Kongedømmet Goryeo (hangul: , hanja: , rr: Goryeo, mr: Koryŏ) var et koreansk kongedømme som ble etablert i 918 av keiser Taejo. Goryeo erobret de tre koreanske kongedømmene Silla, Hubaekje og Hugoguryeo og forente disse i 936. Goryeo utvidet de koreanske grensene nordover til dagens Wonsan i nordøst (936–943) og til Yaluelva (993). I 1374 bestod landet av det aller meste av Koreahalvøya. I 1392 ble Goryeo avløst av et annet koreansk kongedømme, Joseon, som i likhet med Goryo skulle vare i nær 500 år.
To av Goryeo-periodens mest kjente produkter er celadonporselen og Tripitaka Koreana — buddhisttekstene (Tripitaka) skåret inn i vel 80 000 treblokker og lagret i Haeinsatempelet. Goryeo produserte også verdens første metallbaserte løse typer i 1234, den eldste bevarte boka laget med de løse metalltypene, Jikji, er fra 1377.
I 668 erobret Silla Baekje og Goguryeo i en allianse med Tang-Kina, men sent på 800-tallet ble kongedømmet ustabilt med monarker uten ideer og visjoner som ble sterkt påvirket av innflytelsesrike politikere. Til slutt gjorde Gyeon Hwon opprør i 900, i regionen Jeolla og etablerte Hubaekje. Året etter var det Gung Ye sin tur, og opprøret i de nordlige regionene ble til kongedømmet Hugoguryeo (Taebong). En av regionens adelsmenns sønner, Wang Geon, ble general i Hugoguryeo.
Taebong falt da Wang Geon gjorde opprør og drepte den tyranniske Gung Ye i 918, Wang Geon ble innsatt som ny konge og Kongedømmet Goryeo ble proklamert. Det fremdeles ustabile Silla ikke hadde noe å stille opp og overgav seg til Goryeo i 935. I 936 overgav Hubaekje seg til Goryeo og dette la grunnlaget for det moderne kongedømmet Goryeo og kongehuset Wang som skulle dominere Koreahalvøya de neste 474 årene. Dette var første gang de ulike koreanske monarkiene på halvøya hadde blitt samlet.
På 1300-tallet var også Goryeo blitt ustabilt dels under innflytelse fra Yuan-Kina. Goryeo-kongen Gongmin klarte å slå tilbake mongolenes angrep, men Goryeo-general Yi Seonggye gjorde opprør og kastet den siste av Goryeo-kongene, kong Gongyang i 1392.
Navnet «Goryeo» er avledet fra «Goguryeo», et av de historiske kongedømmene i Korea, som endret navn til «Goryeo» under kong Jangsu på 400-tallet. «Korea» er avledet fra «Goryeo».Encyclopedia of World History, Vol II, P238 Koryo Dynasty Se også Koreas navn.
Historie thumb|left|Wang Geon (877-943), grunnlegger av kongedømmet Goryeo
Bakgrunn Silla var nær ved å forene hele Koreahalvøya etter seieren over Goguryeo i 668, men en Gogoryeo-generalen, Dae Jo-yeong etablerte i 696 kongedømmet Balhae nord på halvøya. De to kongedømmene eksisterte side om side som Sør-Nord statene fra 698 til 926. Silla ble med tiden svekket og den sentrale kongemakten mistet kontrollen over de lokale lederne mot slutten av 800-tallet. Landet gikk inn i en periode med borgerkrig og opprør ledet av Gung Ye, Gi Hwon, Yang Gil og Gyeon Hwon.
Gung Ye etablerte Hugoguryeo (senere Majin og Taebong), mens Gyeon Hwon etablerte Hubaekje. Sammen med det skjøre Silla, utgjorde disse tre kongedømmene det som er kjent som perioden for de senere tre kongedømmer eller Husamguk.
Grunnleggelse Wang Geon, etterkommer etter en handelsfamilie fra Songdo (dagens Kaesong), sluttet seg til Taebong men kastet senere Gung Ye og etablerte kongedømmet Goryeo og det nye kongehuset i 918.Statistical Handbook of Republic of Korea 2002 Lest 28. mai 2012
Goryeo etablerte en Silla-vennlig og Hubaekje-fiendtlig holdning i perioden senere tre kongedømmer, men i 927, ble Goryeo slått av Hubaekje i dagens Daegu. Wang Geon mistet flere av sine mest lojale støttespillere i slaget. De neste tre årene dominerte Hubaekje de tre kongedømmene, men etter et slag ved Andong i 930 tapte Hubaekje, og dermed mye av sin nyvunnede makt.
Perioden senere tre kongedømmer sluttet ved at Goryeo annekterte Silla i 935 og slo Hubaekje militært i 936. Wang Geon flyttet hovedstaden til hjembyen Gaegyeong og hersket over Koreahalvøya som den første keiser av Goryeo. Wang Geon giftet seg med en datter fra kongefamilien som hadde hersket over Silla, og lot de fleste adelsmenn beholde sin jord. Selv om Wang Geon regjerte den forente nasjonen bare sju år før han døde og hans egen sønn overtok makten, ble tronfølgeren ikke utfordret.Encyclopedia of World History, Vol II, P238 Koryo Dynasty, Edited by Marsha E. Ackermann, Michael J. Schroeder, Janice J. Terry, Jiu-Hwa Lo Upshur, Mark F. Whitters, ISBN 978-0-8160-6386-4
Politisk struktur thumb|left|Goryeo-maleri som viser kongepalasset. Etter mongulinvasjonene, ble keisertitlene som fram til da hadde vært benyttet av Goegeo-kongene avviklet av de mongolske keiserne.
Goryeo-hoffet beskrev sin egen nasjon som et keiserdømme, ikke som et kongedømme. Hovedstaden Gaegyeong (hangul: 개경，hanja: 開京,) ble kalt for «keiserlig hovedstad» (hangul: 황도, hanja: 皇都) og kongepalasset for «keiserpalass» (hangul: 황성, hanja: 皇城). Nasjonen utviklet et system med flere hovedsteder: Gaegyeong som viktigste hovedstad og Seogyeong (hangul: 서경, hanja: 西京) (dagens Pyongyang), Namgyeong (hangul: 남경, hanja: 南京) (dagens Seoul) og Donggyeong (hangul: 동경, hanja: 東京) (dagens Gyeongju) som underordnede hovedsteder. Bruken av tegnet «京» indikerer at Goryeo internt fungerte som et keiserdømme eller imperium.
Terminologi som «deres keiserlige majestet» (hangul: 성상, hanja: 聖上), «keiserinne» (hangul: 황후, hanja: 皇后) «keiserlig krinprins» (hangul: 태자, hanja: 太子), «keiser-enke» (hangul: 태후, hanja: 太后), og «keiserlig ordre» (詔 eller 勅) tyder på at Goryeo hadde etablert et slikt system. Men Goryeo benyttet ikke keisertitler når en skulle gravlegge egne herskere («keiser», hangul: 황제, hanja: 皇帝). I stedet benyttet en tittelen «store konge» (hangul: 대왕, hanja: 大王) som posthumt navn på gravlagte Goryeomonarker. I tillegg ble det benyttet «tempelnavn» som Taejo (hangul: 태조, hanja: 太祖); dette ble ikke praktisert i andre kongedømmer. Imperietitler, som keiser eller «Haedongkeiser» (hangul: 해동천자, hanja: 海東天子, oversatt sønn av himmelen hersker i landet øst for havet) ble også benyttet.
Etter mongolinvasjonene ble alle disse titlene forbudt av de mongolske herskerne, og Goryeomonarkene ble tvunget til å inkludere tegnet «忠» (hangul: 충, romanisering: chung), som betyr «lojal» i sitt posthume navn. Dette er grunnen til at alle monarker etter Wonjong har tegnet «忠» i sitt posthume navn inntil kong Gongmin. Ettersom mongolenes makt ble svekket, valgte de koreanske monarkene å droppe «忠», men kunne fremdeles ikke gjenetablere bruken av tempelnavn.
For å styrke den sentrale kongemakten, etablerte Gwangjong, rikets fjerde monark, en rekke lover som inkluderte frigivning av slaver i 958, en annen som etablerte en eksamen for ansettelse til offentlige stillinger. For å få makt internasjonalt, proklamerte Gwangjong Goryeo som et imperium, uavhengig av alle andre nasjoner.
Femte monark Gyeongjong, lanserte en jordreform, Jeonsigwa (hangul: 전시과, hanja: 田柴科) og hans etterkommer Seongjong av Goryeo utnevnte embedsmenn i landets distrikter, embeder som tidligere hadde gått i arv. Mellom 993 og 1019, herjet Goryeo-Khitan-krigene langs den nordlige grensa.
Rikets 11. monark, Munjong av Goryeo, sørget for at sentralmyndigheten fikk full kontroll over de lokale herskerne rundt om i landet. Munjong og senere monarker la sterk vekt på den sivile kontrollen over militærvesenet.
Khitaninvasjonene og angrepene mot Jursjenerne
I 993 invaderte khitanerne Goryeo's nordvestre grense med rundt 60.000 soldater. Etter at Seo Hui forhandlet med angriperne trakk de seg tilbake og leverte tilbake territoriet øst for Amnokelva, i bytte mot at Goryeo avviklet sin allianse med Song-Kina. Goryeo behold imidlertid forbindelsen med Song-Kina og styrket sin stilling i sitt nyervervede område i nord ved å bygge en ny festning.
I 1009 ledet Goryeo-general Gang Jo et kupp mot keiser Mokjong, de drepte monarken og etablerte et militærstyre. Året etter angrep khitanerne igjen, denne gangen med 400.000 soldater midt under en intern maktkamp i Goryeo. Gang Jo klarte å holde angriperne unna, inntil han selv ble drept, etter å ha nektet å overgi seg. Keiser Hyeonjong ble tvunget til å flykte fra hovedstaden til Naju. Khitanerne klarte imidlertid ikke å etablere et brohode på Koreahalvøya og i frykt for et motangrep, trakk de seg tilbake. thumb|left|General Yun Gwan (1040 - 1111) og hans hær. I 1018 invaderte Khitanerne for tredje gang, denne gangen med 100 000 soldater. General Gang Gam-chan beordret at Heunghaejin-elva skulle demmes opp inntil fienden begynte å krysse den. Da fienden var midtveis over elveleiet beordret Gang dammen ødelagt. Vannet flommet over fiendesoldatene og store deler av khitanhæren druknet. General Gang ledet deretter et massivt motangrep i slaget ved Kwiju mot de gjenværende soldatene. Bare noen få tusen overlevde.
Jursjenske stammer nord for Goryeo betalte tributt til det koreanske monarkiet, men etter hvert hadde stammene vokst seg sterke, og samlet seg under Wanyan. Små grenseovertredelser endte til slutt i en invasjon. Samtidig, i 1087 ble første utgave av Tripitaka Koreana gjort ferdig etter mange års arbeid.
I 1107 ledet general Yun Gwan en nyetablert hær på 17.000 soldater (Byeolmuban) i et angrep på jursjenerne. Krigen varte i flere år og jusjenerne ble til slutt slått tilbake og overgav seg til Yun Gwan. For å markere seieren bygde general Yun ni festninger nordøst for den goryeo-jursjenske grensa (Hangul:동북 9성, Hanja:東北九城). Året etter fikk general Yun ordre om å trekke sine styrker tilbake av den nye Goryeo-monarken, keiser Yejong. Etter intern maktkamp mellom ulike fraksjoner i goryeo-hoffet ble fortene til slutt overlevert til jursjenerne og Yun ble avsatt og fengslet. I 1110 ble han satt fri og tilbudt å vende tilbake til sin stilling som general, noe han avslo. Han han dro tilbake til hjembyen og døde der året etter. Deretter erobret jursjenerne det kinesiske Liao-dynastiet og etablerte sitt eget jursjenerdynasti. Goryeoriket ble mer isolert etter at en mistet all handel med Song-Kina og ble med tiden svekket.
Maktkamp Huset Yi av Inju (인주 이씨, 仁州李氏) sørget for ektefeller til keiserne fra og med Munjong til og med den 17. keiseren, Injong. Yi fikk med dette økt innflytelse, endog mer enn monarken selv. Dette ledet fram til kuppet gjennomført av Yi Ja-gyeom i 1126. Kuppet mislyktes men monarkens makt ble svekket. Innad i adelsskapet utviklet det seg en borgerkrig.
I 1135 argumenterte Myo Cheong for å flytte hovedstaden til Seogyeong (dagens P'yŏngyang). Forslaget delte adelsskapet i to. En fraksjon, ledet av Myo Cheong, ville flytte hovedstaden til Pyongyang og ekspandere riket inn i Mandsjuria. Den andre fraksjonen, ledet av Kim Bu-sik (forfatter av Samguk Sagi), ville beholde status quo. Myo Cheong mislyktes i å overtale keiseren og gjorde derfor opprør mot sentralmyndighetene, og proklamerte et eget monarki, Daebang. Det ble med forsøket, opprøret ble slått ned av general Kim Bu-sik og Myo Cheong ble drept.
Militærregime
I 1170 gjennomførte en gruppe militære offiserer et militærkupp. Lederne var Jeong Jung-bu, Yi Ui-bang og Yi Go, og de lyktes med å ta makta i landet. Keiser Uijong ble sendt i indre eksil og keiser Myeongjong ble plassert på trona. Den reelle makta lå imidlertid hos kuppmakerne som brukte en elitestyrke, Tobang, for å kontrollere hoffet og kongemakta. I 1179 etablerte den unge general Gyeong Dae-seung seg som en maktfaktor, han forsøkte å gjenreise monarkiets makt og slo hardt ned på korrupsjon.