thumb|Samuel C. Wright mottok Medal of Honor for innsats i slaget ved Antietam under den amerikanske borgerkrigen. Han ble tildelt medaljen i 1896 og bærer på dette fotografiet medaljen i båndet i de farger som ble innført samme år thumb|Gravminnet på den amerikanske krigskirkegården Colleville-sur-Mer forteller at Jimmie W. Monteith mottok Medal of Honor. Han ble tildelt utmerkelsen for sin heltemodige innsats under landgangen i Normandie, der han falt. Det ble foretatt 464 tildelinger av Medal of Honor for innsats under andre verdenskrig

Medal of Honor (Æresmedaljen) er den høyeste militære utmerkelsen som tildeles av USA. Medaljen tildeles medlemmer av USAs væpnede styrker som har utmerket seg på en fremragende måte ved mot og fryktløshet, med risiko for eget liv, og utover det plikten krever, i innsats mot fienden. Utmerkelsen tildeles også posthumt.

Personell i alle av USAs forsvarsgrener kan motta medaljen. Den finnes i tre versjoner: en for hæren, en for marinen, marineinfanteriet og kystvakten, og en for flyvåpenet. Medaljen er den eneste som av personell i USAs væpnede styrker bæres i bånd om halsen. Kommandørtegnet for Legion of Merit bæres også om halsen, men tildeles utelukkende utlendinger.

Medal of Honor tildeles av USAs president. Tildeling skjer i Kongressens navn, noe som også er inngravert på medaljens revers. Dette har medført at medaljen omtales som Congressional Medal of Honor, selv om dette ikke er utmerkelsens offisielle navn.

Opphav Medal of Honor har sitt opphav i den amerikanske borgerkrigen og ble først tatt i bruk i sjøforsvaret. Den 21. desember 1861 undertegnet president Abraham Lincoln loven om Medal of Honor. Utmerkelsen var ment for menige og underoffiserer som i den pågående konflikten utmerket seg ved mot og godt sjømannskap på annen måte. Oppdraget om å utforme og produsere utmerkelsen ble gitt til Philadelphia Mint. Den 12. juli 1862 ble utmerkelsen også innført i hæren, også der for menige og befal. I 1863 ble medaljen gjort permanent. Kriteriene er senere utvidet slik at også offiserer kan motta Medal of Honor.

Forholdet til andre utmerkelser Medal of Honor er den eldste militære utmerkelse som fortsatt utdeles i USA. Tidligere utmerkelser fra den amerikanske uavhengighetskrigen, nærmere bestemt Fidelity Medallion fra 1780 og Badge of Military Merit, etablert av George Washington i 1782, ble ikke permanente, selv om Purple Heart offisielt er basert på Badge of Military Merit. Under den meksikansk-amerikanske krigen ble et Certificate of Merit innstiftet spesifikt for dem som utmerket seg i denne krigen, men dette ble først i 1905 omdannet til en medalje.

Medal of Honor er fra årene omkring første verdenskrig supplert av andre utmerkelser, som kan tildeles for mot, tapperhet eller edel dåd av en karakter som ikke helt når opp til kravene som settes for Medal of Honor.

I 1918 ble Distinguished Service Cross innført, mens Navy Cross kom i 1919. Air Force Cross ble innstiftet i 1965. Disse tre medaljene tildeles for usedvanlig heltemot og rangerer umiddelbart etter Medal of Honor. Silver Star, som også tildeles for mot i kamp, ble etablert i 1932 og rangerer på nivået etter gruppen av fortjenstmedaljer, der det finnes både felles og egne medaljer for forsvarsgrenene. Like etter Silver Star følger Legion of Merit, etablert i 1942, og Distinguished Flying Cross, etablert i 1926. Disse utmerkelsene tildeles også personell som utmerker seg i felt. Neste trinn av utmerkelser er en gruppe medaljer som tildeles for heltedåd: Soldier's Medal, Navy and Marine Corps Medal, Airman's Medal og Coast Guard Medal. Andre medaljer for heltedåd og innsats i strid, og som rangerer et trinn lavere, er Bronze Star Medal, Purple Heart og Air Medal.

Medal of Honor utgjør toppen av det som omtales som «ærespyramiden» i USAs væpnede styrker.

Utforming

Medal of Honor har tre ulike utseender: En for hæren, en for marinen, marineinfanteriet og kystvakten, og en for flyvåpenet. Utseendet har også endret seg i årenes løp.

Båndstripen er lys blå med fem hvite stjerner. Den er felles for alle forsvarsgrener.

Marinen I USAs sjøforsvar har Medal of Honor hatt fire forskjellige utseender. Medaljen, slik den ble utformet for marinen i 1861, var av bronse og besto av en femtagget stjerne med spisser som er dekorert med endte i trekløverformer. Midtmedaljongen har et motiv av gudinnen Minerva som med et skjold i den ene hånden og fasces i den andre jager bort personifikasjonen av uenigheten. Medaljen er i første versjon opphengt i båndet i et ledd utformet som et anker. Båndet er en variant av USAs flagg, med et blått felt øverst og loddrette striper i rødt og hvitt nederst. Båndet har klammer i både øvre og nedre kant. Medaljen ble båret i bånd på brystet.

I 1913 ble båndet endret til lyst blått med hvite stjerner, mens selve medaljen beholdt sitt utseende. Et slikt medaljebånd hadde hæren innført i 1904.

I 1917 ble medaljens utseende omgjort til et gullkors med utbøyde armer lagt på en krans av eik og laurbær. Korsets armer hadde ankere som motiv. Midtmedaljongen ble gjort oktogonal og fikk motiv av en ørn, som i USAs store segl. Borden fikk innskriften «UNITED STATES ARMY 1917–1918». Båndet fikk nå bare én klamme, plassert øverst på båndet, med innskriften «VALOUR». Medaljen ble nå opphengt i båndet i en ring og var fortsatt til å bære på brystet. Denne varianten av Medal of Honor kalles «Tiffany-korset», etter produsenten Tiffany & Co. i New York.

I 1942 ble det bestemt å gå tilbake til utformingen medaljen hadde ved innstiftelsen i 1942. Samtidig ble bæremåten endret og medaljen har fra da av vært båret i bånd om halsen. Båndet er fortsatt lyst blått og har et felt foran der det er plassert tretten hvite stjerner. Medaljen har ellers samme motiv som medaljene fra 1861. På revers står innskriften «AWARDED TO» foran mottagerens inngraverte navn.

Hæren Hærens versjon av Medal of Honor hadde fra 1862 til 1896 samme grunnleggende utseende som medaljen marinen tildelte. Forskjellen besto i at hærens versjon var opphengt i båndet i et ledd utformet som en ørn med utslåtte vinger sammen med en kanon og kanonkuler. Medaljebåndet var utstyrt med en klamme øverst. Klammen har et skjold og overflødighetshorn som motiv.

I 1896 ble det bestemt at båndet for medaljen skulle endres. Dette hadde sin bakgrunn i at mange veteranorganisasjoner og patriotiske foreninger kopierte medaljebåndet til sine egne utmerkelser. Hærens bånd for Medal of Honor ble nå endret til rødt, med en bred blå midtstripe, som i midten har en smal hvit stripe.

I 1904 endret hæren utseende for både medaljen og båndet. Medaljen ble gjort til en femtagget stjerne i gull lagt på en laurbærkrans med grønnemaljerte blader. Midtmedaljongen fikk en høyrevendt byste av Minerva som motiv. Borden omkring medaljongen fikk innskriften «UNITED STATES OF AMERICA». Medaljen ble opphengt i båndet i et ledd bestående av en ørn med utslåtte vinger, som i klørne holder en laurbærkvist og en samling piler. Ørnen sitter på et panel som bærer innskriften «VALOR». Båndet ble gjort til lyst blått med hvite stjerner. Medaljen var fortsatt til å bære i bånd på brystet.

I 1942 ble bæremåten endret, slik at medaljen deretter bæres i lyst blått bånd om halsen, slik som i marinens versjon. Selve utseendet for medaljen ble ikke endret. På revers står innskriften «THE CONGRESS TO» foran mottagerens inngraverte navn.

Luftforsvaret Personell i luftforsvaret fikk tildelt Medal of Honor i hærens versjon inntil det i 1960 ble innført en egen versjon for Luftforsvaret. Luftforsvarets versjon består av en femtagget stjerne i gull lagt på en laurbærkrans med grønnemaljerte blader. Midtmedaljongen har hodet av Frihetsgudinnen som motiv. Borden har en ring av 34 stjerner. Medaljen er opphengt i båndet i et ledd utformet som Luftforsvarets merke: en vinget tordenkile med et panel øverst der innskriften «VALOR» står.

Luftforsvarets versjon av medaljen er opphengt i samme type lyst blått bånd til å bære om halsen som marinens og hærens versjon.

Tildelinger thumb|Legen Mary Walker, den eneste kvinnelige mottager av Medal of Honor, ble fratatt utmerkelsen i 1917 fordi hun tjenestegjorde i borgerkrigen som sivil, men fikk den tilbake i 1977. thumb|Medalje i sjøforsvarets versjon tildelt Michael A. Monsoor. Han tilhørte United States Navy SEALs og falt i kamp i Irak i september 2006. I alt har medaljen blitt tildelt mottagere, de fleste av disse fant sted til og med andre verdenskrig.

Nominasjon om tildeling skjer ved forslag fra den foreslåttes avdeling, som så behandles tjenesteveg. Det er også mulig for medlemmer av Kongressen å innstille om tildeling, gjerne etter forslag fra noen i kongressmedlemmets valgkrets. I slike tilfeller godkjennes tildeling ved vedtak i Kongressen. Medaljen tildeles siden 1918 av presidenten på vegne av Kongressen.

Grunnlaget for tildeling har endret seg over tid. Heltemodig innsats i strid, edel dåd og redningsdåd har blitt belønnet med Medal of Honor. Under borgerkrigen var Medal of Honor USAs eneste militære utmerkelse. Den ble tildelt for innsats som senere ble hedret med andre utmerkelser, slik som Silver Star eller Navy Cross. Fra tidlig på 1900-tallet og framover til andre verdenskrig tildelte marinen medaljen for innsats i kamp, så vel som for modig innsats i fredstid, for eksempel ved ulykker om bord og for redningsdåd. I 1942 gikk sjøforsvaret bort fra praksisen med å tildele Medal of Honor for innsats i andre tilfeller enn i krig. Medaljen kunne også tildeles for fremragende innsats av annen enn militær art, som til Richard E. Byrd og Floyd Bennett for ekspedisjonen mot Nordpolen, og til Charles Lindbergh for sine flybragder.

En oversikt fra juni 2011 viste at fleste medaljer, 69,3%, har tilfalt personell i hæren, mens 21,5% av tildelingene har vært til sjøforsvarspersonell og 8,6% for marinekorpsmedlemmer. Luftvåpenet står for 0,5% av tildelingene. Ett medlem av kystvakten har fått tildelt Medal of Honor. I alt 18% av tildelingene har skjedd posthumt.Medal of Honor Statistics , U.S. Army Center of Military History.

I 1916 ble mottagere av Medal of Honor innvilget en særpensjon, noe som ga incentiver til å øke antallet tildelinger. Tildelingspraksis utviklet seg slik at flere enn dem som strengt tatt oppfylte de strenge kriteriene fikk medaljen. På bakgrunn av kritikk mot dette ble alle tildelinger gjennomgått og 910 mottagere ble strøket. Mange av disse tilhørte samme avdeling under borgerkrigen og var belønnet med Medal of Honor for å ha meldt seg frivillig til en ny tjenesteperiode etter at den første hadde utløpt.Frank Foster og Lawrence Borts: Military Medals of the United States, Fountain Inn: MOA Press, 2010, s. 84.

Den eneste kvinnelige mottager av Medal of Honor, feltlegen Mary Edwards Walker, ble i 1917 også fratatt sin medalje. Hun hadde tjenestegjort som sivil og ved revurderingen i 1917 ble hennes innsats ikke ansett som å ha foregått i kamp. Hun fikk utmerkelsen tilbake av president Jimmy Carter i 1977. Walker er fortsatt eneste kvinne som har mottatt Medal of Honor. En annen kjent mottager, Buffalo Bill, ble også fratatt sin medalje i 1917. Kanselleringen ble opphevet i 1989.

Etter tilbakekallelsen av medaljene i 1917 er ingen mottager av Medal of Honor fratatt sine utmerkelser.

Det største antall tildelinger, 1522 i alt, fant sted for innsats i borgerkrigen. 474 tildelinger fant sted på grunnlag av innsats i andre verdenskrig og 424 i indianerkrigene. Vietnamkrigen er representert ved 246 tildelinger, Koreakrigen med 146, første verdenskrig med 119 og Den spansk-amerikanske krig med 112 tildelinger. Det er foretatt fire tildelinger for innsats under krigen i Irak og tolv for innsats under krigen i Afghanistan.