Liberalistisk Ungdom (LibUng), er et selvstendig ungdomsparti tilknyttet Liberalistene. Ungdomsorganisasjonen ble opprettet i 2004 med Lasse K. Lien som leder. Nåværende president er Kathinka Louisa Yildirim. Liberalistisk Ungdom hadde per 2019 om lag 950 medlemmer fordelt over hele landet.
Ideologi Liberalistisk Ungdom bygger sin politikk på klassisk liberalisme og deler ideologisk grunnlag med moderpartiet Liberalistene. Organisasjonen legger vekt på individuell frihet, eiendomsrett og ytringsfrihet, og er vedtektsfestet underlagt Liberalistenes prinsipprogram.
Ideologien har røtter i opplysningstidens liberale tenkere som John Locke, John Stuart Mill og Adam Smith, og blant medlemmene finnes inspirasjon fra retninger som minarkisme, objektivisme, voluntarisme og anarkokapitalisme. Fellesnevneren er støtte til en konstitusjonell rettsstat som verner individets rett til liv, frihet og eiendom.
Liberalistisk Ungdom vektlegger såkalt negativ frihet, forstått som frihet fra tvang og vold, og betrakter eiendomsretten som en grunnleggende forutsetning for personlig frihet. Staten anses å ha en begrenset rolle, primært knyttet til politi, rettsvesen og forsvar, i tråd med idealet om en nattvekterstat. Organisasjonen tar til orde for privatisering av øvrige offentlige tjenester og legalisering av handlinger som ikke innebærer krenkelse av andres rettigheter.
Liberalistisk Ungdom er prinsipielt motstander av skatt og tvungen omfordeling, og mener statens virksomhet ideelt bør finansieres gjennom frivillige ordninger.
Politisk plattform Ved valget i 2019 vektla Liberalistisk Ungdom personlig og økonomisk frihet, økt valgfrihet og redusert statlig styring. Organisasjonen tok til orde for lavere skatter, styrket vern av eiendomsretten og ytringsfriheten, samt omprioritering av politiets ressursbruk bort fra såkalt offerløs kriminalitet. Blant profilerte standpunkter var legalisering av rusmidler, deregulering av boligmarkedet og avvikling av eiendomsskatten.
Historie Liberalistisk Ungdom ble opprinnelig stiftet 19. mai 2004 som ungdomsorganisasjon for Det Liberale Folkeparti under navnet Det Liberale Folkepartiets Ungdom. Navnet Liberalistisk Ungdom ble vedtatt på landsmøtet i 2005. I 2014 ble organisasjonen tilknyttet det da nyetablerte partiet Liberalistene.
Etter en periode med lav aktivitet ble organisasjonen reorganisert etter lokalvalget i Oslo i 2015, i forbindelse med Liberalistenes første valgkamp.
Organisasjon Liberalistisk ungdoms øverste myndighet er landsmøtet som samles hvert år. Landsmøtet velger et sentralstyre og er den øverste myndighet når det gjelder politiske og organisatoriske vedtak. Endring av organisasjonens reglement kan kun foretas på landsmøtet. Sentralstyret består av opptil syv personer, herav en president og to visepresidenter samt opptil fire vararepresentanter.
Ledelsehistorie Liberalistisk Ungdom ledes av en president. Ungdomspartiets styre består av totalt syv representanter og to vararepresentanter.
PeriodePresidentOrganisatorisk visepresidentPolitisk visepresidentSekretær2004–2006Lasse Lien2007–2008Lei Yang2008–2011Lars-Erik Bruce2012–2013Bjørnar Tømmerås2014–2015Petter Hagelien2015–2018Fredrik LavingSven Randmæl Benjamin Willoch2018-2019Benjamin BringsåsOdd Marius RutleBård Årnes2019–2020Benjamin BringsåsBård ÅrnesSebastian Damgaard2020–2021Benjamin Bringsås Andreas KristiansenBjørn Christian Andreassen2021–2022Magnus Langsæter Carl-Marcus SøftelandEirik Skollenborg WikerøyBjørnar Andreassen2022-2023Carl Fredrik G. LøkenOtto LeisnerVictoria SveinssonMartin Luco Birkeland2023-2024Carl Fredrik G. LøkenSimen HaugenVictoria SveinssonKasper Sveinsson2024-2025Magnus DrangeSimen HaugenVictoria SveinssonKasper Sveinsson2025-2026
Skolevalg Liberalistisk ungdom har deltatt i skolevalg de siste tre valgene. Ved valget i 2017 fikk de en landsgjennomsnitt på 1,4 %, med sterkest resultat i Rogaland på 4 %. I 2019 fikk Liberalistisk Ungdom en landsoppslutning på 1 % og stemmer. Det sterkeste resultatet ble Innlandet på 2,9 %. I 2017 og 2019, 2021,2023 og 2025 har ungdomspartiet blitt holdt utenfor skoledebatten i store deler av landet. I 2023 kom UDIR med anbefaling å begrense antallet partier i skoledebatten. Skolevalg er primært en del av elevenes demokratiopplæring og skal foregå på skolens premisser. Evalueringen etter forrige skolevalg viste at det ikke bør delta mer enn ni partier i skoledebatten. En måte å begrense antallet partier på, er å invitere inn partiene som hadde en oppslutning på minst 1 prosent ved forrige valg.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Politiske ungdomspartier i Norge Kategori:Liberalisme Kategori:Etableringer i 2004