Herren og hans tjenere er en norsk dramafilm fra 1959 regissert av Arne Skouen. Filmen er basert på Axel Kiellands skuespill fra 1955, som igjen bygger på Helander-saken i Sverige. Hovedrollene spilles av Claes Gill, Wenche Foss og Georg Løkkeberg.
Filmen er i sort-hvitt.
Handling Like etter at Sigurd Helmer er ordinert til biskop, leverer hans erkerival Tornkvist et brev til politiet som hevder at Helmer har ervervet embetet på uærlig vis. Dermed starter en maktkamp mellom de to åndshøvdingene, som får store konsekvenser for Helmers liv. Brevet beviser at Helmer har tusket til seg embetet ved hjelp av anonyme brev som bakvasker Tornkvist. Senere, på festmiddagen på bispegården, lar han anklagene falle som en bombe blant gjestene. Samtidig offentliggjør han sin forlovelse med biskop Helmers datter Agnes som tar parti mot sin far og forlater sitt barndomshjem med Tornkvist. Festbordet oppløses i full forvirring, og tilbake står en fortvilet Helmer og hans kone som slites mellom kjærligheten til mannen og den kristne tro. Hun vil han skal ta på seg skylden som en riktig kristen. Etter hvert blir det klart at det er Helmers sekretær som har skrevet brevene. Hun forsøker å ta sitt eget liv etter å ha skrevet en tilståelse. thumb|Portrett av biskop Dick Helander. Om filmen
Bakgrunn for filmen og skuespillet Virkelighetens biskop het Dick Helander. I 1954 ble hans anke avvist, og hans utnevnelse til biskop i Strängnäs stift i 1953 tilsidesatt. Før bispevalget hadde prestene i stiftet mottatt anonyme brev som roste kandidaten fra Uppsala, Dick Helander, og svertet de andre. Kort tid etter at han var innsatt som biskop, ble han mistenkt for å ha skrevet brevene. Flere indisier pekte i Helanders retning, som at han hadde kjøpt en skrivemaskin i falskt navn. Han ble dømt for ærekrenkelse. I 1964 ble avsettelsen opphevet i Svea hovrätt, men han ble fortsatt funnet skyldig.Kristianstadsbladet Avsettelsesdommen ble imidlertid erstattet med en liten bot, og regjeringen tilkjente Helander etterbetaling av lønn fra avsettelsen i 1953 til pensjonsalder i 1963, og full pensjon fra dette tidspunktet. I 2002 avslørte DNA-analyser av brevene at Helander ikke var den som hadde slikket igjen konvoluttene som inneholdt de over 30 anonyme brevene dommen var basert på. Brevene var skrevet av - iallfall gjenklistret av - en og samme person som ikke var Helander.Store norske leksikon (2005-07): «Helander-saken» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. april 2024 fra Det ble reist spørsmål om Helanders kone eller sekretær kunne ha gjort dette, men en kjønnsbestemmelse ble foretatt og påviste at spyttet skrev seg fra en mann. Helanders fingeravtrykk ble funnet på to av i alt 235 brev, og brevene var skrevet på en skrivemaskin han disponerte. Helander forsikret så lenge han levde at han var uskyldig i saken, blant annet i bøkene I domkyrkans skugga og Oskyldigt dömd. Han hevdet selv å vite hvem den skyldige var, men at hans taushetsplikt som prest hindret ham i å røpe vedkommende. Hadde DNA-analyse vært tilgjengelig på 1950-tallet, ville retten ha frikjent ham.Anders Frigell og Maria Allen: DNA kunde ha friat dömd biskop
Han ble dømt for ærekrenkelser i en av de mest omtalte rettssakene i Sverige på 1900-tallet. Også i Norge fulgte man med på saken. Et par år etter dommen skrev forfatter og Dagbladet-journalist Axel Kielland skuespillet Herren og hans tjener. Det ble stor suksess på Nationaltheatret og andre teatre, også i Sverige og Finland. Deretter ble stykket satt opp som hørespill, før det endelig ble filmatisert i 1959.
Filmanmelderne Filmen fikk til dels god kritikk av Arbeiderbladets Knut W. Nordal da den kom. Han roste særlig skuespillerprestasjonene, men skrev også: «Mer betenkelig er det at den kampglade, politiserende kirkehøvding, som er dramaets hovedperson, har mistet en god del av sin skarpeste kanter under bearbeidelsen.» Dagbladets anmelder Arne Hestenes var enda mer begeistret og skrev blant annet: «...Aldri før har en norsk film hatt en nerve som denne.» Men han skriver også at «Claes Gill er for edel, han virker for sanddru og prektig, og ikke et øyeblikk tror man han har skrevet de famøse brevene.» Kielland lar dramaets bakgrunn være en uforsonlig strid mellom to retninger innenfor den svenske kirken: en åpen og liberal kristendomsforståelse, representert ved biskop Helmer, og en ortodoks, streng og fordømmende retning, representert ved hans rival til stillingen og kommende svigersønn, dr. Tornquist.
Priser Filmen ble tildelt Sølvklumpen for beste norske kinofilm (som den første). Wenche Foss ble tildelt Filmkritikerprisen for sin innsats i filmen. Den ble nominert til Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin.
I rollene Claes Gill – Sugurd Helmer, biskop Wenche Foss – Fru Helmer Georg Løkkeberg – Arvid Tornkvist, dr. theol Urda Arneberg – Frk. Monsen Lars Andreas Larssen – Leif Helmer Anne-Lise Tangstad – Agnes Helmer Sverre Hansen – Statsadvokaten Harald Heide Steen – Forsvareren Axel Kielland – Dommeren Einar Sissener – Politiebetsmann Egil Hjorth-Jenssen – Skrivemaskinreperatøren Helge Essmar – Legpredikanten Hans Coucheron-Aamot – Steen, biskop Carl Frederik Prytz – Prest Rolf Christensen Erik Lassen Henny Moan Harald Heide-Steen jr. Øyvind Øyen Thor Hjorth-Jenssen Unni Torkildsen Harald Aimarsen Johnny Bergh Erik Melbye Brekke Oscar Egede-Nissen Stevelin Urdahl Baard Waage
Radiohørespillversjonen thumb|Kolbjørn Buøen som forsvareren og August Oddvar som biskop Sigurd Helmer i Axel Kiellands sceneoppsetningen av Herren og hans tjenere som hadde premiere på Nationaltheatret 28. september 1955.Nationalteatret om Herren og hans tjenere Samme skuespillere framførte en hørespillversjon i Radioteatret 1957.
I 1957 kom en norsk radiohørespillserie basert på boka. Rolleliste Sigurd Helmer – August Oddvar Margrethe Helmer – Ella Hval Agnes – Maja Lise Rønneberg Leif – Toralv Maurstad Dr. Arvid Tornkvist – Børseth Rasmussen Frøken Monsen – Gøril Havrevold Statsadvokaten – Olafr Havrevold Forsvareren – Kolbjørn Buøen Dommeren – Axel Thue Politimesteren – Einar Sissener Verksmester Jens Gren – Tryggve Larssen Vaktmester Gunnar Berg – Sigurd Magnussøn
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Filmer fra 1959 Kategori:Norske dramafilmer Kategori:Filmer basert på virkelige hendelser Kategori:Norske filmer fra 1950-årene Kategori:Filmer regissert av Arne Skouen Kategori:Vinnere av Sølvklumpen Kategori:Sort-hvitt-filmer Kategori:Norskspråklige filmer