Inger Christensen (1935–2009) var en dansk poet, romanforfatter og essayist. Christensen blir betraktet som en fremstående representant for poetisk eksperimentalisme.
Etter å ha avlagt eksamen ved Vejle gymnasium, flyttet hun til København og senere til Århus, hvor hun studerte ved lærerskolen. I denne tiden begynte hun å publisere dikt i tidsskriftet Hvedekorn, og ble veiledet av den danske poeten og kritikeren Poul Borum (1934–1995), som hun giftet seg med i 1959 og ble skilt fra i 1976.
Etter å ha undervist ved kunsthøyskolen i Holbæk 1963–1964 begynte hun å skrive på heltid og utgav to de to samlingene Lys (1962) og Græs (1964), som begge undersøkte grensene for selvinnsikt og språkets rolle i persepsjon.
Hennes mest betydelige verk i 1960-årene var diktsamlingen Det, utgitt i 1969).
I disse årene utga Christensen også to romaner, Evighedsmaskinen (1964) og Azomo (1967) samt Det malede værelse (1976. Sistnevnte er en kortere fiksjon om den italienske renessansemaleren Mantegna, presentert fra synspunktet til ulike fortellere (Mantegnas sekretær, Marsilio, den tyrkiske prinsessen Farfalla og Mantegnas unge sønn).
Flere av Christiansens verker er organisert på «systemiske» strukturer i samsvar med hennes oppfatning av at poesi ikke er sannhet og ikke en gang en «drøm» om sannheten, men «et spill, kanskje et tragisk spill – vi spiller spillet med en verden som spiller sitt eget spill med oss».
I 1981 utga hun diktsamlingen Alfabet. Den har en struktur som baserer seg på fibonaccitallene, en følge av tall navngitt etter den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci (ca. 1170 – ca. 1250). Følgen er laget ved at hvert nytt tall utgjør summen av de to foregående: 1–2–3–5–8–13–21–34 og så videre. Inspirert av denne skrev Christensen et dikt til hver bokstav i alfabetet – med én linje i diktet om a, to linjer i diktet om b, tre på c, fem på d, åtte på e, osv. Hun stopper ved bokstaven n, som er midtveis i alfabetet og som kan tolkes som et uttrykk for det matematiske begrepet «n'te gang» – det uendelige.
Alfabet er i Norge innlemmet i kåringen Århundrets Bibliotek som omfatter de hundre beste bøker fra 1900-tallet.
Sommerfugledalen fra 1991 utforsket gjennom sonettestrukturen livet og dødelighetens skrøpelighet, og endte med en form for omdannelse.
Christensen har også skrevet verker for barn, skuespill, hørespill og en lang rekke essays. De vesentligste ble samlet i hennes bok Hemmelighedstilstanden i 2000.
Christensens verker har blitt oversatt til en rekke språk.
Bibliografi Lys (dikt), 1962 Græs (dikt), 1963 Evighedsmaskinen (roman), 1964 Spejltigeren (radiospill), radiopremiere 1966 Azorno (roman), 1967 Klædt på til at overleve (radiospill), radiopremiere 1967 Det (dikt), 1969 Et uhørt spil (radiospill), radiopremiere 1969 Intriganterne (skuespill), 1972 Masser af sne til de trængende får (radiospill), radiopremiere 1973 En aften på Kgs. Nytorv (radiospill), radiopremiere 1975 Det malede værelse (roman), 1976 Brev i april (dikt), 1979 Alfabet (dikt), 1981 Den store ukendte rejse (barnebok), 1981 Del af labyrinten (essays), 1982 En vinteraften i Ufa (skuespill), 1987 Digt om døden (dikt), 1989 Mikkel og hele menageriet (barnebok), 1990 Sommerfugledalen (dikt), 1991 Hemmelighedstilstanden (essays), 2000 Som var mit sind lidt græs der blev fortalt, 2017 Verden ønsker at se sig selv (diktprosautkast), 2018
Priser og utmerkelser (utvalg) Årstall Pris Verk2006 Aage Barfoeds og Frank Lunds Legat 2004 Tomas Tranströmerprisen 2002 Johannes Ewald Legatet 2001 The America Award 1998 Victor B. Andersens Hæderslegat 1996 Holger Drachmann-legatet DRACHMANNLEGATET hos skagenskunstmuseer 1995 Den europeiske poesiprisen 1994 Svenska Akademiens nordiske pris Dansk Litteraturpris for Kvinner Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur 1993 Leo Estvads Legat 1991 Otto Rungs Forfatterlegat 1990 Drassows Legat 1987 Holberg-medaljen 1983 Søren Gyldendal-prisen 1983 Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat 1982 Morten Nielsens Mindelegat 1978 Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat 1973 Emil Aarestrup-medaljen 1971 Jeanne og Henri Nathansens Fødselsdagslegat 1969 De Gyldne Laurbær 1970 Otto Benzons Forfatterlegat 1969 Kritikerprisen (dansk) Det (dikt)1962 Gyldendals boklegat
Christensen har mottatt andre utmerkelser, som medlemskap i Det Danske Akademi, i l’Académie Européenne de Poésie og i det tyske Akademie der Künste i Berlin.
Sommerfugledalen er tatt opp i den danske kulturkanonen.
Referanser
Eksterne lenker «Inger Christensen er død», Aftenposten 5. januar 2009
Kategori:Danske forfattere Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse Kategori:Medlemmer av Det Danske Akademi Kategori:Mottakere av Tagea Brandts Rejselegat Kategori:Rungstedlundprisen Kategori:Mottakere av De Gyldne Laurbær Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen Kategori:Personer fra Vejle Kategori:Danske lyrikere