thumb|300px| Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet (inkludert Kretahavet) som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr. før en sen periode med nedgang og som til sist endte rundt 1100 f.Kr. Den gikk forut den mykenske kultur på det greske fastlandet.«Ancient Crete – Classics» , Oxford Bibliographies Minoisk kultur ble gjenoppdaget tidlig på 1900-tallet gjennom arbeidet til de britiske arkeologene Arthur Evans fra England og Duncan Mackenzie fra Skottland. Den har blitt beskrevet som den eldste av sitt slag i Europa,Sakoulas, Thomas: «History of Minoan Crete», Ancient Greece og hvor historikeren Will Durant kalte minoerne for «den første forbindelsen i den europeiske kjeden.»Durant, Will (1939): «The Life of Greece», The Story of Civilization. II. New York: Simon & Schuster, ISBN 9781451647587, s. 21. I tillegg sporer den påfølgende antikke greske sivilisasjonen (fra den klassiske greske perioden) sine røtter fra den minoiske sivilisasjonen.
Betegnelsen «minoisk», som refererer til den mytiske kong Minos, opprinnelig beskrevet i keramikk for perioden. Minos var i gresk mytologi knyttet til labyrinten og Minotauros, som Evans identifiserte med stedet Knossos, den fremste minoiske palassbyen. I henhold til Homer hadde Kreta en gang 90 byer.Homer: Odysseen, xix.
Minoisk sivilisasjon frambrakte en desentralisert kultur basert på overfloden av øyas naturlige ressurser, og omfattende handelsaktivitet. Selv om øya i dag er fullstendig avskoget, var tømmer i oldtiden en av de naturlige ressursene som ble utnyttet kommersielt og eksportert. Minoerne utviklet sjøfart og mange århundrer levde de i omfattende kontakt med andre sivilvisjoner.History of Minoan Crete, Ancient Greece I den minoiske perioden var det handel mellom Kreta og bosetninger i Egeerhavet og østlige Middelhavet, særskilt Midtøsten. Gjennom deres handelsfolk og kunstnere nådde minoisk kulturinnflytelse utenfor Kreta og til Kykladene, Det gamle rike i Egypt, kobberindustrien på Kypros, Kanaan og kysten av Levanten, og i Anatolia. En del av de beste kunstverkene er bevart i byen Akrotiri på øya Santorini (offisielt Thera eller Thira), som ble ødelagt av vulkanutbruddet på øya i ca 1450 f.Kr.
Selv om minoisk språk og skriftspråk (Linear A) ikke har blitt tolket og dechiffrert, og har forblitt et emne for akademisk diskusjon, hadde de åpenbart et språk som var helt og holdent forskjellig fra senere gresk. Årsakene for den langsomme nedgangen for den minoiske sivilisasjon, som begynte rundt 1550 f.Kr., er uklar; teorier omfatter mykenske invasjoner fra det greske fastlandet og til det store vulkanske utbruddet på Santorini.
Etymologi Betegnelsen «minoisk» refererer til den mytologiske kong Minos av Knossos. Dets opprinnelse er omdiskutert, men er vanligvis tilskrevet den britiske arkeologen Arthur Evans (1851–1941).Bennet, John (1996): «Minoan civilization», Oxford Classical Dictionary, 3. utg., s. 985. Minos var i gresk mytologi assosiert med den kretiske labyrinten, som Evans identifiserte med stedet Knossos.
Imidlertid hadde den tyske historikeren Karl Hoeck allerede benyttet begrepet i tittelen av hans tobinds verk om Kreta: Das Minoische Kreta. Det synes å være den første kjente bruken av ordet «minoisk» i betydningen av «oldtidens Kreta». Evans hadde antagelig lest Hoecks bok, og fortsatte å bruke begrepet i sine skrifter og omtalen av sine funn:Karadimas, Nektarios; Momigliano, Nicoletta (2004): «On the Term 'Minoan' before Evans's Work in Crete (1894)» (PDF), Studi micenei ed egeo-anatolici. Roma: Edizione del 'Ateneo. 46 (2), s. 243–258. «For denne tidlige sivilisasjon på Kreta som helhet har jeg foreslått — og forslaget har blitt generelt benyttet av arkeologer for dette og andre land — å anvende navnet ’minoisk’.»Evans (1921), s. 1. Uten en tanke om at arkeologiske Kreta eksisterte, hadde Hoeck i sine tanker om Kreta i mytologien. Selv om Evens hevdet i 1931 at begrepet var «ikke preget» (unminted) før han benyttet det, var det ham som ga det sin historiske og arkeologiske betydning.
Kronologi og historie + Minoisk kronologiDenne kronologien for minoiske Kreta (med mindre forenklinger) er den benyttet av Andonis Vasilakis i hans bok om minoiske Kreta, utgitt av Adam Editions i 2000, men andre kronologier vil variere, tidvis betydelig (særlig perioden EM). Dato Kronologi etterArthur Evans Kronologi etter Nikolaos Platon 3500–2900 f.Kr. EMI Førpalass 2900–2300 f.Kr. EMII 2300–2100 f.Kr. EMIII 2100–1900 f.Kr. MMIA 1900–1800 f.Kr. MMIB Urpalass(gamle palassperiode) 1800–1750 f.Kr. MMIIA 1750-1700 f.Kr. MMIIB Nypalass(nye palassperiode) 1700–1650 f.Kr. MMIIIA 1650–1600 f.Kr. MMIIIB 1600–1500 f.Kr. LMIA 1500–1450 f.Kr. LMIB Etterpalass (ved Knossos; siste palassperiode) 1450–1400 f.Kr. LMII 1400–1350 f.Kr. LMIIIA 1350–1100 f.Kr. LMIIIB
Kronologi Framfor å datere den minoiske perioden benytter arkeologene to systemer for relativ kronologi. Den første, opprettet av Evans og modifisert av senere arkeologer, er basert på keramikkstiler og importerte egyptiske objekter (som kan bli innbyrdes forbundet med kronologien for oldtidens Egypt). Evans’ system delte den minoiske perioden inn i tre hovedtider: tidlig (EM), midtre (MM) og sen (LM). Disse periodene er underinndelt, eksempelvis tidlig minoisk I, II og III (EMI, EMII, EMIII).
Et annen dateringssystem, foreslått av den greske arkeologen Nikolaos Platon, er basert på utviklingen av arkitektoniske komplekser kjent som «palasser» ved Knossos, Faistos, Mália og Kato Zakros. Platon delte den minoiske perioden inn før-, ur-, ny- og etter-palass med under perioder. Forholdet mellom systemene i tabellen inkluderer omtrentlige kalenderdatoer fra Warren & Hankey (1989).
Vulkanutbruddet på Santorini (også kalt for Theraerupsjonen; Thera er et eldre navn for Santorini) skjedde i løpet av en moden fase av perioden LM IA. Anstrengelser for å etablere den vulkanske erupsjonens dato har vært kontroversiell. Karbondatering har indikert en dato sent på 1600-tallet f.Kr.;Manning, Sturt W; Ramsey, C.B.; Kutschera, W.; Higham, T.; Kromer, B.; Steier, P.; Wild, E.M. (2006): «Chronology for the Aegean Late Bronze Age 1700–1400 BC», Science. American Association for the Advancement of Science. 312 (5773), s. 565–569. Bibcode:2006Sci...312..565M. doi:10.1126/science.1125682. PMID 16645092.Friedrich, Walter L.; Kromer, B.; Friedrich, M.; Heinemeier, J.; Pfeiffer, T.; Talamo, S. (2006): «Santorini Eruption Radiocarbon Dated to 1627–1600 B.C.», Science. American Association for the Advancement of Science. 312 (5773), s. 548. doi:10.1126/science.1125087. PMID 16645088. det står konflikt med beregningene til arkeologene som synkroniserer utbruddet med konvensjonell egyptisk kronologi for en dato av 1525–1500 f.Kr.«Chronology» , Thera Foundation. Balter, M. (2006): «New Carbon Dates Support Revised History of Ancient Mediterranean», Science. 312 (5773), s. 508–509. doi:10.1126/science.312.5773.508. PMID 16645054.
Kretas forhistorie Selv om det er avdekket redskaper gjort av stein kan hominini ha nådd Kreta så tidlig som 130 000 år siden, men bevis på det første tilstedeværelse av anatomisk moderne mennesker er datert til for 12 000–14 000 år siden.Wilford, J.N. (Februar 2010): «On Crete, New Evidence of Very Ancient Mariners», The New York TimesBowner, B. (Januar 2010): «Hominids Went Out of Africa on Rafts», Wired De eldste bevisene på moderne menneskers bosetning på Kreta er levninger fra før-keramisk neolittisk bondesamfunn som er datert til rundt 7 000 f.Kr.Broodbank, C.; Strasser, T. (1991): «Migrant farmers and the Neolithic colonisation of Crete», Antiquity. 65 (247), s. 233–245. doi:10.1017/s0003598x00079680. Det er lite informasjon om den aller eldste bosetningen før 2600 f.Kr., men det var utvikling av flere mindre bosetninger langs kysten og begynnelsen på begravelser i tholosgraver foruten i grotter rundt om på øya.
En komparativ undersøkelse av DNA-haplogrupper av moderne kretiske menn viste at en mannlig grunnleggergruppa kom fra Anatolia eller Levanten, og er delt med grekere.King, R.J.; Ozcan, S.S. et al. (2008): «Differential Y-chromosome Anatolian influences on the Greek and Cretan Neolithic» (PDF), Annals of Human Genetics 72, s. 205–214. doi: 10.1111/j.1469-1809.2007.00414.x. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2009 hos Wayback Machine. Den neolittiske befolkningen levde i åpne landsbyer. Fiskeres hytter ble funnet kysten, og det fruktbare Mesara-sletten ble brukt til jordbruk.<ref name="Bengtson">Bengtson, Hermann (2002): Griechische Geschichte, 9. utg., München: C.H. Beck, ISBN 340602503X, s. 8–15</ref>
Tidlig minoisk tid Tidlig bronsealder (3500 til 2100 f.Kr.) har blitt beskrevet som å indikere et «løfte om storhet»Kinder, Hermann; Hilgemann, Werner (1974): Anchor Atlas of World History, New York: Anchor Press, s. 33. i lys av senere utviklinger på øya. Bronsealderen begynte på Kreta rundt 3200 f.Kr.«Ancient Greece», British Museum. Sent på 2000-tallet f.Kr. var det flere steder på øya som utviklet seg til senter for handel og håndverk; det gjorde det mulig for øvre klasser å utøve lederskap og utvide sin innflytelse. Det er sannsynlig at de opprinnelige hierarkiene til de lokale elitene ble erstattet av monarkier, en betingelse for utvikling av palasskulturen.Welwei, Karl-Wilhelm (2002): Die Griechische Frühzeit, München: C.H. Beck, ISBN 3406479855, s. 12–18
Midtre minoisk tid thumb|Atleter hopper over okse, veggmaleri. Ved slutten av perioden MMII (1700 f.Kr.) var det en stor forstyrrelse på Kreta — antagelig forsaket av jordskjelv, men også muligens av en invasjon fra Anatolia.Beck, Roger B.; Linda Black; Larry S. Krieger; Phillip C. Naylor; Dahia Ibo Shabaka (1999): World History: Patterns of Interaction. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X. Palassene på Knossos, Faistos, Mália, og Kato Zakros ble ødelagt.
Ved begynnelsen av den ny-palassperioden hadde befolkningen økt igjen.Alle beregninger har blitt fornyet synkende i Whitelaw, Todd (2004): «Estimating the Population of Neopalatial Knossos», i: Cadogan, G.; Hatzaki, E.; Vasilakis, A., red.: Knossos: Palace, City, State, British School at Athens Studies 12, London; ved Moschlos på østlige Kreta, the population expansion was at the end of the Neoplalatial period, jf. Soles, Jeffrey S. et al. (2002): Moschlos IA, Preface, s. xvii. Palassene ble gjenoppbygd i en større skala og nye bosetninger ble bygd over hele øya. Denne perioden, 1600- og 1500-tallet f.Kr. (MM III, ny-palassperioden) var høydepunktet for den minoiske sivilisasjon. Etter rundt 1700 f.Kr. nådde den materielle kulturen på det greske fastlandet en ny høyde grunnet minoisk innflytelse.
Sen-minoisk tid miniatyr|200px|Gammel minoisk tveegget øks kjent som labrys fra den sene minoiske perioden. Labrys var et viktig symbol i minoisk kultur og mytologi/religion. En ny naturkatastrofe skjedde rundt 1600 f.Kr., muligens et vulkanutbrudd på øya Santorini nord for Kreta. Minoerne gjenoppbygget palassene med flere betydelige forskjeller i funksjon.McEnroe, John C. (1. mai 2010): Architecture of Minoan Crete: Constructing Identity in the Aegean Bronze Age. University of Texas Press, s. 78
Rundt 1450 f.Kr. nådde den minoiske kulturen et vendepunkt grunnet en naturkatastrofe, muligens et jordskjelv. Selv om enda et utbrudd fra vulkan på Santorini har blitt knyttet til denne nedgangen, er dateringen og implikasjonene fra utbruddet omdiskutert. Flere betydningsfulle palasser, som Mália, Tylissos, Faistos, og Agia Triada, og alle bostedene ved Knossos ble ødelagt. Palasset på Knossos synes i stor grad å ha forblitt intakt, noe som resulterte i at monarkiet har kunne spre sin innflytelse over store deler av Kreta inntil det ble overkjørt av mykenske grekere.
Utenlandsk innflytelse miniatyr|Rekonstruksjon av minoisk skip.