thumb|Romersk freske fra Herculaneum avbilder Hercules (av etruskisk «Hercle» og endelig gresk «Herakles») sammen med Akeloos (skytsgud for elven Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden. Slik omtalte Herodot til antikkens egyptiske guder Amon, Osiris og Ptah som henholdsvis «Zevs», «Dionysos» og «Hefaistos».
Romersk versjon Den tilsvarende romerske praksis ble kalt for interpretatio romana. Den første bruk av uttrykket ble gjort av Tacitus i hans bok Germania,Germania, kapittel 43. hvor han beretter om «Naharvalis hellige lund» med ordene «praesidet sacerdos muliebri ornatu, sed deos interpretatione Romana Castorem Pollucemque memorant» («en prest forretter i kvinneklær, men i romersk tolkning dyrker de gudene Castor og Pollux»). Andre stederGermania, kapittel 9. sier han at de øverste gudene hos oldtidens germanere var Herkules og Merkur, og mener da trolig Tor og Odin.
Roma overtar greske guder Romersk kultur skylder antikkens grekere mye. Etruskerne hadde allerede tatt til seg en del greske guder og benyttet sin egen utgave av det vestgreske alfabetet. Greske kolonier som ble grunnlagt i Sør-Italia fra 700-tallet f.Kr. bidro mye til fremveksten av Roma, og senere da romerne la under seg den hellenistiske verden, tilpasset de seg en ny bølge av greske trosforestillinger og praksiser. Der de to mytologiene hadde felles opprinnelse, kom fortolkningene naturlig: både Zevs og Jupiter er Dyeus-skikkelser med opphav i en felles urindoeuropeisk gudeverden. I andre tilfeller var sammenligningene mindre presise, og den romerske gud kunne få attributter og egenskaper lånt fra den greske, men forble annerledes: Mars beholdt sin latinske tilknytning til jordbruk og fruktbarhet etter at han også ble krigsgud, og i motsetning til den fryktinngytende greske Ares forble Mars en menneskekjær gud, dyrket av mange.
I henhold til filologen Georg Wissowas terminologi var di indigetes («lokale guder») en gruppe romerske guder, gudinner og ånder som ikke ble overtatt fra andre mytologier, i motsetning til di novensides («nylig ankomne guder»). Disse di indigetes - som Janus og Terminus - manglet en parallell gresk guddom og beholdt sin uavhengighet. Andre, som Ceres' tolv hjelpere - Vervactor og Imporcitor som gikk bak plogen, jordberederen Reparator, Insitor som plantet ut sæden, Obarator som sporet den første plogfuren, Occator som harvet, Serritor som grov og Subruncinator som luket, Messor som stod for innhøstingen, Convector som bar inn kornet, Conditor som lagret det og Promitor som delte det ut - ble mer direkte underordnet greske guddommer (her Demeter).
Roma og rikets guder Romerne tolket keltiske mytologi og guder i Midtøsten som romerske guddommer med samme ferdigheter eller område. De keltiske Cernunnos og Lugh ble identifisert med Merkur, Nudd (som romerne kalte «Nodens») ble identifisert med Mars som helbreder og beskytter, Sulis med Minerva, og den anatoliske stormguden med sin tobladete øks ble Jupiter Dolichenus, en kultfigur mye dyrket av soldater.
Selv den jødiske påkalling av Jahve Sabaoth kan ha blitt identifisert med Sabazios, en himmel- og fadergud i Frygia, av grekerne identifisert med Zevs og romerne med Jupiter. Denne sammenligningen var mindre egnet, og ingen moderne leser vil forveksle den jødiske gud med Sabazios.
Hvor romerne ikke hadde en tilsvarende figur hadde de ikke noe problem med å legge til en utenlandsk guddom til deres egen gudeverden. Noen ganger kunne de endre navnet: når Kybele ble tilpasset fra frygerne (grekerne hadde tidligere tolket henne som Rhea) og ble da kalt for Magna Mater deorum Idaea. Noen ganger ble navnet ikke endret, Apollon ble kalt for Apollo på henholdsvis gresk og latin.
Likheter mellom romersk, gresk og etruskisk religion Romersk mytologi var sterkt påvirket av gresk og etruskisk mytologi. Følgende liste er en oversikt over likhetene mellom guddommene i de forskjellige mytologiene. Legg likevel merke til at mange forskere avviser både likhetstankegangen som ble gjort i eldre tider og de som er foreslått av moderne akademikere av grunner at hver guddom må tolkes fra den kultur de ble dyrket i. I tillegg kan slike sammenligninger skjule feilkilder og føre til misforståelser.
De greske gudene står oppført med den opprinnelige stavemåten og de norske oversettelsene. De romerske og etruskiske står bare med sine norske navn, og stavemåten her kan skille seg mye fra den opprinnelige formen av navnet.
Likheter mellom guddommene
Gresk Gresk (latinske bokstaver) Romersk Etruskisk Ἄδωνις Adonis Atunis Ἀμφιτρίτη Amfitrite Salacia Ἀνάγκη Ananke Necessitas Ἄνεμοι Anemoi Venti Ἀφροδίτη Afrodite Venus Turan Ἀπόλλων (Apollōn) /Φοίβος (Phoibos) Apollon / Phoebus Apollon / Phoebus Aplu Ἄρης Ares Mars Maris Ἄρτεμις Artemis Diana Artume Ἀσκληπιός (Asklēpios) Asclepius Aesculapius / Veiovis Ἀθηνᾶ Athene Minerva Menrva Ἄτροπος Atropos Morta Leinth Βορέας Boreas Aquilo / Aquilon Andas Χάριτες (Kharites) Charites Gratiae Χάρων (Kharōn) Charon Charon Charun Χλωρίς (Khlōris) Chloris Flora Κλωθώ (Klōthō) Clotho Nona Κρόνος (Kronos) Kronos Saturn Κυβέλη (Kybelē) Kybele Magna Mater Δημήτηρ Demeter Ceres Διώνυσος (Diōnysos) / Βάκχος (Bakkhos) Dionysus / Bacchus Liber / Bacchus Fufluns Ἐνυώ Enyo Bellona Ἠώς Eos Aurora / Matuta Thesan Ἐρινύες Erinyes Dirae / Furiae Ἒρις Eris Discordia Ἔρως Eros Cupido / Amor Εὖρος (Euros) Eurus Vulturnus Γαῖα Gaia / Gaea Terra / Tellus Galanthis / Galinthias Galinthis Ἅιδης (Haidēs) / Πλούτων (Plouton) Hades / Pluto Dis Pater / Pluto / Orcus Aita Ἥβη Hebe Iuventas Ἑκάτη (Hekatē) Hekate Trivia Ἥλιος Helios Sol Aplu Ἥφαιστος (Hḗphaistos) Hefaistos Vulkan Sethlans Ἥρα Hera Juno Uni Ἡρακλῆς (Hēraklē̂s) Herakles Herkules Hercle Ἑρμῆς Hermes Merkur Turms Ἕσπερος (Hesperos) Hesperus Vesper Ἑστία Hestia Vesta Ὑγιεία Hygieia Salus Ὕπνος Hypnos Somnus Εἰρήνη (Eirēnē) Irene Pax Janus Ani Λάχεσις (Lakhesis) Lachesis Decima Λητώ Leto Latona Μοῖραι (Moirai) Moirae / Moerae Parcae / Fatae Μοῦσαι (Mousai) Musae Camenae / Muse Νίκη Nike Victoria Νότος (Notos) Notus Auster Νύξ (Nyks) Nyx Nox Ὀδυσσεύς Odyssevs Ulixes / Ulysses Uthuze Παλαίμων (Palaimōn) Palaemon Portunes Πάν Pan Faunus Selvans Περσεφόνη Persefone Proserpina Φήμη Pheme Fama Φώσφορος (Phōsphoros) Phosphorus Vesper Πλοῦτος (Ploutos) Plutos Ποσειδῶν Poseidon Neptun Nethuns Πρίαπος (Priapos) Priapus Mutinus Mutunus Ρέα Rhea Magna Mater / Ops (Se Kybele over) Σάτυροι (Satyroi) / Πάνες Satyr / Panes (Se Pan over) Fauni Σελήνη Selene Luna Σεμέλη Semele Stimula Semla θάνατος Thanatos Mors Leinth, Charun Θέμις Themis Iustitia Τύχη (Tykhe) Tyche Fortuna Nortia Ουρανός (Ouranos) Uranos Caelus Vertumnus Voltumna Ζέφυρος (Zephyros) Zephyrus Favonius Ζεύς Zevs Jupiter / Iovis Tinia
Interpretatio germanica
Interpretatio germanica er det begrep som viser til å identifisere romerske guder med navnene til germanske guddommer. I henhold til Rudolf Simek skjedde dette rundt 100-tallet e.Kr. da begge kulturer kom i nærkontakt med hverandre, og den eneste pålitelige innsikt i interpretatio germanica kan bli funnet i germanske oversettelser av romerske navn for ukedagene: Dagen til Mars ble oversatt som dagen til Ziu/Ty – tirsdag Dagen til Merkur ble oversatt som dagen for Wodan/Odin – onsdag Dagen for Jupiter ble oversatt som dagen for Donar/Tor, skjønt Tor er generelt identifisert i interpretatio romana som Herkules, – torsdag Dagen for Venus er oversatt som dagen for Frija/Frigg – fredag
Simek hevder at den problematiske i intrepretatio germanica er åpenbart, og at guddommelige attributter synes å ha vært de opplagte faktorer for tilsvarenheter mellom Jupiter og Tor, men de andre gudefigurer må bero på rene spekulasjoner, og at det altfor lite kjent om hvilken rolle gudene spilte i den daværende samtidige tro for at vi i dag skal kunne benytte deres identifikasjon med en bestemt romersk gud for å spore deres roller i senere norrøn mytologi.Simek (2007:74).
Se også Synkretisme
Referanser
Litteratur Simek, Rudolf (2007) overs. av Angela Hall: Dictionary of Northern Mythology. D.S. Brewer. ISBN 0859915131
Kategori:Gresk mytologi Kategori:Romersk mytologi Kategori:Etruskisk mytologi