thumb|300px|Portalen over inngangen til Teknologibiblioteket, det gamle NTHs hovedbibliotek, i Hovedbygningen på Campus NTNU Gløshaugen miniatyr|300px|Informasjonsbærere fra ulike tider. Begge deler fra NTNU UBs samlinger miniatyr|300px|upright|Støpejernsovn fra Stiftsgården. Fra NTNU UB Dorabibliotekets samling av oppmålingstegninger NTNU Universitetsbiblioteket (NTNU UB) er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Biblioteket ble etablert i 1996, da NTNU ble opprettet ved en omdanning av Universitetet i Trondheim.
NTNU UB bestod frem til 1996 av de tidligere enhetene Norges tekniske universitetsbibliotek (NTUB); Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBT) og Medisinsk bibliotek og informasjonssenter. Den første tiden etter 1996 het biblioteket Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT), men fra 2010 ble NTNU Universitetsbiblioteket det offisielle navnet. Ved fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund, ble bibliotekene ved de tre høyskolene innlemmet i NTNU UB.
Biblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768. Det er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek, som i dag finnes både som fysisk bibliotek og e-bibliotek.
NTNU UBs primærbrukere er studenter og ansatte ved NTNU, men det er et offentlig bibliotek og alle som ikke får dekket sine litteraturbehov ved folke-, skole- eller andre bibliotek, kan låne fra bibliotekets samlinger.
Biblioteket har oppgaver som støtter forskning, undervisning, nyskaping og formidling ved NTNU. I tillegg til avdelinger som på ulikt vis tar hånd om manuskripter, trykt litteratur og digitale ressurser, har NTNU UB 15 spesialbibliotek. Deres tjenester og samlinger er rettet mot spesielle fagmiljøer, men benyttes av hele universitetet.
Sigurd Eriksson var biblioteksjef fra høsten 2021 til juni 2025. Han etterfulgte Rune Brandshaug.
Tjenester og oppgaver
Som en del av NTNU, har biblioteket til enhver tid moderinstitusjonens strategi- og mål-dokumenter som overordnete styringsdokumenter for sin virksomhet.NTNUs mål og strategi «Kunnskap for en bedre verden». Biblioteket bidrar, med litteratursamlinger, lokaler, undervisning, tilgang til elektroniske ressurser og andre tjenester til at NTNU kan oppfylle sine forpliktelser og nå sine mål.
Biblioteket er organisatorisk plassert under prorektor for forskning.
NTNU har, ifølge universitets- og høgskoleloven, et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der institusjonen tildeler doktorgrad.universitetslovens § 1–4 Bibliotekets mål og strategier er basert på NTNUs strategier.
I tråd med NTNUs publiseringspolitikk koordinerer biblioteket flere tjenester:
I 2011 ble forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin offisielt lansert ved norske universitets- og høyskoler, i instituttsektoren og i de regionale helseforetakene. Ved NTNU er det biblioteket som har fått ansvaret for å følge opp registreringen og være kontaktenheten overfor CRIStin.
NTNU UB har ansvaret for NTNUs institusjonelle vitenarkiv, NTNU Open, der masteroppgaver, avhandlinger, vitenskapelige artikler og andre Open access-publikasjoner lagres.
Bibliotekets publiseringsgruppe koordinerer også NTNUs publiseringsfond, der det gis støtte til åpen publisering av vitenskapelige artikler, og har opprettet NTNU Open Access Journals, en publiseringsplattform der forskere og fagmiljøer ved NTNU kan etablere fagfellevurderte tidsskrifter med åpen tilgang.
NTNU Oppgaveskriving/VIKO gir hjelp til oppgaveskriving og litteratursøk for studenter, og er utarbeidet av NTNU Universitetsbiblioteket. Tjenesten ble lansert som VIKO – Veien til informasjonskompetanse i 2004 og relansert 16.mars 2017 med nytt design, nytt innhold og med endret teknisk løsning.
Samlinger Det gir ikke samme mening som tidligere å snakke om bibliotekets «samlinger» og samlingenes størrelse. Elektronisk tilgang til kvalitetssikret faglitteratur er blitt stadig viktigere. I 2017 hadde NTNU UB tilgang til rundt 604 000 e-bøker og 1,9 millioner trykte bøker. Biblioteket hadde samme år abonnement på, eller fortsatt tilgang til, 30 000 tidsskrifter (16 000 trykte og 32 000 elektroniske).
Spesialsamlingene, som i hovedsak oppbevares ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket, inneholder flere unike dokumenter og arkiver.
NTNU UB har seks dokumenter som inngår i Norges dokumentarv; en samling dokumenter som representerer viktige hendelser i norsk historie: Originalmanuskriptet til «Ja, vi elsker dette landet» av Bjørnstjerne Bjørnson Arkivet etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Grunnlovsutkastene til Christian Magnus Falsen, Johan Gunder Adler og Nicolai Wergeland Arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersens privatarkiv Missale Nidrosiense – en messebok fra 1519 Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann – et sett med originale rapporter som er undertegnet og datert med originale foto, som til sammen utgjør dokumentasjon av en del av grunnlaget for den norske oljealderen.
Bilder NTNU Universitetsbiblioteket har tatt vare på bilder siden år 1899 og har i dag anslagsvis 1 million bilder datert fra 1840-tallet til i dag. Samlingen inneholder også daguerreotypier, ambrotypier og ferrotypier.
Privatarkiv NTNU Universitetsbiblioteket oppbevarer over 500 privatarkiver ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket. Samlingene består av arkiv fra en rekke områder: kunnskaps- og vitenskapshistorie, kulturhistorie, bedriftsarkiv, foreningsarkiv og ulike personarkiv.
De vitenskapshistoriske arkivene er i hovedsak arkiv etter ansatte ved NTNU og dets forløpere. Blant annet oppbevares arkiv etter nobelprisvinner i kjemi Lars Onsager, arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), hvorav de to siste er innlemmet i Norges dokumentarv.
Bibliotekenheter
Fra 1. januar 2016 er høyskolebibliotekene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), HiG (nå: NTNU i Gjøvik) og HiÅ (nå: NTNU i Ålesund) innlemmet i NTNU UB, som dermed omfatter totalt 15 bibliotekenheter.
Arkitektur- og byggbiblioteket miniatyr|200px|left|Midtre lavblokk, der ARKBIB holder til Bibliotekets primærbrukere er Fakultet for arkitektur og design, og byggmiljøet ved Fakultet for ingeniørvitenskap. En periode hadde biblioteket også ansvar for litteratur og bibliotektjenester overfor Institutt for matematiske fag.Lie (2011)
Biblioteket har lokaler i Sentralbygg 1, Gløshaugen. Det ble etablert i 1961, da bygget sto ferdig. Arkitektavdelingen og Bygningsingeniøravdelingen fikk nye lokaler der og fant det hensiktsmessig å opprette et felles bibliotek. Fra 1912 til 1961 hadde både arkitekt- og bygningsingeniøravdelingen holdt til i Hovedbygningen, og faglitteraturen fantes også der, i NTHs hovedbibliotek og på professorenes kontorer. Det nye biblioteket fikk navnet Fellesbiblioteket arkitekt og bygg. Bibliotekar, senere forfatter, Fredrik Skagen var bibliotekets første leder.
Biblioteket Dragvoll ikke oppdatert per juni 2021 miniatyr|200px|left|NTNU Dragvoll, biblioteket ligger i øverste etasje i bygningene på bildet miniatyr|200px|Interiør fra den nyeste delen av biblioteket Biblioteket betjener de aller fleste instituttene ved Humanistisk fakultet (HF) og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). Fagområdene som dekkes av Biblioteket Dragvoll innen HF-fag: språk og kommunikasjon, historie, kultur, religion, filosofi, musikk, litteratur og kunst, og innen SU-fag: sosiologi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, psykologi, pedagogikk, geografi og sosialantropologi. Antall primærbrukere, ansatte og studenter ved Universitetssenteret på Dragvoll, utgjør omkring 9 000 (per 2017).
Biblioteket er lokalisert til Universitetssenteret på Dragvoll. Publikumsarealet utgjør ca. 3 000 m² og inneholder bok- og tidsskriftsamlinger, ca. 390 arbeidsplasser for studenter fordelt på arealer beregnet for stille studier og gruppearbeid. Et videokonferanserom kan benyttes av ansatte ved NTNU. Boksamlinga omfatter ca. 350 000 bind. Biblioteket har en større samling mikrofilmete aviser. Biblioteket er NTNU UBs nest best besøkte med i overkant av 210 000 årlige besøk.
Biblioteket Dragvoll ble opprettet da Universitetssenterets del 1, første byggetrinn, sto ferdig i 1978. Da ble samlinger og tjenester rettet mot humaniorafagene flyttet dit fra midlertidige lokaler på Lade. Da andre byggetrinn på Dragvoll sto ferdig i 1993, fikk biblioteket nye og mer hensiktsmessige lokaler. Samfunnsvitenskapelige fag flyttet gradvis fra Lade til Dragvoll etter 1993, med psykologi som siste fag i 2004. Da ble Biblioteket Lade nedlagt. Biblioteket fikk utvidet arealet i 2007 med ca. 1000 m² i et nytt bygg. Biblioteket ble ominnredet både i 2003 og 2007, og la da større vekt på gode og varierte arbeidsplasser for studentene, på bekostning av plass til bok- og tidsskriftsamlinger.
Bibliotek for medisin og helse miniatyr|200px|left|Kunnskapssenteret på St. Olav sto ferdig i 2013 miniatyr|200px|Spreke møbler og lånere, BMH Bibliotek for medisin og helse (BMH) gir studenter og ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), NTNU og St. Olavs hospital et bibliotekstilbud som omfatter hele medisin- og helsefeltet; fra studier til klinikk. Sentrale oppgaver er studie- og forskningsstøtte, i form av kurs, veiledning og samlingsutvikling. BMH er lokalisert i Kunnskapssenteret på St. Olavs hospital, midt i sykehusområdet.
Biblioteket har varierte studie- og leseplasser. Det holdes jevnlig arrangementer og utstillinger der, i nært samarbeid med fagmiljøene.
I 2009 ga Kunnskapsdepartementet HiST og NTNU i oppdrag å etablere et felles integrert bibliotek for forskning, læring og formidling lokalisert i det integrerte universitetssykehuset i Trondheim. Biblioteket ble opprettet ved at NTNU UB Medisinsk bibliotek og HiST-biblioteket på Øya (Avdeling for sykepleierutdanning) ble slått sammen. Bibliotek for medisin og helse åpnet i desember 2013 i det nye Kunnskapssenteret.
Biblioteket Gjøvik miniatyr|200px|left|G-bygget, NTNU i Gjøvik miniatyr|200px|Et glimt fra NTNU UB Gjøvik Biblioteket Gjøvik betjener lokalt plasserte studenter og ansatte fra Institutt for helsevitenskap Gjøvik, Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, Institutt for design, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for elektroniske systemer og Institutt for matematiske fag ved NTNU. Samlingene dekker blant annet helse- og omsorgsfag, teknologi, realfag, medieteknologi, informasjonssikkerhet, design og økonomiske fag. Biblioteket er lokalisert i sentralbygget (Gneis) og tok i bruk nåværende lokaler i januar 2006. Biblioteket har individuelle arbeidsplasser og gruppearbeidsplasser både i biblioteket og i M-bygget, der det også er en stille lesesal.
Biblioteket er «meråpent», så studenter og ansatte også kan benytte seg av bibliotekets lokaler når bibliotekpersonalet ikke er til stede.
Biblioteket drives i nært samarbeid med fagmiljøene ved NTNU i Gjøvik og tilbyr tjenester som undervisning og veiledning, forskningsstøtte og samlingsutvikling.
Biblioteket Kunstakademiet miniatyr|200px|left|Industribygget. Biblioteket Kunstakademiet ligger i øverste etasje. miniatyr|200px|Interiør, Biblioteket Kunstakademiet Biblioteket betjener først og fremst studenter og ansatte ved Institutt for billedkunst – Kunstakademiet i Trondheim. Det benyttes også i stor grad av det kunsthistoriske fagmiljøet ved NTNU, og av distriktets kunstnere og kunsthistorikere. I tillegg blir bibliotekets ressurser brukt av kunstnere og forskere ved andre akademier og høyskoler i inn- og utland, via fjernlån.
Biblioteket har ansvar for fagområdene innen samtidskunsten. I tillegg til bøker og tidsskrifter, har biblioteket kunstfaglig relevante DVD- og tegneseriesamlinger, fanziner og Artists’ Books.
Biblioteket Kunstakademiet har lokaler i Industribygget, Nedre Elvehavn, i samme bygning som Kunstakademiet.