Trygve Braatøy (født 13. november 1904 i Minneapolis, død 12. oktober 1953 i Oslo) var sønn av presten Halfdan Nielsen (1868–1941). Han var en norsk lege med spesialisering i psykiatri og hadde examen artium fra Oslo katedralskole i 1922. Han ble medisinsk embetseksamen i 1929 og fullførte doktorgraden i 1936. Han var sønn av utvandrede nordmenn som vendte hjem igjen, og ble derfor født i Minneapolis i Minnesota. Braatøy var pasifist og hadde nær kontakt med Mot Dag-bevegelsen i mellomkrigstiden, blant annet gjennom sin nære kontakt med forfatteren Sigurd Hoel og psykiateren Nic Waal.
I sitt nokså korte liv ble Trygve Braatøy antakelig mest kjent for sin introduksjon av Sigmund Freuds tanker i norsk akademia, og ikke minst sin analyse av Knut Hamsuns forfatterskap, som han skrev mens han fortsatt studerte: 'Livets Cirkel' (1929) – en analyse av Hamsuns diktning basert på Freuds psykoanalyse. Boken ble utgitt i ny utgave i 1954.
Hans kampskrift Pasienten og legen, om medisinerens kamp mot standardisering og byråkrati, kom ut på Cappelen forlag i 1952 (opplag 1 – 3), med 4. opplag i 1967 (Uglebøkene).
Også De nervøse sinn I og II ble etterutgitt i 1960-årene.
Referanser
Eksterne lenker Per M. Kochs hovedoppgave i idéhistorie (1999): Trygve Braatøy og endringer i det moderne menneskebilde
Kategori:Norske psykiatere Kategori:Nordmenn født i USA Kategori:Riksmålstematikk Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Pasifister Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole