Skillefjorden (nordsamisk: Skirvi) er en gren av Altafjorden i Alta kommune i Finnmark. Den er 4,5 kilometer lang, og går østover fra innløpet mellom Johkaluokta og Ytre Skillefjordneset til bygda Fjordbukta innerst i fjorden.
Gården Jorva ligger på nordsida innerst i fjorden og Skillefjordnes ligger på sørsida lengst ute. Innerst i fjorden ligger Fjordbukt Søndre, en gård etablert i 1952 av Peder Andreas Olsen. Fylkesvei 883 går langs fjorden på begge sider.
Skillefjordelva ligger sørvest for Sennalandet med utløp i Skillefjorden. Vassdraget ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag.
Historie alt=Nordlys i Skillefjorden sett fra Skillefjordnesset|thumb|Nordlys i Skillefjorden sett fra Skillefjordnesset alt=Skillefjord dalen sett fra veien|thumb|Skillefjord dalen sett fra veienalt=MK eller MS Skillefjord - B-42467|miniatyr|MK eller MS Skillefjord - B-42467Fra gammelt av fra år 1000–1300-tallet bodde det nærmere 250 mennesker i fjorden som levde av fiske og jordbruk, helt til svartedauden kom til Norge på 1300-tallet, og fjorden nærmest ble utryddet for alle fastboende. De fleste som døde av Svartedauen, gravlagt på "Lille Årøya".
Fornminne 1-22: Gammetufter. Gjennomsnittlige mål 5 x 5 m. Klart markerte. Ingen opplysninger om vegetasjon eller bygningsmateriale. Tuftene har alle kraftig bred voll, noen har kjeller og noen ildsted. Formen er firkantet eller rektangulær. De virker uskadde. I feltets N-ende: Fornminne 23-25: Steinrekker. Lengde VNV-ØSØ 45 m, avstand mellom rekkene 1,2 - 1,3 m. Overgrodd med mose. Rekkene består av hodestor rundkamp og rullestein. Området mellom steinrekkene skiller seg ikke ut fra terrenget rundt som er gressbevokst. Tuftene ble gjenfunnet ved ØK-registreringen i 1985, men en av tuftene er nå delvis rasert av grustaking. Denne tufta ligger mellom riksvegen og låven/fjøsen på bruk nr. 130 (181?). Befaring i forbindelse med FOK-prosjektet "Nordnorge" v/Kjersti Schanche og Asgeir Svested. Innerst i Skillefjorden er det registrert en rekke gammetufter (8303 C 6, R2). Tuftene virker som om de er av forholdsvis ny dato (i slutten av forrige århundre skal det ha bodd et par hundre mennesker her !), og jordborprøver viste ingen tykke kulturlag (som eventuelt kunne tilsi at bosetningen strekker seg bakover i tid).
Tidlig på 1800-tallet begynte folk å trekke tilbake til fjorden, da det ble funnet kobber som ble utvinnet fra Gruvedrift oppe i dalen. Tømmer var også en nyttig råvare som ble hugget og solgt fra Skillefjorden helt fram til 1900-tallet.
Under 2. verdenskrig ble Skillefjorden flittig brukt av tyskerne for å gjemme unna store krigsskip og ubåter, og de hadde periodevis hovedbase inne i fjorden gjennom hele krigen. De fastboende og tyskere stasjonert, utvekslet tørka fisk og kjøtt under perioden. Ingen hus ble brent i Skillefjorden under krigen er det man vet av historie, men rester av tyskerbrakker ble brukt til å bygge sjøhus og kaianlegg som står den dag i dag i Skillefjorden, helt siden 1948.
Periodevis siden 1900-tallet har det vært fastboene i fjorden, med fiske og gårdsbruk som hovedinntektskilde.
I dag og utover er Skillefjorden primært et hyttefelt, med campingturisme på sommerstid. Området tilbyr både havfiske og fluefiske i Skillefjordelva, og et rikt jaktterreng året rundt. Reindrifta bruker også området når de samler inn rein etter vinteropphold for overføring til sommerbeite ute på øyene i Altafjorden.
Referanser Skillefjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
Kilder Muntlige og skriftlige intervjuer med fastboende siden 1900 tallet som vet lokalhistorien, og fra historier som har gått i arv. alt=4.2 (Samisk kulturminne fra år 1917 eller eldre)|miniatyr|4.2 (Samisk kulturminne fra år 1817 eller eldre)
Eksterne lenker https://www.facebook.com/Skillefjorden
Kategori:Fjorder i Alta