Thor von Ditten (født 12. september 1860 i Kristiania, død 23. januar 1936 på Skravestad utenfor Sandefjord) var en norsk diplomat som var sentral både på svensk-norsk og helnorsk side, altså før og etter unionsoppløsningen i 1905.
Han var sønn av den adelige hoffapoteker Hans Selchier von Ditten (1820–1891) og Johanna Theodora Døderlein (1819–1907). Det var faren som var av den tyske adelsslekt Mecklenburg fra Mecklenburg, mens mora var av slekten Döderlein fra Weissenburg.Om slekten Döderlein Hans bror var kunstmaleren Johannes von Ditten (1848–1924) som på 1860-tallet reiste meget til Tyskland, England og Frankrike. Etter examen artium 1878, cand.philos. 1879 og cand.jur. 1883 i hjembyen, tok da også Thor en språkreise til Frankrike og fikk 1884 jobb ved Indredepartementet sitt konsulatkontor, i 1885 stasjonering ved Utrikesdepartementet i Stockholm og i 1886 attasje ved den svenske legasjon i Wien der han i 1890 virket som Chargé d'affaires. Faren døde i 1891, og Thor var vekselvis i Stockholm og ute ved legionene (Konstantinopel, London, Madrid) frem til år 1900, blant annet som Kong Oscar IIs sekretær på utenlandsreisen i 1894 til Nord-Italia og 1896 til Frankrike.Ditten, Thor von i Hvem er Hvem 1930.
thumb|Dittenslekta sitt våpen, tegnet i 1868 da von Ditten var bare 8 år. Han var kabinettsekretær 1900–1903 og sekretær for den svenske utenriksminister under de opprivende forhandlingene om eget norsk konsulatvesen. Broren hadde i 1897 flyttet til Åsgårdstrand og innledet en serie konfrontasjoner med Edvard Munch.Dette ifølge Trude Brænne Larsens artikkel Kålrabimassakre i Gjengangeren den 13. juni 2013, såvel som Erik Adler Hellenes den 29. januar 2012. Han avslo i 1902 ministerposten i St. Petersburg, men tok posten i Roma i 1903 og var minister der inntil unionsoppløsningen 1905. I oktober 1905 undertegnet han Karlstadforhandlingene, og året etter fikk han rollen som overseremoni-mester ved kroningen i Trondheim den 22. juni 1906. Med den mye eldre Jørgen Løvland (1848–1922) som ble første utenriksminister, og diplomatene Fritz Wedel Jarlsberg (1855–1942) som hadde ønsket å bli første utenriksminister,At Wedel Jarlsberg følte seg forbigått er dokumentert av historiker Terje Bratberg (født 1955) i en utdypende artikkel om Fritz i Store norske leksikon. samt Helmer Bryn (1865–1933) som ble første ekspedisjonssjef i UD, var von Ditten sentral i opprettelsen av det norske utenriksdepartement; von Ditten har vært karakterisert som Løvlands nærmeste rådgiver, i praksisk hans utenriksråd det første året.Det er den norske regjering som beskriver det slik i Utenriksdepartementets historie, sist oppdatert i november 2012, som er basert på skrifter av Erik-Wilhelm Norman (1922–2011) og diplomat Jon D. Bech (født 1944). Fra 1906 til 1920 var han envoyé plénipotentiaire til den på den tid svært viktige utenriksstasjon Berlin med Wien og Roma som sideakkreditering. Undertiden hadde von Titten i 1910 blitt nær forflyttet til utenriksstasjonen i London, men keiser Wilhelm II gikk imellom og de sendte Benjamin Vogt (1863–1947) i stedet.Denne insidensen er beskrevet i wikipediaartikkel om Benjamin Vogt, forfattet av bruker Olatei den 5. april 2011. Fra 1920 ble han bonde på gården Verket, et tidligere saltverk på Skravestad ved Sandefjord.Thor von Dittens rolle i oppbyggingen av det nye UD er beskrevet utførlig av historieprofessor Roald Berg i en utdypende artikkel fra Norsk biografisk leksikon. Han mottok mange ordener.
Utmerkelser St. Olavs Orden ridder 1897, kommandør av 2. klasse 1903, kommandør av 1. klasse 1906 Kroningsmedaljen 1906, for de som deltok under kroningen Isabella den katolskes orden fra Spania, storkors Den prøyssiske kroneorden, ridder av 1. klasse Italias kroneorden, storkors Sankt Savas orden fra Serbia Den sivile fortjenstorden (Bulgaria) Mecidi-ordenen 2. klasse, fra Tyrkia Frelserens orden storoffiser, fra Hellas Karl IIIs orden kommandør 1. klasse, fra Spania Nordstjerneordenen fra Sverige Griffordenen for de Mecklenburgske Jernkroneordenen 2. klasse fra Østerrike Sankta Annas orden 2. klasse, fra Russland Den hellige Carls orden kommandør, fra Monaco Thailands krones orden, 4. klasse Johanitterordenen fra England 1899
Litteratur Neumann, Iver B. og Halvard Leira (2005): Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005 Oslo: Pax
Referanser
Kategori:Norske ambassadører Kategori:Svenske ambassadører Kategori:Ambassadører til Italia Kategori:Ambassadører til Tyskland Kategori:Ambassadører til Østerrike-Ungarn Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden Kategori:Italias kroneorden Kategori:Isabella den katolskes orden Kategori:Sankta Annas orden Kategori:Nordstjerneordenen Kategori:Personer tilknyttet Det kongelige hoff Kategori:Kabinettssekreterare