mini|260px|Her ved Jomfruhalvøya er det gjort funn som antas å kunne stamme fra Fresjeborgen - til venstre i bildet - mot selve Farris. Fresjeborgen er et renessanseanlegg som lå ved sørøstbredden av Farrisvannet i Larvik.
Fresjeborgen besto av to store murbygninger, begge utstyrt med jomfrubur, tårn og jernspir og forbundet med et galleri. Borg-navnet kommer trolig av bygningsmessige likheter med de danske «vandborge» samt plasseringen lavt i landskapet og i vannfylte omgivelser. Anlegget ble reist i løpet av andre halvdel av 1500-tallet av den danske adelsfamilien 'Baden' (tidligere i Norge kallet Jernskjegg, men skal ikke forveksles med den danske slægt Jernskæg) som startet den virksomhet langs vassdraget som i dag lever videre under firmanavnet Treschow-Fritzøe.
Etter flere ukers vedvarende regnvær raste Fresjeborgen ut i Farrisvannet natten mellom 2. og 3. september i 1653. Samtidig brast den første Farrisdammen i tømmer med katastrofale følger for bebyggelsen og anleggene nedover i Farriselva. Det er gjort nok av arkeologiske funn etter Fresjeborgen til å kunne fastslå med nøyaktighet hvor den raste ut. Fra år 2000 har interessegruppa Fresjeborgens Venner hentet opp fra rasbakken en mengde gjenstander, datert til 1500-1600-tallet av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU).
Gården Fresje eller Fritsø mini|«Peder Ifversø. til Fridsø» - gravplate i Hedrum kirke Fresje var en gammel gård i sørenden av Farris. Den lå i området der Farrisvannet renner ut i den forholdsvis korte Farriselva og videre ut i Larviksfjorden. I året 1399 eide Olavsklosteret i Tønsberg gården Fresje – eller Flæsiom, som det står i Rødeboken – biskop Eysteins jordebok. Klosteret eide også «Nannar aanæ allæ med fiski ok kuærnum.» Her var det altså både verdifullt fiske etter laks og kverner/møller allerede på 1300-tallet. Det er dagens Farriselva som den gang ble kalt Nannarå.
Navnet Flæsiom skal komme av skjær eller fjellknatter som stikker opp, jamfør Oluf Rygh i bokverket Norske gaardnavne:
Rygh nevner også følgende skrivemåter for gårdsnavnet: Frisse, Fresie, Ffresse, Fresjar og Fritsøe. På gravplaten til Peder Iversøn i Hedrum kirke står «til Fridsø». Biskop Jens Nielsøn i 1593 skrev både Fridsiø, Fridziø og Fridtziø. Seinere er dette blitt til Fritzøe, jamfør blant annet Treschow-Fritzøe.
Iver Jenssøn til Fritsø (Fresje) mini|Våpenskjold for Iver Jenssøns slekt - i Tanum kirke Slekten kalles ofte Jernskjegg eller Baden, der Baden er det offisielle navnet. Navnet Jernskjegg har gjerne blitt hengende ved dem på grunn av likheten mellom våpenskjoldet til den gamle danske adelsslekten Jernskjegg og våpenet til slekten Baden. Navnene ble ikke benyttet verken av Iver Jenssøn eller sønnen Peder – eller andre i samtidige kilder. Det finnes imidlertid eksempler på at slekten ble kalt både Baden og Jernskjegg allerede i andre halvdel av 1600-tallet (Baden) og 1700-tallet (Jernskjegg). For nærmere om slektens våpenføring, se artikkelen Heraldikk Hedrum kirke og Heraldikk Tanum kirke.
Iver Jenssøn var sønn av bispelensmann i Ellinge i Danmark, Jens Lauridsen til Odenstrup, og gift med fru Karine Olavsdatter Galde. Iver utførte tjenester i ledende stilling for Akershus slott 1528-29, og ble i 1529 forlenet med Gimsøy kloster. Denne forleningen mistet han i 1531, da han kom i klemme i kongestriden som pågikk på denne tiden. Han ble tilgitt og fikk året etter brev på Frølands skibrede.
Så ser vi den 21. mars 1540 i Oslo: «Jegh Iuer Jensson aff wobenn tiill Hoffuyn» kunngjør at han med kongens samtykke har makeskiftet til seg Kronens gårder Fresje, samt Nanset og Rolsrud. Han kaller seg ennå «av våpen til Hovin». Allerede året før hadde han satt opp ei oppgangssag i Farriselva. De første sagbrukene i Norge kom forøvrig ti år tidligere.
I Norske Rigsregistranter står det følgende:
Iver ble så utnevnt «i Kongens Tjeneste for en Berghøvedsmand i Norge» – og ble samtidig forlenet med «Skien Len, Skiens Syssel, Gimsø Kloster og Frølands Skibrede» – jamfør brev datert «Koldinhuus Tirsdag efter Midfaste Søndag (17. mars) 1545».
Han bodde først på Gimsøy, men da klosteret brant i 1546 og det ble tilsatt ny berghøvedsmann samme år, flyttet han nok til Larvik dette året. Han er nevnt som væpner i 1548. Iver Jenssøn døde 19. feb 1570 – i «fruerstuen» i Fritzøe Stenhus, som anlegget også er blitt kalt.
Peder Iversøn til Fritsø (Fresje) mini|left|Peder Iversøn - detalj fra gravplate i Hedrum kirke mini|Margrethe Breide - gravplate i Hedrum kirke
Sønnen Peder Iversøn overtok nå Fritsø. Født der i 1551 – «Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag». Han studerte i RostockImmatrikulering av Peder Iversøn til Fritsø (Fresje) i Rostocker Matrikelportal? og gikk seinere inn i Marinen.
I 1593 hadde Peder Iversøn både kverner og fem sager i Farriselva.
24. desember 1599 fikk han forleningsbrev på K. Maj.s og Norges Krones Gods i Brunla len, samt to gårder Agerøen og Dragøen på Agdesiden «som er det Gods, Fru Gyrvild Fadersdatter for nogen Tid siden har skjødet og afhændet til K. Maj. og Kronen. For den visse Rente og Indkomst af samme Gods skal han aarlig fra Philippi & Jacobi Dag 1599 og saa fremdeles give i Afgift 80 Daler og samme levere paa Akershuus med den anden Afgift, som han aarlig giver af forne Brunla Len».
Det foreligger et brev som viser at han fortsatt levde i august 1616, men i brev av 8. januar 1617 blir Peder Iverssøn til Fritsø benevnt som «afgagne» – han er altså død.
Biskop Jens Nielssøn og Fresjeborgen thumb|Våpen tilhørende slekten Breide - i Tanum kirke
Biskop i Oslo, Jens Nielssøn, besøkte Fresjeborgen flere ganger. En gang kom han over isen på Farris. Men han deltok i barselsgildet da Peder Iversøn døpte sønnen Iver 23. september 1593.Nyhus 1999, s. 178-179 Da var bygg nr 2 nettopp gjort ferdig. Biskopen har beskrevet interiøret i Fresjeborgen på denne måten:
Biskopen gjorde hele tiden beskrivelser av reiseruter etc når han dro rundt på sine mange reiser. Hans visitasbøker og reiseopptegnelser er tilgjengelig på nettet som Webbok på Digitalarkivet. Han beskrev også reiseruta de siste kilometrene fram til Fritsøe ganske inngående, uten at dette har ført til full enighet om plasseringen av de to steinhusene:
Slekten Lange overtar Fritsø thumb|Våpenskjoldet til Ove Gjedde - svigerfar til Nils Lange. Lysestake i Tjølling kirke. Samme våpen (skråstilt gjedde) finnes også ved datterens navn på en kalk i Larvik kirke. Peder hadde bare en arving som levde ved hans død, Emerense Pedersdatter. Hun var gift med Klaus Brockenhus, og de hadde godset en kort periode fra 1617 til 1623, da de solgte til Gunde Lange. Det ble da (1623) nevnt ei jernhytte som hørte til under Fritsø. Gunde ble, som sin far, lensherre i Tunsberg len, og kjøpte i 1623 Fresje av Klaus Brockenhus. Øvre Strøm i Drammen (Strømsgodset) var hans hovedgård. Han var i 1625 en av landets største eiendomsbesittere. Han eide også Fossesholm ved Vestfossen, Eiker.
Sønnen Nils Lange til Fritsø var født 1611, gikk ved Sorø skole og immatrikulert i Leyden i 1632. Hofjunker 1636-1640, toller i Larvik og Helgeroa i 1639, «skipssjef» i 1640, lensmann på Eiker 1640-1643 og lensmann i Numedal og Brunla 1643-1652. Nils utvidet jernverket som i liten skala var startet opp allerede i«Jernskjeggenes» tid, og fikk malm helt fra Arendal.
Den 30. november 1642 fikk Nils Lange kongelig bevilgning av Kristian IV til at han «paa sin egen Bekostning en Kirke paa Bakken ved hans Gaard udi Laurvigen maatte lade opsætte». Han eide gården Damsbakken på Langestrand/Farriseidet. Når det seinere er snakk om at Bakken og halve kirkegården raste ut, så er det nok «Bakken» på denne gården til Nils det gjelder. Da det skulle bygges ny kirke i 1699, ble det skrevet: «Hvor den gamle Kirke staar befindes bedste pladsen at være for den nye.». Aage Aagaard skrev omkring 1900 at den gamle kirka lå: «like overfor de nuværende kontorbygninger omtrent der hvor Treschows staldbygninger nu staar. Kirkegaarden laa paa Sydsiden av Kirken og strakte sig nedover til det sted, hvor Fritzøe høvleri er beliggende.». Dette burde bli i området mellom Nedre Fritzøegate og Farriselva. Dagens kirke er bygd i 1818 og ligger lenger vest.
Nils ble gift 1643 med Mette Ovesdatter Gjedde, datter av lensherre og riksadmiral Ove Gjedde. Han var forlenet med Brunla len.
Nils Lange ble som en av tre generalkommissærer, den 4. april 1651 stilt for riksrådet – sammen med Hannibal Sehested, der de måtte stå til ansvar for mangelfull regnskapsførsel og sammenblanding av private midler, noe som endte med at Nils ble sittende tilbake med stor gjeld. Han døde i 1652 (året etter rettssaken) – ruinert og nedbrutt.
I 1670 solgte Langefamilien det hele til Ulrik Fredrik Gyldeløve.
Ras den 3. september 1653 I 2006 ble det gravd med gravemaskin et stykke inne på land ved foten av Jomfruhalvøya (mellom hundeklubbens hus og Farris). Her var det gammel havbunn med blåleire så langt ned en kunne komme – en uhyre ustadig materie når saltet blir vasket ut etter lang «behandling» med ferskvann.
Tradisjon når det gjelder Fresjeborgen thumb|Steinsatt område ved Roklubben på Jomfruhalvøyamini|Det såkalte Jomfruburet på Jomfruhalvøyathumb|Trudvang, med Farriselva i forgrunnen Det er lang tradisjon for at Fresjeborgen stod ved foten av Jomfruhalvøya ved Kilen i Farris.
I et gammelt avisintervju om Knappenålsbekken, forteller Hans Chr. Andersen på Langestrand, født 1814, om «Næssekongen» som hadde slott ved Kilen «ved Fritzøe lade nu» (låven man vet lå ved foten av Jomfruhalvøya på denne tiden). I Laurvigs Byes Historie (samlet og utarbeidet for Laurvigs Blad og trykt i 1882) står bl.a.: «Siden er Gaarden (Fresje) gaaet ud af Matrikulen undtagen forsaavidt en liden Anpart af Skyld endnu bærer Navn af Fritzøe, hvis Husbygninger staar ikke langt fra det Sted, hvor Gaardens gamle Bygninger havde staaet, der bestod af 2 prægtige Stenhuse paa en udstikkende Halvø ved Farisvandets sydøstre Bred» I en artikkel i Østlandsposten 25. august 1903, kunne agronom Arnt Olsen Thorstad (som bestyrte gården Yttersø på 1850-tallet) opplyse at Fresjeanlegget var plassert «på sand og lergrund, strax søndenfor det Sted, hvor det faste Fjeld paa Øen begynder». Han hadde også opplysninger om at de to husene hadde tårn og jernspir, at de lå parallelt og var sammenføyet med et «galleri», videre at det var mange trehus her, som stabbur, fjøser, staller og borgstuer. Han opplyste også om hageanlegg og fiskedammer. Forfatteren Sigurd Mathiesen kunne fortelle i Morgenposten at tradisjonen fra hans barndom stedfestet borgens beliggenhet til «den odde, der skiller Kilen fra Farris. Den kaltes den gang enda Fresseodden og det øverste bøkekronede parti av den for Jomfrulund», opplysninger gitt i en kommentar i Østlandsposten 8. januar 2009. Professor Amund Helland (geolog) skrev i Jarlsberg og Larvik amt (1914) følgende: «Det synes usandsynlig efter situasjonen at gjennembrudd av dammen foran Farrisvatn skulde rive med sig Flesjar hovedgaard der laa ved Farrisvatn. Det omvendte synes sandsynligere, nemlig at Flesjar gik ut ved et lerfald, og at dette voldte flom, saa dammen gik ut, og elven tok sagene.» Lorens Berg skrev i Larviks Historie 1923 om Fritsø: «Denne bekjendte hovedgaard laa ved sydøstre ende av Farris, og hvedbygningen skal ha staat paa en tange som blev revet væk av en flom natten mellem 2. og 3. september 1653, da Farrisdammen sprang.». Emma Strand Haugene født 1882, oppvokst i Pollen i Kjose (ved Farris), hadde lært seg et sagn om Fresjeborgen. Hun fortalte: «Folk sa at når det stormer på Farris kan man høre matklokka på Fresjeborgen slå nede i vannet.». Opplysningen er gitt av et barnebarn av henne i Østlandsposten 6. januar 2009. Dette styrker også teorien om at borgen raste ut i Farris.
I sine Norgesbeskrivelser fra 1820 til 1835 skriver Jens Kraft at stedet der Hagbards Signe «af Hengivenhed» frivillig endte sine dager «skal have været paa Gaarden Fritzøes Grund ved Farrisvandet».