Fruehuset var et hus og en eiendom som sto nederst på Torget i Stavanger. Fruehuset ble kjøpt av Stavanger kommune i 1863, og så revet for å få et større torg.Forhandlingsprotokollene for formandsskabet for 1863-1864, side 3ff forteller 25.11.1863 at handelen var i ferd med å bli gjort.

Eiendommen Eiendommen var fram til reformasjonen en del av bispegården (Kongsgård), som var en sammenhengende eiendom fra Vågen til Breiavatnet.Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2025.

Sørøst på tomta og nær allmenningen, var det rester av bolverk (kaianlegg) som har stått i sjøen. Bolverk var satt sammen av laftede tømmerstokker, og fylt med stein og jord. Det var tre kasser med bevart treverk og steinfylling. De var om lag tre meter i lengde og bredde, og raget trolig en meter over havnivået. Til sammen var den utgravde delen av brygga, om lag ti meter lang. Den ene stokken i brygga er hogd like etter 1129 og den andre kort tid etter 1141. En tredje stokk var hogd vinteren 1120-1121. Brygga var ei utstikkerbrygge i retning mot nordvest. Hele den utgravde delen av brygga lå innenfor kaikanten fra 1220-1250, så de har bygd utover i sjøen. Brygga kan være Bispebrygga som er omtalt i 1297, men den må i så fall ha fortsatt utenfor kaikanten.Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2025.

Øst for eiendommen var det en smal gate som gikk ned til Gårdsbryggen. Gårdsbryggen var brygga til Kongsgård. Nabohuset i øst var Preusahuset som også ble revet i 1851.Tomta omtales 24.9.1592 og 1.9.1599 i NHD for 1599, side 230ff, så 25.3.1600 (Riksarkivets diplomsamling, i Digitalarkivet for året 1600, side 38ff) og 30.4.1612 i Andreas Brandrud: Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630. Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 476. Tomta er tegnet inn på kartene til Kartverket.no med matrikkelnummer 58/1640. Det kan ha vært modell for huset til skipper Worse i Alexander Kiellands romaner. Sør for eiendommen var gateløpet som i dag er Nedre Strandgate.

Dette var en langstrakt eiendom fra Haakon VII’s gate til Gårdsbrygga ved Vågen. Både eiendommen og hovedhuset gikk senere under navnet Fruehuset. Eiendommen lå dels på Torget og dels i Kongsgårdsbakken. Vi kan følge eiendommen tilbake til byens siste katolske biskop. Han hadde et naust og ei smie på tomta. Det var også en stor steinmur med rundbuevinduer. Vinduene er sammenliknet med kjelleren på Kongsgård.Statsarkivet i Stavanger, PA 1 Anders Bærheim, boks IX A utskriftsbøker, bok V, side 4, med tre brødre Erikssen som kilde. I 1924 ble kjellermuren omtalt som usedvanlig svær. Dette var trolig biskopens sjøhus. Grunnmuren er neppe eldre enn slutten på 1400-tallet, og ble da satt på en fylling. Trehuset brant i bybrannene både i 1633 og 1684.

Huset Huset lå i sjøkanten, og var omkring 25 ganger 11 meter. Sjøkanten som var mye lengre inne enn i dag, da det er fylt ut i sjøen i flere omganger.

Vi kan følge eiendommen tilbake til byens siste katolske biskop (Hoskuld Hoskuldsson).NHD for 1607, side 83-85: Hoskuld hadde ... paa same grund hafft en smidiebod och en siøbod staaende, … (på side 83) og … sin siøbod der staaendes och en smedie strax offen for siøboden (på side 84). Han hadde et naust og ei smie på tomta. Det var også en stor steinmur med rundbuevinduer. De er sammenliknet med vinduene i kjelleren på Kongsgård. I 1924 ble kjellermuren omtalt som usedvanlig svær.Statsarkivet i Stavanger, PA 1 Anders Bærheim, boks IX A utskriftsbøker, bok V, side 3. Dette var trolig biskopens sjøhus. Grunnmuren var neppe eldre enn slutten på 1400-tallet.Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, Stavanger, 2025.

Opphavet til navnet Navnet Fruehuset kan være etter Anna Wilhelmina Pedersdatter Bredal (1709-1782), som ellers omtales som fru Valentinsen. Hun bodde i den midtre delen av Fruehuset i perioden 1749-1783.R. A. Haaland: Stavangers rigeste mand, Årsskrift for Rogaland historielag, 1920, side 72. Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807, Stavanger, 2025 - https://www.kvitrud.no/Huseiere.htm Navnet kan også være knyttet til adelskvinnen Barbra Trondsdatter (Bratt) (død tidligst i 1615), som var gift med lagmannen Morten Nilsson. Hun bodde i den østre delen av eiendommen fra 1590-tallet og trolig til hun døde.Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger 1600-1807, Stavanger, 2025 - https://www.kvitrud.no/Huseiere.htm Barbra er på 1600-tallet konsekvent omtalt som hustru Barbra.Arne Kvitrud: Sammendrag av skjøter og andre dokumenter om eiendommer i Stavanger 1560-1699 - https://www.kvitrud.no/1600-1699-skjoter.htm. Frue forsvant etter hvert som en tittel på kvinner fra høyadelen.

Navnet Fruehuset var i bruk i på 1800-tallet, men hvor gammelt navnet var er ukjent.Stavanger Amtstidende og Adresseavis, mandag 20. juni 1864. Navnet kan være knyttet til en eller begge fruene.

Det skal ha vært et gjenferd i huset - "Den hvide Dame".Axel Kielland: Familien Kielland : med dens kognatiske ascendents, 1897, side 139.

Referanser

Kategori:Byggverk i Stavanger