thumb|400px|Den romerske handelen med India ifølge Periplus Maris Erythraei, 1. århundre. Romersk handel med India foregikk i begynnelsen med karavaner via Anatolia og Persia, men riktignok i svært liten skala i forhold til senere tider, og senere gjennom sørlige handelsruter via Rødehavet og Indiahavet fra Augustus' tid. Den sørlige handelen startet med Augustus sin erobring av Egypt. Etter å ha utvidet Romerriket til den øvre Nilen, støtte romerne på den kriger- og handelsnasjonen Aksum som lå ved Rødehavet i dagens Etiopia. Aksum hadde handlet med India og Egypt i flere århundrer.

Bruken av monsun-vindene som gjorde reisen tryggere enn den lange og farlige reisen langs kysten, ble utforsket av det sjøfrende kongedømmet Aksum og etterpå lært av romerne. Romerne hadde gode forbindelser med Aksum og brukte i mange tilfeller Aksums egne fartøyer. Ruten hjalp til med å forsterke handelen mellom India og Roma at romerske politikere klaget over handelslekkasjen av spesier for å tekkes romerske koner, og den sørlige ruten overflødiggjorde handelsrutene over land.

Romerne handlet med Damirika (dagens sørlige India), sikret handel med de sjøfarende tamilske kongedømmene Chola, Pandyan og Chera-dynastiet og etablerte handelsavtaler som fortsatte lenge etter Vestromerrikets fall.Curtin 1984: 100 De varte også lenger enn Østromerrikets tap av havnene i Egypt og RødehavetHoll 2003: 9 (ca. 639-645 under presset for jihad og islam. Havnene ble brukt for å sikre handelen mellom India og den gresk-romerske verden siden ptolemei-dynastiet. En gang etter at kommunikasjonen mellom Aksum og Østromerriket brøt sammen i det 7. århundre, begynte det kristne kongedømmet Aksum å svekkes sakte og ble ukjent i den vestlige kulturen, men det overlevde til tross for press fra muslimske krefter frem til det 11. århundre da det ble omstrukturert i en dynastisk krangel.

Bakgrunn thumb|right|500px|Selevkidene og ptolemei-dynastiet kontrollerte handelsnettverkene til India før etableringen av romerne i Egypt. Selevkide-dynastiet kontrollerte et utviklet nettverk i handelen med India som tidligere eksisterte under det persiske akamenide-dynastiet.Potter 2004: 20 Det gresk ptolemei-dynastiet kontrollerte den vestlige og nordlige enden av andre handelsruter til det sørlige Arabia og India, hadde begynt å utnytte handelsmulighetene med India før romerne involverte seg, men ifølge historikeren Strabo kunne ikke handelsvolumet i handelen mellom India og Hellas sammenlignes med den senere indisk-romerske handelen.

Periplus Maris Erythraei nevner en tid da sjøhandelen mellom India og Egypt ikke involverte direkte sjøruter.Young 2001: 19 Lasten ble under disse situasjonene sendt til Aden:

Ptolemei-dynastiet hadde utviklet handel med India ved å bruker havner i Rødehavet.Shaw 2003: 426 Med etableringer av det romerske Egypt, tok romerne over og videreutviklet den allerede eksisterende handelen ved å bruke disse havnene. Etableringen thumb|Mynt av den romerske keiseren Augustus funnet ved Pudukottai, British Museum. Utskiftningen av grekerne med romerne som administratorer for Middelhavsbassenget førte til styrking av den direkte maritime handelen med Østen og eliminering av skatter som tidligere ble tatt ut av mellommenn i forskjellige land langs handelsrutene.Lach 1994: 13 Strabos bemerkninger om den enorme økningen i handelen etter den romerske annekteringen av Egypt, indikerer at monsunen var kjent og brukt i handelen i hans tid.Young 2001: 20

Handelen started med Eudoksos av Kyzikos i 130 f.Kr. fortsatte å øke, og ifølge Strabo (II.5.12.):

Så mye gull ble brukt i denne handelen, og tydeligvis resirkulert av Kushan-riket til deres egne mynter, at Plinius den eldre (NH VI.101) klaget over handelslekkasjen til India:

Havner Romerske havner De tre viktigste romerske havnene som var involvert i den østlige handelen var Arsinoe, Berenike og Myos Hormos. Arsinoe var et av de tidligste handelssentrene, men ble snart overskygget av de mer tilgjengelige Myos Hormos og Berenike.

Arsinoe thumb|260px|right|Beliggenheten til de egyptiske rødehavshavnene, inkludert Alexandria og Berenike. Ptolemei-dynastiet utnyttet den strategiske plasseringen til Alexandria til å sikre handelen med India.Lindsay 2006: 101 Handelens gang med øst ser ut til å ha begynt med havnen Arsinoe, så dagens Suwz. Varene fra handelen med Øst-Afrika ble satt i land ved en av de tre viktigste romerske havnene, Arsinoe, Berenike eller Muos Hormos.O'Leary 2001: 72 Romerne rensket kanalen som gikk fra Nilen til havnesenteret Arsinoe ved Rødehavet som hadde grodd igjen.Fayle 2006: 52 Dette var et av de mange tiltakene den romerske administrasjonen foretok for å lede så mye som mulig av handelen gjennom sjørutene.

Arsinoe ble til slutt overskygget av Myos Hormos. Navigeringen til de nordlige havnene som Arsinoe, ble vanskelig i forhold til Myos Hermos på runn av de nordlige vindene i SuezbuktaFreeman 2003: 72 Reiser il disse nordlige havnene innebar også andre vansker som skjær, rev og forræderske havstrømmer..

Myos Hormos og Berenike

Myos Hormos og Berenike ser ut til å ha vært viktige antikke handelshavner, antagelig brukt av faraos handelsmenn i antikkens Egypt og ptolemeienes dynasti før området kom under romersk kontroll.

Plasseringen til Berenike har blitt forbundet med funnet til Belzoni (1818) av ruiner nær Ras Banas i det sørlige Egypt. Men den presise plasseringen til Myos Hormos er omstridt. Lengdegraden og breddegraden som blir oppgitt i Klaudios Ptolemaios' Geographia, peker mot Abu Sha'ar, mens beretninger i klassisk litteratur og satellittbilder indikerer en mulig identifisering med Quesir el-Quadim i enden av en befestet vei fra Koptos ved Nilen. Quesir el-Quadim har videre blitt assosiert med Myos Hormos etter utgravningen av el-Zerqa, halvveis langs ruten, som har avslørt ostrakon, noe som har ført til den konklusjonen at havnen i enden av denne veien må ha vært Myos Hormos.

Indiske havner thumb|Romersk keramikk fra Arezzo, Latium, funnet ved Virampatnam, Arikamedu (1. århundre). Musée Guimet. I India var havnene Barbaricum (dagens Karachi), Barygaza, Muziris, Korkai, Kaveripattinam og Arikamedu på den sørlige tuppen av India var de viktigste sentrene i denne handelen. Periplus Maris Erythraei beskrev at gresk-romerske handelsmenn solgte «tynne klær, linstoff, topas, korall, styraks, virak, glassbeholdere, sølv- og gulltallerker og litt vin» i Barbaricum i bytte mot «costus, bdellium, lycium, nardus, turkis, lapis lazuli, bomullsklær, silkegarn og fargestoffet indigo.» I Barygaza kjøpte de hvete, ris, sesamolje, bomull og klær.

Barigaza Handelen med Barigaza som var under indoskythiske Nahapanas kontroll, blomstret særlig:

Muziris thumb|right|300px|Muziris, som vist i Tabula Peutingeriana. Muziris er en tapt havneby i den sørlige indiske staten Kerala som var et betydelig handelssenter i Tamilakkam mellom kongedømmet Chera og Romerriket. Store mengder mynter og tallrike amforaer er funnet i byen Pattanam har ført til fornyet arkeologisk interesse i å finne den sannsynlige plasseringen på denne byen.

Tallrike greske sjømenn opprettholdt en intens handel med Muziris:

Arikamedu Periplus Maris Erythraei nevner en markedsplass som het Poduke (kap 60), som G.W.B. Huntingford identifiserte som muligens Arikamedi i Tamil Nadu, et tidlig Chola handelssenter (nå del av Ariyankuppam), rundt 3 km fra dagens Pondicherry.Huntingford 1980: 119. Huntingford bemerker videre at romersk keramikk ble funnet ved Arikamedu i 1937, og arkeologiske utgravninger mellom 1944 og 1949 viste at det var «en handelsstasjon hvor romerskproduserte varer ble importert i første halvdel av det 1. århundre».

Kulturell utveksling thumb|En indisk imitasjon av en mynt av Augustus, 1. århundre, British Museum. Den romersk-indiske handelen førte også til flere kulturelle utvekslinger som hadde varig effekt for begge sivilisasjonen. Det etiopiske kongedømmet Aksum deltok i handelsnettverket og ble påvirket av både romersk kultur og indisk arkitektur. Spor av indisk innflytelse er synlig i romerske arbeider i sølv og elfenben, eller i egyptisk bomulls- og silkefabrikker som ble brukt til salg i Europa.Lach 1994: 18 Det indiske nærværet i Alexandria kan ha hatt innflytelse på kulturen, men det er lite som vites om graden av denne innflytelsen. Klemens av Alexandria nevner Buddha i sine nedtegnelser og andre indiske religioner blir nevnt i tekster fra denne perioden.

Kristne og jødiske bosettere fra Roma fortsatte å leve i India lenge etter den bilaterale handelen sank. Store mengder med romerske mynter har blitt funnet i India, og særlig i de travle maritime handelssentrene i sør. Tamilakkam-kongene utga romerske mynter i sitt eget navn etter å ha endret ansiktene for å vise deres eget herredømme.Kulke 2004: 108 Handelsmennene blir nevnt i tamilsk sangam-litteratur i India. Et eksempel er «de vakkert bygde skipene til Yavanas kom med gull og returnerte med pepper, og Muziris ble fylt med bråket».

Nedgang og etterspill thumb|350px|Egypt under styret til Rashidun, tegnet over dagens staters grenser. |right Etter de romersk-persiske kriger ble områder under Østromerriket erobret av Khosrau I fra det persiske sassanide-dynastiet.Farrokh 2007: 252 Araberne, ledet av Amr bin al-As, gikk inn i Egypt sent i 639 eller tidlig i 640.Meri 2006: 224 Denne fremrykningen markerte begynnelsen på den muslimske erobringen av Egypt og fallet til havner som Alexandria som ble brukt til å sikre handelen med India av den gresk-romerske verden siden ptolemeiene.

Nedgangen i handelen gjorde at det antikke tamilske landet vendte seg til Sørøst-Asia for internasjonal handel hvor det hadde innflytelse på innfødte kulturer i større grad enn inntrykkene som det etterlot seg i RomaKulke 2004: 106.

De osmanske tyrkerne erobret Konstantinopel i det 5. århundre (1453), noe som markerte begynnelsen på tyrkisk kontroll over de mest direkte handelsrutene mellom Europa og Asia.The Encyclopedia Americana 1989: 176 Osmanerne skar til å begynne med av den østlige handelen fra Europa, noe som igjen førte til europeernes forsøk på å finne en sjøvei rundt Afrika og satte i gang oppdagelsestiden og fremveksten av merkantilisme og kolonialisme.

Imens, innen det tidlige 17. århundre, klarte republikken Venezia å inngå ufordelaktige betingelser med osmanerne, og reetablerte for en tid sitt eget herredømme over den østlige handelen som i lengre tid hadde fortsatt innenfor de islamske landene gjennom arabiske mellommenn langs de gamle handelsrutene, men til en mye høyere pris for silke og krydder. Venetianerne hadde hatt en skattefri avtale med bysantinerne, noe som praktisk talt etablerte deres egen uavhengighet og grunnlaget for bystatens velstand og innflytelse i høy- og senmiddelalderen.

Referanser

Litteratur

Lionel Casson, The Periplus Maris Erythraei: Text With Introduction, Translation, and Commentary. Princeton University Press, 1989. ISBN 0-691-04060-5. Chami, F. A. 1999. “The Early Iron Age on Mafia island and its relationship with the mainland.” Azania Vol. XXXIV.

Miller, J. Innes. 1969. The Spice Trade of The Roman Empire: 29 B.C. to A.D. 641. Oxford University Press. Special edition for Sandpiper Books. 1998. ISBN 0-19-814264-1.

Eksterne lenker Engelsk oversettelse av Periplus Maris Erythraei («Reise rundt det Erythraianske hav») BBC News: Search for India's ancient city Arikamedu is the ancient International Trade Centre in Ariyankuppam, Pondicherry

Kategori:Internasjonal handel Kategori:Antikkens Roma Kategori:Indias historie