Dry Low Emission (forkortes DLE) er en teknologi som reduserer utslipp av NOx ved produksjon av elektrisitet med gassturbiner.

Hvor mye NOx som produseres ved forbrenning er sterkt avhengig av temperatur og reduksjon av brenntemperaturen reduserer NOx-utslippene. Gassturbiner med DLE-teknologi ble utviklet for å oppnå lave utslipp uten å bruke vann eller damp til å senke brenntemperaturen (Wet Low Emmission (WLE) teknologi). WLE-teknologi stiller strenge krav til rensing av store mengder vann, er tungt og plasskrevende og kan være vanskelig å installere offshore. En DLE-turbin bruker forhåndsblandet brennstoff og ligner på en SAC-turbin, men er bygget opp etter andre prinsipper. En DLE-turbin er mer plasskrevende enn en SAC-turbin og kan ved bytte av turbin ikke kobles direkte til eksisterende prosessutstyr uten betydelige endringer i plasseringen av dette utstyret. I stedet for én konsentrisk ring er det to eller tre ringer med forhåndsmiksere avhengig av type turbin. DLE-teknologien krever et avansert kontroll- og styringsystem av et stort antall brennstoffdyser. DLE fører til lave NOx-utslipp ved at prosessen kjøres under lavt brensel- og luftforhold, temperaturen senkes og antenning skjer ved en lavere temperatur.

Bakgrunn for teknologien

Økt miljøfokus førte til at forskning på nye og bedre gassturbiner med vann-/dampinjeksjon skjøt fart på midten av 1970-tallet. Den beste teknologien kunne i 1980 redusere NOx-utslippene til 42 ppm og det ble senere forbedret til 25 ppm. I 1990-årene ble amoniakkinjeksjon og katalysatorer utprøvd og sent på 1980-tallet begynte turbinprodusentene å utvikle «Dry Low Emission-teknology» (DLE) for å komme utenom den teknologien som krevde vann- eller dampinjeksjon. I løpet av tiåret etter på ble DLE-teknologien utviklet og installert mange steder og førte til reduksjon i NOx-utslippene under 25ppm. DLE-turbinene har problemer med å oppnå lavere NOx-utslipp enn 9 ppm. For å oppnå reduksjonen fra 25 ppm til 9 ppm kreves det at 6 prosent mer luft må passere gjennom forblanderen. Nyere generasjoner DLE-brennere har en ekstra injeksjonsdyse som fører til at det kan oppnås bedre kontroll. Tilleggssystemer som ”Selective Catalytic Reduction” (SCR) er nødvendige for å oppnå utslipp under 2,5 ppm. Til sammenligning kan teknologier som bruker vann eller vanndamp (Wet Low Emmission (WLE) ) for å senke til å senke temperaturen i brennkammeret oppnå tilnærmet samme nivå NOx i avgassen (25 – 42 ppm).

Bruk av DLE-teknologi i verden Dette er ikke en komplett oversikt, men eksempler på hvor og når DLE-teknologi er tatt i bruk eller var planlagt tatt i bruk. I Norge DLE-turbiner ble introdusert på norsk sokkel i 1998. Alle gassturbiner som er installert på norsk sokkel etter 2000 og som kun bruker gass som brennstoff er DLE-turbiner. Anlegget på Kårstø var planlagt med DLE-teknologi. DLE-teknologi brukes av Statoil ASA, Hammerfest LNG. Stortinget har godgjent at Gina Krog-plattformen ikke installeres med DLE-teknologi på grunn av at hele Utsirahøyden skal få tilførsel av elektrisk strøm fra land.

I Europa 30. april 2012 åpnet et gasskraftverk med DLE-teknologi i Waldhus i Bayern i Tyskland.

I Amerika I Alberta i Canada planla i 2003 bruk av DLE-teknologi i elektrisitetsforsyningen.

I Asia DLE planlegges brukt i Australia. Malampalay feltet i Filippinene ble tildelt i august 1998, konstruksjon av toppdekket til plattformen ble påbegynt i juni 1999 og ble montert 28. mars 2001. Toppdekket var utstyrt med verdens første installering av RB211 med DLE-teknologi.

Teknisk beskrivelse

Konvensjonelle turbiner har inne i brennkammeret en enkel ring med brennstoffdyser. Mengde brennstoff varierer med lasten som er påført turbinen. En DLE turbin er utstyrt med 3 ringer med brennstoffdyser. Ring A, B og Ring C. Ring A er minst og ring C er størst. Ring B er i midten og er alltid tent under drift av turbinen. For å få en optimal blanding av luft og brennstoff igjennom hele lastområdet til turbinen blir først ring B brukt og videre A og B, B og C og til slutt ABC. Mengde brennstoff kan optimaliseres for hver av last modusene B, AB, BC og ABC. For å sikre seg at en finne riktig mengde brennstoff i hver modus blir det koblet til utstyr for å måle NOx og Co i eksosen. Brennstoffparametere blir lagret i turbinens kontrollsystem for hver av lastmodusene B, AB, BC og ABC. Måleutstyret for eksosmåling blir kun brukt under første igangkjøring og senere koblet ned.

Referanser

Kategori:Petroleumsvirksomhet