miniatyr|Naturist ved Lake Superior.
Naturisme, eller nudisme, er en ikke-seksuell nakenkultur/livsstil hvor man praktiserer felles nakenhet (sosial nakenhet) for menn og kvinner sammen. Nakenheten praktiseres først og fremst når dette er naturlig ut fra klimatiske og fysiske forhold og styres i mindre grad av kulturelle regler for bekledning slik det er vanlig i samfunnet for øvrig. Naturismebegrepet brukes delvis om en kultur som fikk et gjennombrudd i Tyskland på starten av det nittende århundre, men også delvis som en generell betegnelse på ikke-seksuell felles nakenhet med menn og kvinner. Eksempler på det siste er offentlige badstuer/varme bad i Finland, Nederland, Flandern, Tyskland, Østerrike, Syd-Tyrol, Nordøst-Italia, Slovenia, Kroatia, fransktalende del av Sveits og Japan hvor menn og kvinner er nakne sammen. I de baltiske stater har man også en sterk badstukultur med menn og kvinner, men begrenset til lukkede grupper som for eksempel familie og venner.
Man snakker også gjerne om rekreasjonsnaturister og etiske/ideologiske naturister. De første er nakne sammen når det er praktisk og behagelig uten noen dypere ideologi bak, mens for den siste gruppen er naturisme en del av et bredere livssyn.
For å gi anledning for flest mulig til å praktisere naturisme, er det dannet naturistområder og friområder, så vel som en internasjonal organisasjon (INF) med nasjonale forbund og lokale foreninger en rekke steder rundt om i verden.
Historie Kjønnsdelt, felles nakenhet i forbindelse med utendørs bading eller innendørs bad og sauna var det vanligste i store deler av verden inntil badedraktene kom ca. 1868. Deler av strender, elver og vann, eller bad og badstuanlegg ble benyttet av kvinner og menn for kjønnsdelt nakenbading. Dette fortsatte et stykke ut på 1900-tallet (innendørsbadene i Norge inntil et stykke ut på 1980-tallet). Da badedraktene kom, så åpnet det for at kvinner og menn kunne bade sammen. De svært dekkende badedraktene man ser på bilder fra ca. 1900-tallet, ble dermed i hovedsak benyttet når kvinner og menn badet sammen (eller det var fare for at man kunne bli sett av det motsatte kjønn), mens man fortsatt badet naken når kjønnene var adskilt.
Men også før denne tid fantes det lokale steder hvor det var vanlig at kvinner og menn badet nakne sammen (for eksempel tropiske områder, Romerriket, JapanFor eksempel «Sapporo – Japans idealby», VG, 3. februar 1972, side 18., Øst-Europa, Skandinavia (se for eksempel reiseskildringer fra Norge og Sverige for eksempel fra 1300-Karl Gervin, «Reisefører for Norge det Herrens år 1315» og 1600-1800-tallet«Daglig liv i Norden i det sekstende århundre», Troels-Lund«Vår angst for den nakne sannhet», Ole Danbolt d.e., Tidsskrift for den norske psykologforening, http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=256299&a=4).
Naturismebegrepet er brukt første gang i slutten av opplysningstiden på 1700-tallet Idehistoriker Reidar Aasgaaard (Professor ved Universitetet i Oslo), NRK Ekko, 3. juli 2013, med en betydning tilnærmet den det har i dag. Men det var først ved overgangen til 1900-tallet at det var et antall naturister av betydning. Ved overgangen til det tyvende århundre ble det økt oppmerksomhet rundt det helsebringende ved å få sol på en større del av kroppen over lengre tid (og ikke bare kortere bad som hadde vært det vanligste hittil). Man observerte blant annet at soling hadde en svært gunstig effekt på tuberkulose.
Det var i denne situasjonen at naturistbevegelsen fikk fart i Tyskland. Det ble opprettet klubber og badeanstalter hvor kvinner og menn badet og solte seg nakne sammen. Naturismen fikk en sterk ideologisk overbygning og gode naturister skulle ikke røke, spise kjøtt eller drikke alkohol.«Among the nudists – Ealy Naturism», Frances Merrill and Mason Merrill, 1931, London, Noel Douglas. Fysisk helse og trening var også viktige idealer, og mange klubber og badeanstalter hadde obligatorisk trening (I Tyskland var naturistforeningene en del av idrettsbevegelsen). Naturistbevegelsen spredte seg videre, og i en svensk filmavis fra 1932 kan vi se en reportasje fra en utflukt med foreningen «Helsa gjennom nakenhet» til en øy i den svenske skjærgården. Av de skandinaviske landene var det Norge som fikk en naturistbevegelse sist (1963).
Etter hvert ble det opprettet offentlige strender hvor folk kunne praktisere naturisme. VG fra 1957 (9. august side 4) beretter om tiltagende interesse for naturisme i Sovjet, stor suksess ved Svartehavet og naturiststeder fylt til trengsel. Aftenposten juli 1960, forteller om omfattende naturisme i Tyskland, at de påkledde er i mindretall og at det er problem med å finne egne plasser for dem.
Tilbudet av offentlige strender medførte at antallet organiserte naturister falt, mens antallet som praktiserte naturisme vokste. En søndag i 1976 gjennomførte man en telling av naturister på offentlige strender på vestkysten av USA, og kom til «Growing up without shame», Dennis Craig Smith, , 1996, side 150.. Black Beach i San Diego hadde alene 20 000. Dette var mange flere enn anslagene som var gjort på forhånd og flere titalls mer enn man hadde medlemmer i foreningene.
Det europeiske landet hvor størst andel av befolkningen har praktisert naturisme er Øst-Tyskland hvor det var mer vanlig å være naken enn påkledd på strendene. Ifølge oppslag i den permanente utstillingen i DDR-museet i Berlin, besøkte 80 % av østtyskerne jevnlig naturiststrender (FKK). Bare 10 % av befolkningen var negative til praktisering av kjønnsblandet nakenbading.«FKK in der DDR»,
På grunn av tilgangen til åpne offentlige strender, og siden langt de færreste som praktiserer naturisme er registrert, er det svært vanskelig å estimere antall naturister totalt. Ifølge VG i 1985 (29. juni, side 30) var det da 20 millioner medlemmer i den internasjonale naturistorganisasjonen. (Antallet som faktisk praktiserte naturisme var vesentlig høyere da medlemskap kun er nødvendig ved besøk på enkelte lukkede naturistfasiliteter.) Ifølge Aftenposten fra 1991 (9. juni, side 12) var det da mer enn i Norge.
I dag er naturisme et stort kommersielt marked. To av landene som har satser tungt, er Frankrike og Kroatia. I Frankrike finnes i dag noen av de største (i utstrekning) naturistområder i verden, med utleieboliger, egne supermarkeder og restauranter. I Frankrike har myndighetene investert over hundre millioner Euro for å kjøpe opp bydeler og legge til rette for egne naturistområder. I Kroatia regner man med at 15 % av turistene kommer for å kunne praktisere naturisme.
Den største organisasjonen i verden er International Naturist Federation (INF) også med fransk skrivemåte: Federation Naturisme International (FNI). I de seneste tiårene har den hatt et stabilt medlemstall. I perioden 1904 til 1980 var gjennomsnittsalderen for naturister omtrent som i befolkningen for øvrig, mens den har økt de siste tiårene. I dag er de fleste medlemmene middelaldrende. (Gjennomsnittsalder for medlemmer var 35 år i 1983«Naturisme er naturlig nakenhet», Aftenposten 26. november 1983, side 2.).
De sterke ideologiske idealene som naturismen hadde på begynnelsen av 1900-tallet, er i stor grad forsvunnet. Idealene om trening og god helse har utviklet seg mot en sterk akseptering av alle former for kropper. Naturistbevegelsen oppfatter seg dermed som en motkultur mot den sterke kroppsfikseringen som er vanlig i samfunnet i dag.
Naturisme i Norge
Norsk naturisme har en paraplyorganisasjon i Norsk naturistforbund (NNF) som har lokale organisasjoner i de fleste regioner. Gjennom stiftelser og andelslag er det tre naturistområder med bo- og oppholdsmuligheter hvor alle har beliggenhet som muliggjør bading og andre aktiviteter, samt avtaler med nærliggende campingplasser for enkelte fribadestrender. I 2006 startet man å gi ut eget tidsskrift sammen med det svenske «Tillsammans».
De siste årene er det frigitt områder for naturisme en rekke steder i Norge. Disse kalles for fristrender, for å skille dem fra naturiststrender som eies eller leies av naturister.
I Indre Oslofjord har Huk på Bygdøy, Gressholmen, Langøyene, Kalvøya og Strandskog Nakenstrand i Bunnefjorden. Svartkulp ved Sognsvann i Nordmarka, Oslo. På Vestlandet: Kollevågen på Askøy ved Bergen, Hjertøya Nakenstrand i Molde, Mauren Nakenstrand ved Ålesund. Innlandet: Glomstadbukta Fristrand ved Bråstadelvas utløp i Mjøsa, nord for Gjøvik. Nordland: Ursetvika Nakenstrand på Salten/Bodø.
I tillegg finnes det en rekke uoffisielle strender, som blant annet Rishamn ved Krokeide i Bergen.
Det finnes tre campinplasser/feriesteder for naturister i Norge: Skovly ved Halden, Sjøhaug på Jeløya ved Moss, og Isefjærleiren ved Blindleia i Høvåg. Norske naturister driver disse som andelslag/aksjeselskaper. Områdene er i praksis små campingplasser med vogn- og bobilplasser, rom- og hytteutleie samt teltplasser. Disse er åpne for naturister med medlemskap i INF. Interesserte kan få prøveopphold noen døgn før de bestemmer seg for medlemskap.
Langt de fleste som praktiserer naturisme begrenser dette til sommersesongen. Siden medlemskap kun er nødvendig eller fordelaktig i forbindelse med foreningenes inne-bading om vinteren, gir antallet medlemmer i Norge, ca. 2000, er svært beskjedent inntrykk av totalt antall naturister i Norge. Bare fristranden Huk alene har ofte opp mot tusen besøkende på varme dager i juli. Antall brukere av fristrender og naturistrender om sommeren er meget grovt anslått til å være ca. 10 ganger høyere enn antall medlemmer av norske naturistforeninger. Det er i tillegg et vesentlig antall som kun er naturister på strender i utlandet, kun i offentlige badstuer/spa-anlegg i utlandet eller som i utgangspunktet deler naturistholdninger (og har praktisert dette tidligere), men av forskjellige årsaker ikke praktiserer dette hver sommer. Både medlemstall og besøkstall på strender har holdt seg forholdsvis jevnt og det er ikke usannsynlig at det tidligere nevnte tallet på fra 1991 fortsatt er gyldig.
Flere lokale foreninger har avtaler med kommuner eller andre som driver badeanlegg om leie, slik at en time eller flere hver uke er reservert for naturistsvømming i vinterhalvåret.
Oppfatningen av nakenhet som det naturlige
Mennesket kler seg ut fra to hensyn: de fysiske og de sosiale. De fysiske hensyn innebærer at man kler seg for å beskytte seg mot kulde, varme eller skade fra grener, stein etc. De sosiale hensyn innebærer at man kler seg for å sende signaler om sosial status, gruppetilhørighet, respekt, stemning, eller for å signalere seksuell ærbarhet og (u)tilgjengelighet. De sosiale reglene oppfattes som tilfeldige kulturelle moter med stor variasjon over tid og sted, mens nakenhet oppfattes som det grunnleggende naturlige når klimaet etc. tillater dette. For store deler av befolkningen er, foruten vane, sosiale regler og konsekvenser det største motargument mot nakenbading. I situasjoner hvor man ikke kan bli misoppfattet sosialt, for eksempel når man er garantert å være alene, så foretrekker mange å bade nakne (for eksempel hvis man hadde strandet alene på en øde øy eller når man går i dusjen med det primærformål å vaske håret).
I naturistmiljøer vektlegger man de fysiske og hygieniske hensyn, og man tar mindre hensyn til de vanlige sosiale regler for klær som gjelder i samfunnet ellers. Det innebærer for eksempel at man ved sin nakenhet ikke signalerer noe om seksuell status eller tilgjengelighet, slik det ofte kan bli oppfattet ellers.
Mange naturister har vært opptatt av å leve i pakt med naturen også på andre områder, som for eksempel at man er økologisk og miljøbevisst, vegetarianer, yogautøver og opptatt av helse, gjerne tilhenger av psykoterapi, homøopati samt spiritualitet. Selv om det generelt er, og alltid har vært, en større interesse blant naturistene for slike livsstiler, er ikke dette en del av organisasjonenes filosofi. Et stort antall naturister deler ikke disse interessene.