Sørsamisk morfologi, eller bøyingsverket i sørsamisk, er en typisk representant for bøyingsverket i uralske språk. Språket har mange grammatiske kategorier som blir uttrykt morfologisk, og bøyingsverket er agglutinerende.
Substantiv Sørsamisk har 8 kasus, 3 grammatiske, 3 lokale og 2 andre adverbiale. Substantivmorfologien er relativt konservativ, f.eks. skiller sørsamisk mellom akkusativ -m og genitiv -n; dette skillet er forsvunnet både i nordsamisk (der begge disse kasusa mangler ending) og i finsk, der suffiksa for akkusativ og genitiv har falt sammen til -n. Derimot finner man de samme suffiksa i den andre enden av den uralske språkfamilien. Akkusativ -m og genitiv -n fins i marisk, og akkusativ -m og genitiv i nenetsisk.
Sørsamiske substantiv kan deles inn i klasser etter hvilken form stammen har, såkalte stammeklasser. Det grunnleggende skillet går mellom likestava og ulikestava substantiv.
Likestava substantiv Likestava substantiv kan ende på -ie ( guelie «fisk»), på -a (maana «barn»), på -oe (aaltoe «simle») eller på -e (niejte «jente»). Denne vokalen kalles stammevokalen. Stammevokalen gjennomgår ulike endringer for de ulike kasusendingene.
Stammevokalen er uforandra i nominativ entall, akkusativ entall og genitiv entall. For alle andre enn -e er den også uforandra for nominativ, komitativ og genitiv flertall, i disse kasusa faller -e bort. For alle andre kasus i flertall, for essiv, og for komitativ entall, faller alle stammevokalene bort, bortsett fra -oe, som blir redusert til -0. Den siste gruppa av kasus er lokalkasusa illativ, inessiv og elativ entall, der -oe blir forkorta til -o og de andre blir forkorta til -e. Unntaket er illativ entall for -ie-substantiv. Som eneste stammeklasse har -ie-substantiva et eget kasussuffiks, -an (med omlyd) i illativ entall, og foran dette suffikset faller stammevokalen -ie bort. Dette er vist i tabellen under, der = betyr «stammevokalen er uforandra», 0 betyr «stammevokalen er fjerna» og >e, >o betyr «stammevokalen er endra til e, o».
Stammevokal: -ie -a -oe -e nom sg -0: = = = = akk sg -m: = = = = gen sg -n: = = = = nom pl -h: = = = 0 kom pl -jgujmie = = = 0 gen pl -j: = = = 0 ill sg -an/-se 0 >e >o >e ine sg -sne >e >e >o >e ela sg -ste >e >e >o >e kom sg -ine/jne 0 0 >o 0 ess -ine/jne 0 0 >o 0 akk pl -ide: 0 0 >o 0 ill pl -idee 0 0 >o 0 ine pl -ine 0 0 >o 0 ela pl -ijste 0 0 >o 0
Kasusparadigmet ser dermed slik ut, for de fire ulike likestava stammeklassetypene (essiv har, som i alle de samiske språka, ingen egne flertallsformer):
Kasus -ie (sg) -a (sg) -oe (sg) -e (sg) -ie (pl) -a (pl) -oe (pl) -e (pl) Nom guelie maana aaltoe nïejte guelieh maanah aaltoeh nïejth Akk gueliem maanam aaltoem nïejtem guelide maanide aaltojde nïejth Gen guelien maanan aaltoen nïejten gueliej maanaj aaltoej nïejti Ill gualan maanese aaltose nïejtese guelide maanide aaltojde nïejtide Ine guelesne maanesne aaltosne nïejtesne gueline maanine aaltojne nïejtine Ela gueleste maaneste aaltoste nïejteste guelijste maanijste aaltojste nïejtijste Kom gueline maanine aaltojne nïejtine gueliejgujmie maanajgujmie aaltoejgujmie nïejtigujmie Ess gueline maanine aaltojne nïejtine
Ulikestava substantiv
Adjektiv Sørsamiske adjektiv kan stå foran og modifisere et substantiv, som attributt, det kan være predikativ, eller det kan bli brukt som substantiv. I det første tilfellet har adjektivet en egen attributtform. For noen adjektiv er attributt- og predikativformene identiske. I det andre tilfellet har adjektivet ei predikativform. Det er denne forma som står i ordboka, og det er den som danner utgangspunkt for kasus-, numerus- og gradbøying. I det tredje tilfellet blir adjektivet bøyd som et substantiv.
Adjektiv med identisk attributt- og predikativform er f.eks. røøpses «rød», onne «liten» og gieltegs «spennende». Adjektiv med forskjellige attributt- og predikativformer er f.eks. galmes «kald» (attr. galme) og garres «hard» (attr. garre). Det er en tendens i språket til at attributtforma tar over som predikativform.
Adjektiv i sørsamisk er relativt dårlig utforska.
Verb
Sørsamiske verb blir bøyd i person, tempus, numerus og modus. Verba har de samme stammeklassetypene som substantiva.
Person- og tempusbøying båetedh ‘å komme’ Presens Preteritum sg. du. pl. sg. du. pl. 1 båatam båetien båetebe 1 böötim böötimen böötimh 2 båatah båeteden båetede 2 böötih böötiden böötidh 3 båata båetiejægan båetieh 3 bööti böötigan böötiejin
båetedh ‘å komme’ Presens Preteritum sg. du. pl. sg. du. pl. 1 dåeredem dåerieden dåeriedibie 1 dåeriedim dåeriedimen dåeriedimh 2 dåeredh dåeriedidien dåeriedidie 2 dåeriedih dåeriediden dåeriedidh 3 dåerede dåeriedægan dåeriedieh 3 dåeriedi dåeriedigan dåeriedin
Infinitte former
Hjelpeverbet leah Her er paradigmet for leah «å være» i presens og preteritum indikativ:
Presens Preteritum sg. du. pl. sg. du. pl. 1 leam lean libie 1 lim limen limh 2 leah lidien lidie 2 lih liden lidh 3 lea lægan leah 3 lij ligan lin
Nektelsesverbet I sørsamisk, som i de fleste uralske språk, er nektelsen et verb. Nektelsesverbet i sørsamisk blir bøyd i person og tal. På samme måte som i lulesamisk, men til forskjell fra nordsamisk og finsk, blir negasjonsverbet også bøyd i tempus:
Presens Preteritum sg. du. pl. sg. du. pl. 1 im ean ibie 1 idtjim idtjimen idtjimh 2 ih idien idie 2 idtjih idtjiden idtjidh 3 ij eakan eah 3 idtji idtjigan idtjin
Postposisjonar I tillegg til preposisjoner har sørsamisk også postposisjoner. Postposisjonene tar komplementa sine i genitiv. Noen av postposisjonene, de som omhandler retning og plassering, bilr bøyd i lokalkasusa illativ, inessiv og elativ, alt ettersom de betyr til, i/på eller fra. Jf. tabellen nedafor, der til er symbolisert med →•, i/på med • og fra med •→:
inni utafor foran bak mellom ved sida av i nærheten av →• «ill» sijse gåajkoe uvte duakan giske bealese gietskese • «ine» sisnie luvnie åvtesne dueksesne gaskesne bealesne gietskesne •→ «ela» sistie luvhtie åvteste duekeste gaskeste bealeste (-)
Litteratur Bergsland, Knut (1946). Røros-lappisk grammatikk : et forsøk på strukturell språkbeskrivelse. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter ; 43. Oslo: Aschehoug.
Hasselbrink, Gustav (1981). T1 - Grammatik, Wörterbuch Å - Flytt'edh. Lagercrantz, Eliel (1923). Sprachlehre des Südlappischen : nach der Mundart von Wefsen. Bulletin / Kristiania Etnografiske Museum ; 1 Magga, Ole Henrik og Lajla Mattsson Magga (2012). Sørsamisk grammatikk. Karasjok: Davvi girji.
Eksterne lenker Sørsamisk grammatikk på risten.no
Kategori:Sørsamisk Kategori:Morfologi