Et ord er en språklig enhet som oppfattes å ha en egenbetydning, og som i tale skilles fra omgivelsene ved at det har selvstendig trykk. I skrift skilles ord ofte med mellomrom.
Begrepet ord kan, i tillegg til betydningen «enkeltord», også brukes om hele uttrykk og tekster.
Etymologi Den indoeuropæiske grunnformen av «ord» er vrdho. Siden dh kan forvandles til b, er det sannsynlig at det latinske verbum stammer herfra. Verbum betyr «ord», som i uttrykket «verbal fremstilling».
Definisjoner Ordbøker kategoriserer et språks leksikon (dvs. dets ordforråd) i lemmata. Disse kan tas som en indikasjon på hva som utgjør et «ord» i oppfatningen til brukerne av dette språket.
Semantisk definisjon Leonard Bloomfield introduserte begrepet «minimale frie former» i 1926. Ord blir tenkt på som den minste meningsfulle enhet av tale som kan stå av seg selv. Dette korrelerer fonemer (enheter av lyd) til leksemer (enheter av betydning). Men noen skrevne ord er ikke minimale frie former, da de ikke er meningsbærende om de står alene (for eksempel the og of i engelsk).
Trekk
Innen den minimalistiske skolen av teoretisk syntaks, ses ord (også kalt «leksikalske elementer» i litteraturen) som «bunter» av språklige funksjoner som er forent i en struktur med form og mening. For eksempel har ordet «bjørner» semantiske egenskaper (det betegner virkelige objekter, bjørner), kategorifunksjoner (det er et substantiv), tallfunksjon (det er flertall, og må samsvare med pronomen og demonstrativer i sitt domene), fonologiske funksjoner (det blir uttalt en bestemt måte).
Røtter og affikser
Et ord som ikke kan deles i mindre deler med egen betydning, for eksempel «mann», kalles rotord. En kombinasjon av to eller flere rotord, for eksempel «sjømann», kalles en sammensetning. Når en rot kombineres med et element som i seg selv ikke er et eget ord (et «affiks»), for eksempel «mannlig», dannes en avledning. Affikser som står foran roten, kalles prefiks. Affikser som står etter roten, kalles suffiks.
En spesiell type suffiks er bøyningsendelsene. En ordform uten bøyningsendelser, men med avledningsaffiks, kalles ordets stamme. Når et avledningsaffiks settes til et ord, dannes en ny stamme; når en bøyningsendelse settes til, er stammen fortsatt den samme. Noen ord bøyes ved at endelsen legges til ulike stammer: «gammel – eld-re – eld-st». Dette kalles suppletivbøying.
Inndeling
Det er vanlig å dele ordene i et språk i leksikalske ord, grammatiske ord og pro-ord. Leksikalske ord refererer til forhold utenfor kommunikasjonssituasjonen, for eksempel «mann», «kjøre». Pro-ord refererer til forhold i kommunikasjonen, for eksempel «dette», «der», «nå». Grammatiske ord får sin betydning kun i forhold til andre ord i teksten, for eksempel «som», «og». Pro-ord og grammatiske ord skiftes sjelden ut i et språk; de utgjør lukkede klasser. De leksikalske ordene er en åpen klasse, der ord går ut av bruk, nye ord importeres eller eksisterende ord danner nye sammensetninger.
Ordledd Affiks – ordledd som er føyd til en ordstamme eller -rot Infiks – innskudd i stammen i et verb Prefiks – forstaving eller forledd i et ord Suffiks – etterledd til et ord
Ordklasser Ordene i et språk grupperes videre i et antall ordklasser etter form eller funksjon. Substantiv – navn på noe eller noen Adjektiv – beskriver substantiv Pronomen – settes i stedet for et substantiv Determinativ – bestemmer substantivet nærmere Verb – navn på en handling Adverb – beskriver verb Preposisjon – forteller hvor verbet eller substantivet befinner seg i forhold til et annet i tid eller rom Konjunksjon – binder sammen to ord eller setninger Subjunksjon – innleder bisetninger Interjeksjon - Spesielle ord som gir et bilde av lyder som ikke kan skrives, følelser eller enighet/uenighet
I tillegg kommer betegnelsene Artikkel (ordklasse) Tallord Infinitivsmerke
Flere ordtyper og beslektede begreper
Det er en mengde begreper i språkvitenskapene og ellers for forskjellige slags ord. Listen viser noen fagbetegnelser fra forskjellige felt som beskriver ordets form eller funksjon.
Akronym – ord bygd opp av forbokstavene i flere ord Anagram – ord som er satt sammen av bokstavene fra et annet ord Antonym – ord som har motsatt betydning av et annet ord Arveord – ord nedarvet fra de eldste tider Degenererte varemerker eller deproprialiserte navn – varenavn som er blitt allmennord Demonym – innbyggernavn Diminutiv – forminskelsesord Ekkoord – ord der samme ledd gjentas, for eksempel «namnam» Eponym – personnavn som er blitt fellesnavn for en gjenstand Eufemisme – forskjønnende omskriving Frase – uttrykksmåte eller vending Fremmedord – ord som er lånt fra et annet språk og føles fremmed Glose – ord fra fremmed språk Heiti – poetisk omskrivning fra nordisk middelalder Homofon – ord som uttales likt, men skrives forskjellig Homonym eller homograf – ord som uttales eller skrives likt, men har ulik betydning Hyperonym – overbegrep (for eksempel «fisk» i forhold til «makrell») Hyponym – ord for noe som tilhører en finere inndeling av et overbegrep (for eksempel «makrell» i forhold til «fisk») Idiom – fast uttrykk som er særegent for et bestemt språk Initialord – ord sammensatt av forbokstaver Katakrese – en «død» metafor, det vil si en vanlig sammenlikning Korruptel – forvansket ord eller tekststed Kenning – fast omskrivning i nordisk middelalder Leksem eller lemma – alle bøyingsformene av et ord Lånord – ord lånt fra et annet språk og som ikke føles fremmed Metafor – ord eller uttrykk med overført betydning Monoptoton – ord med samme form for alle kasus Navn – ord knyttet til en bestemt ting, person eller sted Neologisme – nyord i et språk Onomatopoetikon – lydord Palindrom – ord eller uttrykk som staves likt forlengs og baklengs Paronym – ord som er avledet av eller beslektet med et annet ord Perifrase – omskrivning Pleonasme – unødvendig tilleggsord Parisyllab – ord som har like mange stavelser som et annet ord Psevdonym – fiktivt navn Synonym – ord med lik betydning som et annet Teleskopord – ord som er en sammentrekning av flere ord Term Terminologi – fagord eller -uttrykk Vokabel – ord eller uttrykk
Bruk i navn Ord inngår dessuten i mange egennavn på organisasjoner og annet, Eksempler er Fritt Ord, de kristne Livets Ord, Levende Ord, Ordet og Israel, Ordets liturgi, tidsskriftet Ordet, Ord & Bilde, Svevende ord bibelsenter, Ordknappen, De skjulte ord og bandet Gode Ord Dør Sist.
Se også Begrep – avgrenset forestilling eller idé Etymologi – ordhistorie Grammatikk Ordbok Særskriving Ordklasser Ordspill Retorikk – talekunst Semantikk Språk Tekst Trope (litteratur) Trope (retorikk)
Referanser
Eksterne lenker Slå opp «ord» i norske ordbøker: Norsk tekstarkiv – Lister og statistikk over ord
Kategori: Morfologi Kategori: Syntaks Kategori: Semantikk Kategori: Leksikografi Kategori: Pragmatikk Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha