thumb|Det franske Rassemblement national, her med partilederen Marine Le Pen, brukes ofte som eksempel på et europeisk, høyreradikalt parti. Høyreradikalisme er en «samlebetegnelse på politiske partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen». Alt etter de politiske tradisjonene i deres respektive hjemland, kan høyreradikale partier «anta en nynazistisk eller nyfascistisk form», men høyreradikale er ikke høyreekstreme per definisjon.
Høyreradikale partier arbeider helst innenfor demokratiets rammer, og de godtar ikke åpent voldsbruk for politiske formål. Høyreradikale anser gjerne det demokratiske systemet som forfeilet og ikke tjener folkets interesser, men en privilegert elite, mens høyreekstreme ikke aksepterer demokratiet og er beredt til å erstatte demokrati med et autoritært styre, om så med vold.Karcher, Nicola Kristin; Kjøstvedt, Anders Granås (2012). Introduction. Kjøstvedt, Anders Granås Karcher, Nicola Kristin (Red.), Movements and Ideas of the Extreme Right. Peter Lang Publishing Group.
Begrepet ble skapt av amerikanske samfunnsforskere i 1950-årene for å beskrive grupper som John Birch Society. Siden 1990-årene har begrepet blitt brukt vel så mye om europeiske forhold, selv om dette skiller seg fra tidligere bruk om amerikanske forhold. Av den grunn skjer også en sammenblanding med begrepet om høyreekstremisme.
Slik begrepet vanligvis brukes, kan europeiske høyreradikale være elitistiske så vel som populistiske. De forfekter vanligvis en tradisjonalistisk konservatisme, antisosialisme, nasjonal identitet og skepsis til innvandring.
Referanser
Kategori:Politiske ideologier Kategori:Konservatisme