablert og ikke-etablert medisin, og begrepsinnholdet vil dermed nødvendigvis endre seg over tid, ettersom forskjellige systemer, terapier og preparater vinner aksept etter hvert som det genereres forskningsresultater og dokumentasjon.

I EU brukes forskjellige uttrykk, blant annet konvensjonell medisin og komplementær medisin. Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker forkortelsen TCAM, som står for tradisjonell, komplementær og alternativ medisin. I internasjonal sammenheng og i medisin brukes ofte begrepet ”non-proven therapy” (ikke-dokumentert/ ikke-bevist terapi).

Den fremste forskningsinstitusjonen på området i Norge har navnet Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) som er lagt til det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Det nasjonale informasjonssenteret kalles Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB). På engelsk brukes gjerne samlebetegnelsen complementary and alternative medicine, forkortet CAM. På fransk brukes betegnelsen médecine non conventionnelle og denne er også en del av begrepsapparatet i EU-kommisjonen. Svensk bruker begrepene alternativmedicin og komplementärmedicin om hverandre.

Definisjoner internasjonalt WHO definerer alternativ behandling slik: «En vid gruppe av behandlingsmetoder som ikke er en del av landets egne tradisjoner, og som ikke er integrert i det dominerende behandlingssystemet». WHO-definisjonen brukes ofte om alternativ behandling i Norge.