thumb|Suldal I & II kraftverk, Kilen, Nesflaten, 1965. Sirkelformet kontrollrom og portal til stasjonen under. Geir Grung (1926–1989) var en norsk arkitekt kjent blant annet for brutalismen og utforming av kraftverk og tilknyttede bygg. De bærende betongelementene i hans arbeider fra 1960-1970-tallet er ofte tydelig fremhevet.

Grungs arkitektur representerte en kraftfull, ekspressiv modernisme, preget av brutalismens kjennetegn og inspirasjon fra Østen etter studiereiser i Asia.

mini|Økernhjemmet, 1955 mini|Hovedbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1959 thumb|Røldal kraftverk i Odda kommune, 1965. mini|Portalbygg for Tysso II kraftverk, Skjeggedal, Odda, 1967 mini|MS «Sovereign of the Seas», 1987

Bakgrunn Geir Grungs mor var sanger Hjørdis Grace Lehmann, og faren funkisarkitekten Leif Grung. Geir Grung flytta fra Bergen etter farens død og fikk base i Oslo etter utdanninga. Han hevda seg tidlig, og fikk stor inspirasjon fra læremesteren sin på Statens håndverks- og kunstindustriskole, Arne Korsmo.

Virke Sammen med Sverre Fehn, Håkon Mjelva og Christian Norberg-Schulz var Grung med på å grunnlegge «PAGON» i 1950. Dette var en gruppe arkitekter som ikke tenkte så mye på gjenoppbygningen etter krigen, men mer en gjenerobring av den modernistiske ideverden. Gruppen ønsket å videreføre de funksjonalistiske idealene fremmet av CIAM, en organisasjon opprettet i 1928 for å bidra til å fremme og realisere modernismens arkitekturidealer.

Sammen med Sverre Fehn tegnet Grung Økern aldershjem i 1955 og denne bygningen fikk i 1961 Houens fonds diplom.

Geir Grung ble mest kjent som industriarkitekt. Martens brødfabrikk på Minde i Bergen ble bygget årene 1965–1966. Bygningen ble tegnet av Grung sammen med Georg Greve og er et karakteristisk eksempel på samtidens bruk av spennbetong og bruk av prefabrikerte elementer. Vannkraftanlegga til Hydro Energi i Røldal og på Nesflaten i Suldal regnes som noen av hans fremste verk. Anleggene ble planlagt og bygget i forbindelse med Røldal-Suldal-utbyggingen årene 1961–1967, og er blitt kåret til to av de 12 viktigste byggverk fra etterkrigstiden av Morgenbladet. Skinnsenteret på Økern regnes også som ikonisk, det ble prosjektert sammen med Greve.

Grung tegnet transformatorstasjoner og administrasjonsbygget til AS Tyssefaldene i Tyssedal.

Arbeider Boliger Villa Åsjordet for sivilingeniør Per Ormann, Åsjordet, 1958–1959 Villa for disponent Gunnar Wethal, Tåsenveien 44, Oslo Villa for Arve Kollenborg, Østenåslia, Bærum, c 1958-1960 Eget hus/Villa Jongskollen, Jongskollen 27, Sandvika, 1963 Villa for direktør Helge Schjøtt, Haakon Sætres vei 23, Tveiteråsskogen, Bergen, 1968-1969 Boligblokk, President Harbitz gate 21, Oslo, 1968 Sun house (1969), elementhus oppført for distrikslege Tom Bache-Wiig, Eivindvik, Gulen, 1973 Villa for Finn C. Ferner, Nesøya (Asker), 1969-1970

Kraftverk og tilknyttede bygg Fjellhaller for Oslo Lysverker, Smestad, 1958 Longa kraftstasjon, Åseral, Vest-Agder 1961. Portalbygg, Mykstufoss kraftverk, 1964 Røldal-Suldal kraftanlegg (1961-1967) med boligfelt (Nesflaten og Krokenteig), gjestehus (nå drevet som hotell under navnet Energihotellet), brannstasjon, garasjer, verksteder, administrasjonsbygg, kontrollbygg, lukehus (Valldalen), portalbygg og turbinhaller: Suldal I kraftverk (1965), Suldal II kraftverk (1965), Røldal kraftverk (1966), Novle kraftverk (1967), Kvanndal kraftverk (1967) Smestad innføringsstasjon, Oslo Lysverker, Husebybakken, Oslo Ullevål understasjon (transformatorstasjon)for Oslo Lysverker, sammen med G. Greve, Kirkeveien 159, Oslo 1966 Tysso II kraftverk, 1967 Senjaneset transformatorstasjon, Tyssedal, 1967 Vemork ny kraftstsasjon 1971 Sira-Kvina (1968; oppdraget delt med Egil Sorteberg som tegnet kraftverkene ved Kvina og i Feda): Tonstad kraftverk (1968), Tjørhom kraftverk (1973), Duge kraftverk (1973) Samkjøringsbygget, Montebello, Oslo, 1974-1976 Kraftverket Ulla-Førre 1975-1988 Administrasjonsbygg for Tyssefaldene AS, Tyssedal, 1989

Andre næringsbygg

Petrokjemisk anlegg for Norsk Hydro, Rafnes, 1974-1977 Oslo Skinnauksjonssenteret, Økern, Oslo, 1968 Bryn Industrihus, Nils Hansens vei 2, Oslo, 1960-67 Martens Brødfabrikk for Ditlef Martens A/S, Kanalveien 90, Mindemyren, Bergen, 1964-1965 Bygg for Gustav A. Ring («Ring-bygget»), Sørkedalsveien 33, Oslo, 1965 Bygg for Kodak Norge, Mastemyr, Oppegård, 1978 Bygg for IBM, Mastemyr, Oppegård, 1984-1986

Skip

MS «Song of America», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1982 Akterskip med lugarer, oppholdsrom og brobygg på motortankeren «Wilstar», Anders Wilhelmsen & Co, Oslo MS «Sovereign of the Seas», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1987 Motorseileren «Fjord Cruise Sailer 28» og motorcruiserne «30 Flybridge Cabin Cruiser» og «Fjord 1001 Commandobridge», for AS Fjord Plast, c. 1975-1981 MS «Song of Norway», MS «Nordic Prince» og MS «Sun Viking», for Royal Caribbean Cruises Ltd., 1969

Annet Olympiabuen på Nasjonalteateret og håndfakkel til Vinter-OL 1952, 1951 «Prosjekt til sanering av Bergen sentrum», sammen med «Gruppe 5», 1954 Økernhjemmet, sammen med Sverre Fehn, Økernveien 151, Oslo, 1955 Museumsbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1949 (1. premie i konkurranse), ferdigstilt 1959 Vettre skole, Slemmestadveien 186, Asker, 1957–1962

Lieråsen tunnel, 1963-1973 Høyenhall skole, 1967

Referanser

Litteratur Bøe, Alf: Arkitekt Geir Grung - et modernistisk temperament, Norsk arkitekturmuseum, Oslo 1994. Bøe, Alf: Geir Grung; arkitekten og hans verk, Oslo 2001. Møllerhaug, Nicolas H.: «Røldal Suldal kraft- ein romodyssé.» I Dag og Tid nr. 9 laurdag 1. mars 2003.

Eksterne lenker Martens brødfabrikk Morgenbladets 12 viktigste byggverk Geir Grung i Norsk biografisk leksikon

Kategori:Houens fonds diplom Kategori:Personer fra Bergen kommune