Hussein bin Talal (arabisk: حسين بن طلال Ḥusayn ibn Ṭalāl; født 14. november 1935 i Amman i emiratet Transjordan, død 7. februar 1999 samme sted) var konge av Det hasjimittiske kongerike Jordan fra 1952 til 1999. Han ble etterfulgt av Abdullah II. I Midtøsten-konflikten ble han oppfattet som moderat, sammenliknet med mange andre arabiske ledere. Hans evne til å balansere mellom arabiske krav og forventninger, og den vestlige verden skapte stor beundring. Samtidig hadde han i vestlige medier et visst playboyimage, blant annet ved sine ekteskap.

Liv og virke Bakgrunn Hussein gikk i oppveksten på skoler i Jordan, Egypt og Storbritannia, blant annet ved den britiske hærs offisershøyskole i Sandhurst.

Den 20. juli 1951 fulgte han med sin farfar Abdullah I til Jerusalem. Utenfor porten til Klippemoskeen ble farfaren skutt ned, og Hussein selv ble skadet. Husseins far Talal ble da kronet til konge, men på grunn av psykisk sykdom var han nødsaget å abdisere.

Konge Hussein ble offisielt utropt til konge den 11. august 1952 da han var 16 år gammel. Han ble kronet 2. mai 1953.

Innenrikspolitisk styrte han landet med jernhånd. Han førte en vestvennlig utenrikspolitikk først og fremst støttet av USA. Han motsatte seg en palestinsk stat, noe som gjorde ham til uvenns med andre araberland, men relasjonene ble forbedret etterhvert.

I hans tid gjennomlevde Jordan flere større kriser. Israels militære seier over Jordan i krigen i 1967 var et tilbakeslag for landet med tapet av Vestbredden og store palestinske flyktingstrømmer til landet som følge. Hussein innledet forhandlinger med Israel på begynnelsen av 1990-tallet, som resulterte i at en fredsavtale mellom landene kunne undertegnes i 1994.

Kort før sin død endret han sitt testamente, dit hen at hans bror Hassan ibn Talal ikke skulle etterfølge ham, men derimot hans egen sønn Abdullah.

Husseins betydning, og anerkjennelsen av hans mangeårige bestrebelser for fred i Mist-Østen, ble reflektert i at det til hans begravelse kom hele 17 regjerende statssjefer, representanter forskjellige kongehus, og tidligere politiske forhandlingspartnere, blant dem de tidligere amerikanske presidenter Gerald Ford, Jimmy Carter og George H. W. Bush.

Kong Hussein ble etterfulgt av Abdullah II, eldste sønn av Hussein i hans ekteskap med prinsesse Muna al-Hussein.

Familie Giftemål og barn: Sharifa Dina bint 'Abdu'l-Hamid; dronning Dina, gift 19. april 1955–1957 Alia av Jordan, født 13. februar 1956 Antoinette Avril Gardiner; prinsesse Muna, gift 25. mai 1961–1972 Abdullah II av Jordan, født 30. januar 1962 Prins Faisal, født 11. oktober 1963 Zein av Jordan, født 23. april 1968 Aisha av Jordan, født 23. april 1968 Alia Baha ed Toukan; dronning Alia, gift 24. desember 1972–9. februar 1977 Abir Muhaisen, født 1972, adoptert Prinsesse Haya, født 3. mai 1974, gift med emiren av Dubai, Mohammed bin Rashid Al Maktoum Prins Ali, født 23. desember 1975 Lisa Najeeb Halaby; dronning Noor, gift 15. juni 1978–1999 Prins Hamzah, født 29. mars 1980 Hashim av Jordan, født 19. juni 1981 Iman av Jordan, født 24. april 1983 Rahay av Jordan, født 9. februar 1986

Referanser

Litteratur Avi Shlaim: Lion of Jordan: Le Life of King Hussain in War and Peace, Allen, 2007

Eksterne lenker

Utrikespolitiska institutet/ Jordanien Store norske leksikon/ Hussein 1 ibn Talal Rulers

Kategori:Personer fra Amman Kategori:Huset Hashim Kategori:Jordanske monarker