Émile Bernard (født 28. april 1868, død 16. april 1941) var en fransk postimpresjonistisk maler og forfatter. Han hadde et kunstnerisk vennskap med Vincent van Gogh, Paul Gauguin og Eugène Boch, Eugène Boch, en felles venn av Vincent van Gogh og Émile Bernard og senere også Paul Cézanne. De meste av hans mer kjente verker ble gjort i en ung alder, i årene 1886 til 1897. Han er også assosiert med cloisoninismen cloisoninisme, fra fransk cloison, skillevegg. og syntetismen, to kunstbevegelser fra sent på 1800-tallet. Mindre kjent er Bernards litterære verker, bestående av drama, poesi, og kunstkritikk, foruten også kunsthistoriske standpunkter som inneholder førstehåndsinformasjon på den kritiske perioden av moderne kunst som Bernard selv hadde bidratt.
Liv og virke Émile Bernard ble født i 1868 i Lille i en borgerlig, velstående familie. Hans far hadde en lukrativ tekstilhandel. Familien flyttet til Paris i 1878. Bernard følte seg avvist av sine foreldre som ga all deres hengivenhet til å pleie hans sykelige søster Madeleine. Da han var 16 ble han akseptert som elev av Atelier Cormon hvor han eksperimenterte med impresjonisme. Etter å ha blitt bortvist fra atelieret for trassig oppførsel tidlig på våren 1886, dro Bernard på seks måneders reise gjennom Normandie og Bretagne.
Fra han var 18 år og fram til hans reise til Italia og Egypt sju år senere gjorde hans seg til venner og fiender med de fremste medlemmene av avantgardebevegelsen i Paris. Han raste gjennom nattlivet i Paris sammen med Toulouse Lautrec og Louis Anquetin. Han ble også dypt berørt av maleriene til Cézanne og fascinert av den merkelig fremmede fra nord, Vincent van Gogh, som han malte sammen med i flere måneder. Senere forble han i kontakt med ham gjennom omfattende brevskriving og utveksling av arbeider. Det var om Vincent van Gogh som Bernard skrev sin først artikkel.
Akkurat så radikal han var i sin preferanser var han i sine aversjoner; han avvist heftig kunsten til Paul Signac og nyimpresjonistene etter å ha arbeidet med prikker selv i flere måneder, deretter besluttet å tøyle sin kunst til lineære abstraksjon. Han arbeidet kortvarig sammen med Gauguin i Pont-Aven i Bretagne i vestlige Frankrike. I 1890 døde Vincent van Gogh. I 1891 slo Bernard seg sammen med en gruppe symbolistiske kunstnere som omfattet Odilon Redon og Ferdinand Hodler. I 1893 begynte han sin reisevirksomhet, til Egypt, Spania, og Italia, og etter denne tiden ble hans stil mer eklektisk. Han vendte tilbake til Paris i 1904 og døde der i 1941. Webb, Poul (17. desember 2011): «Émile Bernard», Art & Artists
Verker i utvalg
Malerier 1887: Pot de grès et pommes, Paris, Musée d'Orsay 1888-08: Le Pardon de Pont-Aven, Privatsamling 1888: Madeleine au bois d'amour, Paris, Musée d'Orsay 1888/92: Illustrasjon til Cantilènes av Jean Moréas 1889: Bretonneries, Mannheim, Museum 1889: Nus dans un paysage, Valenciennes, Musée des Beaux-Arts 1894: Crucifixion, Bremen, Kunsthalle 1892: Bretonnes aux ombrelles, Paris, Musée d'Orsay 1901: Autoportrait, Lille, Palais des Beaux-Arts
Skrifter Propos sur l'art (I), ISBN 2-84049-031-5 Propos sur l'art (II), ISBN 2-84049-029-3 L'Esclave nue, Roman La Danseuse persane, Roman Le Parnasse oriental
Referanser
Litteratur Dorra, Henri (1955): Émile Bernard and Paul Gauguin, Gazette des Beaux-Arts. Vol. 45. Druick, Douglas W., & Seghers, Peter Kort (2001): Van Gogh and Gauguin: The Workshop of the South, Art Institute of Chicago Museum Shop Luthi, Jean-Jacques (1982): Émile Bernard, Catalogue raisonné de l'œuvre peint, Editions SIDE, Paris, ISBN 2-86698-000-X Luthi, Jean-Jacques & Israël, Armand (2003): Émile Bernard 1868-1941, Editions de l'Amateur, ISBN 2-85917-387-0
Eksterne lenker Émile Bernard - Artworks, The Athenaeum, kunstverker listet alfabetisk Emile Bernard - Pioneer of Impressionism
Kategori:Franske malere Kategori:Franske forfattere Kategori:Personer fra Lille