Amazonas (portugisisk: Rio Amazonas; spansk: Río Amazonas) er ei elv i det nordlige Sør-Amerika. Den krysser Amazonasbekkenet rundt 300 kilometer sør for ekvator, fra Andesfjellene i vest, gjennom Amazonasregnskogen, til Atlanterhavet i øst. Elvemunningen er rundt 200 kilometer bred, og har i sør forbindelse til elva Parás munning gjennom smale tidevannskanaler som skiller øya Marajó fra fastlandet.
Amazonas er den nest lengste elva i verden, og med en middelvannføring på den suverent største regnet etter vannføring. Middelvannføringen i Amazonas er større enn de neste syv største elvene til sammen (ikke medregnet Madeira og Negro, som er sideelver til Amazonas). Amazonas står alene for rundt en femtedel av den totale vannføringen fra alle verdens elver. På grunn av sine enorme dimensjoner blir Amazonas noen ganger også kalt «Rio del Mar» («Havelva»).
Elva får navnet Amazonas ved samløpet av elvene Marañón og Ucayali i Peru, men i Brasil kalles den Solimões ned til byen Manaus. Elva er flere kilometer bred og har en relativt jevn vannføring over året i nedre del, ettersom flomperiodene mellom de mange tilløpselvene utjevner hverandre. På lange strekninger kan elva likevel oversvømme flomslettene langs elva (Várzea) i en bredde på opptil 60 kilometer.
Elvas løp mini|upright|left|Amazonas fjerneste kilde er markert med et enkelt trekors ved Apachetaklippen, ved fjellet Nevado Mismi i Arequipa.
Kildeelver mini|Amazonas' kilde Amazonas' øvre kildeelver består av elvesystemene til hovedtilløpene Marañón (med sideelvene Santiago, Morona, Pastaza, Huallaga og Tigre) og Ucayali (med sideelvene Urubamba, Apurímac, Tapiche og Pachitea).
Amazonas' fjerneste kilde er et av Ucayalis tilløp, og ble endelig fastlagt i 1996, 2001 og 2007. Den er ei breelv på den snødekte fjelltoppen Nevado Mismi () i de peruanske Andesfjellene. Fjellet ligger rundt 160 km vest for Titicacasjøen og 700 km sørøst for den peruanske hovedstaden Lima. Fra Nevado Mismi renner elva Carhuasanta, som via elvene Lloquera, Challamayo og Hornillos munner ut i elva Apurímac, som igjen er ei sideelv til Ucayali, som løper sammen med Marañón og danner selve Amazonas.
Tilløpene til Marañón, som lenge ble ansett som Amazonas' fjerneste kilde, har sin opprinnelse høyt over Lauricochasjøen i det sentrale Peru, fra isbreene i fjellkjeden Nevado de Yarupa. Elvene styrter gjennom fosser og slukter kalt pongo i et høytliggende jungelområde, og Marañón renner rundt fra det vestlig-sentrale til det nordøstlige Peru, før den løper sammen med Ucayali like nedstrøms fra provinsbyen Nauta og danner Amazonas.
Etter samløpet mellom Apurímac og Ucayali forlater elva Andesfjellene og renner ut på flomslettene. Herfra til møtet med Marañón rundt lengre nedstrøms ligger de tredekte elvebreddene like ved vannkanten, og blir oversvømt lenge før elva når sitt maksimale flomnivå. De lave elvebreddene blir avbrutt av bare noen få åser, og elva renner her inn i den enorme Amazonasregnskogen.
Solimões og Amazonas mini|«Vannenes møte» er samløpet mellom Rio Negro (svart) og Rio Solimões (sandfarget) nær Manaus i Brasil. De fleste geografer anser at selve Amazonas-elva starter ved samløpet mellom Ucayali og Marañón. I Brasil blir imidlertid denne delen av elva kalt Solimões, mens navnet Amazonas blir brukt om elva først etter samløpet med Negro, nedstrøms fra byen Manaus. Elvesystemene og flomslettene i Brasil, Peru, Ecuador og Colombia som drenerer til Solimões og dens sideelver kalles «Øvre Amazonas».
Etter at elva har forlatt Andesfjellene, renner den gjennom et svært lavtliggende landskap, som utgjør kjerneområdene i Amazonasregnskogen. Amazonas og sideelvene kjennetegnes av disse vidstrakte skogsområdene, som oversvømmes hvert år i regntiden. Amazonas' oversvømte skoger (på portugisisk kalt várzea) er det det mest omfattende eksempelet på denne typen natur og habitat i hele verden. Elva forgreiner seg ofte ut i mange vannløp, som er sammenvevd til et komplisert nettverk av naturlige kanaler som kutter over de lave, flate igapó-landområdene, som aldri er mer enn 5 meter over laveste vannstand, og danner en mengde øyer.
De svært flate elvebreddene vedvarer helt til storbyen Manaus, nær samløpet med sideelva Negro, hvor landskapet blir mer preget av lave åser. Ved Óbidos ender åsene i en 17 meter høy klippeskrent ut mot elva. Nedre Amazonas var en gang i fortiden ei bukt i Atlanterhavet, som strakte seg helt vest til klippene ved Óbidos. Bukta er senere blitt fylt opp av sedimenter som elva har ført med seg.
I de nedre delene av elva består nordbredden av en rekke bratte åser med flate topper, og strekker seg over 240 kilometer fra vis-à-vis Xingus munning til Monte Alegre. På sørbredden, vest for Xingu, strekker en nesten ubrutt rekke av lave klipper seg i slake kurver langs ytterkanten av elvesletta nesten helt opp til Santarém, før de bøyer av mot sørvest og inn i sideelva Tapajós dalføre.
Bare rundt 10 % av vannføringen i Amazonas renner inn i elva nedenfor Óbidos, og svært lite fra nord. Nedbørfeltet oppstrøms Óbidos er rundt , og nedstrøms kun (rundt 20 %), ikke medregnet Tocantins nedbørfelt på .
Den gjennomsnittlige dybden i Amazonas mellom Manacapuru og Óbidos er blitt beregnet til mellom 20 og 26 meter. Ved Manacapuru ligger Amazonas' vannflate kun 24 meter over havet. Mer enn halvparten av vannet i Amazonas nedstrøms fra Manacapuru ligger under havnivå. I de aller nederste delene varierer Amazonas' dybde mellom 20 og 50 meter, men er noen steder så mye som 100 meter dyp.
Munning mini|Satellittbilde av Amazonas munning Definisjonen av nøyaktig hvor Amazonas' munning ligger, og hvor bred den er, er gjenstand for betydelig diskusjon, på grunn av områdets spesielle geografi. Elva Pará, som egentlig er munningen til elva Tocantins, og Amazonas er knyttet til hverandre gjennom en rekke mindre elvekanaler kalt furos, nær byen Breves, og mellom Pará og Amazonas ligger Marajó, ei øy på størrelse med Sveits. Hvis Pará og havfronten til Marajó-øya medregnes, er Amazonas' estuar rundt 325 km bredt, og bredden regnes i så fall fra Cabo Norte i delstaten Amapá, til Ponta da Tijoca nær byen Curuçá i delstaten Pará. Regnet på denne måten er Amazonas ved munningen bredere enn elva Themsen i England er lang. En mer konservativ måling som ekskluderer Pará-estuaret, fra munningen av elva Araguari til Ponta do Navio på nordkysten av Marajó, ville fremdeles gi Amazonas en bredde på over 180 km. Hvis man imidlertid kun tar elvas hovedløp i betraktning, mellom øyene Curuá (i delstaten Amapá) og Jurupari (i delstaten Pará), så blir bredden kun 15 kilometer.
Amazonas har ikke dannet et egentlig delta, ettersom Atlanterhavet har tilstrekkelig tidevanns- og bølgeenergi til å frakte mesteparten av Amazonas' sedimenter ut til sjøs. De store deltaene i verden ligger alle i relativt beskyttede havområder, mens Amazonas munner direkte ut i det turbulente Atlanterhavet.
Sideelver miniatyr|Båter fortøyd ved bredden av sideelva Xingu, ved byen Altamira. miniatyr|Teotôniofallene i sideelva Madeira. miniatyr|Bosetning ved elva Napo i Ecuador. miniatyr|Pastaza, ei sideelv til Marañon i Ecuador. Amazonas har i alt over 1000 sideelver. Blant de største, regnet oppover fra munningen, er:
Jarí – 1 000 km (Brasil) Xingu – 2 100 km (Brasil) Iriri – 1 300 km (Brasil) Paru – 710 km (Brasil) Tapajós – 1 900 km (Brasil) Juruena – 1 240 km (Brasil) Arinos – 760 km (Brasil) Teles Pires – 1 370 km (Brasil) Trombetas – 710 km (Brasil) Madeira – Mamoré – 3 239 km (Brasil) Ji-Paraná (Machado) (Brasil) Madre de Dios – 655 km (Bolivia) Beni – 1 599 km (Bolivia) Mamoré – 1 900 km (Bolivia) Guaporé – 1 749 km (Bolivia, Brasil) Grande – 1 438 km (Bolivia) Negro – Branco – 2 250 km (Brasil, Colombia, Venezuela) Branco – Uraricoera – 1 454 km (Brasil) Uraricoera – 870 km (Brasil) Tacutu – (Brasil, Guyana) Vaupés – (Brasil, Colombia) Casiquiare – (Venezuela) Guainía – (Colombia, Venezuela) Purus – 3 379 km (Brasil, Peru) Acre – (Bolivia, Brasil) Japurá (Caquetá) – 2 615 km (Brasil, Colombia) Apaporis – (Colombia) Juruá – 2 410 km (Brasil, Peru) Putumayo (Içá) – 1 575 km (Brasil, Colombia, Peru, Ecuador) Yavarí – 1 184 km (Brasil, Peru) Napo – 1 130 km (Peru, Ecuador) Marañón – 1 415 km (Peru) Tigre – 598 km (Peru, Ecuador) Huallaga – 1 300 km Peru) Pastaza – 710 km (Peru, Ecuador) Morona – 550 km (Peru, Ecuador) Santiago – 485 km (Peru, Ecuador) Ucayali – 1 600 km (Peru) Tambo – Apurímac 1 070 km (Peru) Ene 180 km (Peru) Apurímac 730 km (Peru) Mantaro 724 km (Peru) Urubamba 725 km (Peru)
Hydrologi Nedbørfelt og vannføring mini|Elvetaxi i Peru Amazonas har det største nedbørfeltet av alle verdens elver. Det omfatter rundt 40 prosent av Sør-Amerika, eller et område på rundt 6 915 000 km², og strekker seg fra 5 °N til 20 °S. Elvas fjerneste kilder ligger i Andesfjellene, kun noen få titalls kilometer fra Stillehavet.
Amazonas har gjennom elva Casiquiare en naturlig vannforbindelse til Orinoco-bekkenet i nord. Casiquiare er en bifurkasjon, eller forgreining, av øvre Orinoco, og renner derfra sørover og inn i Rio Negro, som igjen munner ut i Amazonas.
Vannmengden som Amazonas fører ut i Atlanterhavet er kolossal, og kan i regntiden være opptil 300 000 m³/s, med et gjennomsnitt på fra 1973 til 1990. Amazonas står for en femtedel av alt ferskvann som renner ut i verdenshavene hvert år. Elva skyver en enorm mengde ferskvann ut i havet, som danner en 400 km lang, og mellom 100 og 200 km bred «sky» i det salte havvannet. Ferskvannet, som er lettere, flyter på toppen av havvannet, tynner ut saltinnholdet og endrer fargen på havoverflaten over et område på opptil i utstrekning. I mange århundrer har skip rapportert om ferskvann utenfor Amazonas' munning, men langt utenfor syne av land, i det som ellers syntes å være åpent hav.
Flom mini|Et satellittbilde fra NASA av en del av Amazonas i flomtiden. Ikke alle Amazonas' sideelver er i flom samtidig. Mange starter flomtiden i november og kan fortsatt være i flom til i juni. Rio Negro begynner å stige i februar eller mars, og den begynner også å synke i juni. Madeira stiger og faller to måneder tidligere enn resten av Amazonas. Gjennomsnittsdybden i hovedelva i regntiden er rundt 40 meter, og den gjennomsnittlige bredden kan være opptil 40 km.
Hvert år i regntiden stiger elva mer enn ni meter, og oversvømmer de omkringliggende skogene, som kalles várzea («oversvømte skoger»). I den tørre årstiden er i gjennomsnitt av Amazonasbekkenet dekt av vann, mens dette i regntiden øker til .
Diskusjon om elvas lengde Diskusjonen om hvorvidt Amazonas eller Nilen er verdens lengste elv, har foregått i mange tiår. Det historiske konsensus blant geografiske autoriteter har vært å anse Amazonas som verdens nest lengste elv, og at Nilen er den lengste. Amazonas' lengde har blitt målt av forskjellige geografer til å være alt fra og kilometer. Elva blir ofte hevdet å være «minst» lang. Nilen oppgis å være fra til kilometer lang, og blir ofte hevdet å være «rundt» lang. Det er mange faktorer som kan påvirke disse målingene; ikke minst bidrar Amazonas' svært komplekse løp, som også endrer seg med årstidene og fra år til år, til å komplisere prosessen med å fremskaffe nøyaktige målinger.