miniatyr|Logo for Norway Grants, den norske delen av EØS-midlene.
EØS-midlene er Islands, Liechtensteins og Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Bevilgingene gikk i perioden 2014–2021 til 15 av EUs medlemsland. EØS-midlene bidrar dessuten til å styrke forholdet mellom giver- og mottakerlandene.
Støtten har siden 2004 bestått av to ordninger. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene (engelsk: Norway Grants), mens den andre ordningen (EEA Grants) også inkluderer bidrag fra Island (3 prosent) og Liechtenstein (1,2 prosent). I perioden 2014–2021 ble det i begge ordningene til sammen, bevilget ca. 2,8 milliarder euro. Norges andel gjorde i totalt i underkant av 98 prosent begge ordningene sett under ett.
I støtteperioden 2014-2021 rettes innsatsen mot fem hovedsektorer som supplerer og utfyller støtten som ytes gjennom EUs eget samhørighetsfond.
Omfang EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge som er medlem av EØS, har siden 1994 gitt støtte til andre EØS-land. Bidragene ble opprinnelig er gitt gjennom EØS-finansieringsordningene (1994–1998) og (1999–2003) og deretter EØS-midlene (2004–2009, 2009–2014 og 2014–2021).
Siden 2004 har EØS-midlene bestått av to separate ordninger: EØS-finansieringsordningen («EEA Grants») og den norske finansieringsordningen («Norway Grants»). EØS-finansieringsordningen finansieres av de tre giverstatene Island, Liechtenstein og Norge, mens den norske finansieringsordningen finansieres utelukkende av Norge.
Samlet sett har Norge, Island og Liechtenstein bidratt med 3,3 milliarder euro gjennom løpende tilskuddsordninger mellom 1994 og 2014. Et ytterligere bidrag på 2,8 milliarder euro ble er gjort tilgjengelig for finansieringsperioden 2014–2021. De tre giverstatene bidrar etter størrelse og BNP. Følgelig bidrar Norge med 97,7 %, Island med 1,6 % og Liechtenstein med 0,7 % av de samlede EØS-midlene for perioden 2014–2021.
Vilkårene for å motta støtte gjennom EØS-midlene er de samme som for EUs utjevningsfond. Det betyr at medlemsstater i EU med bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger lavere enn 90 % av gjennomsnittet i EU, kan få støtte.
For finansieringsperioden 2014–2021 gjelder dette følgende stater: Bulgaria, Kroatia, Kypros, Den tsjekkiske republikk, Estland, Hellas, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Slovenia. Stater som ble medlemmer av EU før 2004, er ikke berettiget til å motta støtte fra den rent norske finansieringsordningen, og derfor mottar Hellas og Portugal støtte bare fra EØS-finansieringsordningen.
Slik fungerer det Først må EU og de tre giverstatene inngå en rammeavtale (MoU) om hvor stort det samlede bidraget skal være og hvordan midlene skal fordeles på hver enkelt mottakerstat. Tildelingene til hver stat er avhengig av størrelsen på befolkningen og på statens brutto nasjonalprodukt per innbygger, noe som gjør Polen til den største mottakerstaten, fulgt av Romania. Malta er den minste mottakerstaten.
Deretter forhandler Island, Liechtenstein og Norge med hver enkelt mottakerstat og blir enige om hvilke programmer som skal opprettes, deres formål og omfang samt hvor store summer hvert enkelt program skal få tildelt. Avtalene bygger på nasjonale behov og prioriteringer i mottakerstatene samt omfanget av samarbeidet de har med giverstatene. For å unngå dobbeltarbeid og sikre at midlene rettes dit de vil ha størst innvirkning, konsulteres Europakommisjonen under forhandlingene. Programmer som gjennomføres i henhold til EØS-finansieringsordningene og de norske finansieringsordningene, skal være i samsvar med EUs regler og standarder for menneskerettigheter, godt styresett, bærekraftig utvikling og likestilling mellom kvinner og menn.
Midler som gis av EU og gjennom EØS-midlene, utfyller hverandre, og de administreres vanligvis av den samme forvaltningsmyndigheten på nasjonalt nivå. EØS-midlene brukes ofte til å finansiere prosjekter på områder der EU-finansiering eller nasjonale bevilgninger sjelden er tilgjengelige
Hver enkelt nasjonal koordinerende myndighet har ansvaret for den helhetlige forvaltningen av programmene i mottakerstaten. De programansvarlige utarbeider og forvalter programmene, ofte i samarbeid med en partner fra giverstatene, og de tildeler prosjektmidlene. Prosjektene velges som oftest ut etter at de programansvarlige har foretatt en utlysning.
Styrking av det bilaterale samarbeidet Et av de to hovedmålene for EØS-midlene er å øke samarbeidet og styrke forbindelsene mellom mottaker- og giverstatene. Partnerskap mellom enheter fra mottakerstatene og deres motparter i Island, Liechtenstein og Norge er en grunnleggende del av ordningen og gir en unik mulighet til å håndtere felles europeiske utfordringer.
Det oppfordres i stor grad til å inngå bilaterale partnerskap mellom offentlige og private institusjoner i giver- og mottakerstatene. Samarbeid mellom personer og institusjoner på administrativt og politisk nivå og i privat sektor, akademia og det sivile samfunn er en forutsetning for å styrke de bilaterale forholdene.
Bruken av EØS-midlene miniatyr|Figur 1. Samlet beløp tildelt fra EØS-finansieringsordningen 2014–2021 alt=|miniatyr|Figur 2. Samlet beløp tildelt fra den norske finansieringsordningen 2014–2021 2014–2021 For perioden 2014–2021 er det avsatt 2,8 milliarder euro til EØS-midlene. EØS-finansieringsordningen (1,55 milliarder euro) finansieres i fellesskap av Island (3 %), Liechtenstein (1 %) og Norge (96 %) og er tilgjengelig i alle de 15 statene. Den norske finansieringsordningen (1,25 milliarder euro) finansieres utelukkende av Norge og er tilgjengelig i de 13 statene som ble medlemmer av EU etter 2003. Bidraget fra hver enkelt giverstat er avhengig av statens bruttonasjonalprodukt (BNP). Støtteområder De fem prioriterte sektorene med tilhørende 23 programområder som ble finansiert i perioden 2014–2021, gjenspeiler prioriteringene fastsatt i Europa 2020-strategien — EUs tiårige strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst — og EUs 11 mål for utjevningspolitikken. Disse sektorene og programmene skal medvirke til vekst og sysselsetting, håndtering av klimaendringer og energiavhengighet, og samtidig til å redusere fattigdom og sosial utstøting. De skal også fremme det bilaterale og internasjonale samarbeidet.
Programsektor 1 Innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne 1. Næringsutvikling, innovasjon og små og mellomstore bedrifter (SMB)
2. Forskning
3. Utdanning, stipendordninger, lærlinger og ungt entreprenørskap
4. Balanse mellom arbeid og privatliv
5. Sosial dialog – anstendig arbeid
Programsektor 2 Sosial integrasjon, sysselsetting av ungdom og fattigdomsbekjempelse 6. Europeiske folkehelseutfordringer
7. Inkludering og bemyndigelse av romfolk
8. Utsatte barn og unge
9. Ungdoms deltakelse i arbeidsmarkedet
10. Lokal utvikling og fattigdomsbekjempelse
Programsektor 3 Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippssamfunnet 11. Miljø og økosystemer
12. Fornybar energi, energieffektivisering, energisikkerhet
13. Reduksjon av og tilpasning til klimaendringer
Programsektor 4 Kultur, det sivile samfunn, godt styresett, grunnleggende rettigheter og friheter 14. Kulturelt entreprenørskap, kulturarv og kultursamarbeid
15. Det sivile samfunn
16. Godt styresett, ansvarlige institusjoner, åpenhet
17. Menneskerettigheter – nasjonal gjennomføring
Programsektor 5 Justis- og innenrikssaker 18. Asyl og migrasjon
19. Kriminalomsorg og varetekt
20. Internasjonalt politisamarbeid og kriminalitetsbekjempelse
21. Et effektivt og hensiktsmessig rettsvesen, styrking av rettsstaten
22. Vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold
23. Katastrofeforebygging og -beredskap
Et nytt trekk ved EØS-midlene 2014–2021 er opprettelsen av et eget fond for å motvirke ungdomsledighet (65,5 millioner euro) og et fond for regionalt samarbeid (34,5 millioner euro). Disse fondene støtter europeiske prosjektinitiativer som er grenseoverskridende og tverrnasjonale, og tar sikte på å finne løsninger på noen av de felles utfordringene som Europa står overfor. Alle programmene som gjennomføres i henhold til EØS-midlene 2014–2021, løper fram til 30. april 2024.
Samarbeid og eksterne partnere Programpartnere fra giverstatene spiller en strategisk rolle i planleggingen og gjennomføringen av programmene, og i å legge til rette for prosjektpartnerskap. I finansieringsperioden 2014–2021 er 21 programpartnere fra giverstatene involvert (to fra Island, en fra Liechtenstein og 18 fra Norge).
De fleste av programpartnerne fra giverstatene er offentlige organer som har et nasjonalt mandat på sine respektive områder, samt omfattende internasjonal erfaring. Disse programpartnerne er oppnevnt på initiativ fra giverstatene.
Mellomstatlige organisasjoner og aktører spiller en viktig rolle i EØS-midlene, ettersom de skal kontrollere at det er samsvar med internasjonale konvensjoner og traktater i hele Europa. Disse organisasjonene yter bistand på områder knyttet til menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten. For å sikre at programmer og prosjekter som støttes gjennom EØS-midlene, er i tråd med europeiske og internasjonale standarder, har giverne opprettet strategiske partnerskap med følgende tre europeiske partnere, og disse fungerer som internasjonale partnerorganisasjoner i finansieringsperioden 2014–2021:
EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) er involvert i flere programmer og prosjekter knyttet til inkludering av romfolk samt romfolks grunnleggende rettigheter. Samarbeidet med dette EU-byrået omfatter også tilrettelegging av arrangementer på høyt nivå med grunnleggende menneskerettigheter som tema. Europarådet (CoE) er givernes største eksterne partner, og er involvert i flere programmer. Denne organisasjonen gir strategiske råd samt faglig bistand på områder knyttet til menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er en strategisk partner innenfor godt styresett, og er involvert i flere programmer og prosjekter på dette området.
2009–2014
For perioden 2009–2014 utgjorde EØS-midlene 1,8 milliarder euro. EØS-finansieringsordningen (993,5 millioner euro), som finansieres i fellesskap av Island (3 %), Liechtenstein (1 %) og Norge (96 %), ble gjort tilgjengelig for 16 land. Den norske finansieringsordningen (804,6 millioner euro), som finansieres utelukkende av Norge, ble gjort tilgjengelig for de 13 landene som ble medlemmer av EU etter 2003. Spania mottok kun overgangsmidler i perioden 2009–2014. Kroatia ble medlem av EU og EØS i 2014, og kunne dermed også motta EØS-midler.
Tabell 1. Finansiering fra EØS-midlene 2009–2014 LandEØS-finansieringsordningen Den norske finansieringsordningen Samlet tildelt beløpPåløpte utgifter, i %*Bulgaria€ 78 600 000Kr 48 000 000€ 126 600 00079.49%Kroatia€ 5 000 000€ 4 600 000Kr 9 600 00063.33%KyprosKr 3 850 000Kr 4 000 000€ 7 850 00096.38%Den tsjekkiske republikkKr 61 400 000€ 70 400 000€ 131 800 00084.13%EstlandKr 23 000 000€ 25 600 000€ 48 600 00097.12%Hellas€ 63 400 000€ 0€ 63 400 00086.28%Ungarn€ 70 100 000€ 83 200 000€ 153 300 00057.76%Latvia€ 34 550 000€ 38 400 000€ 72 950 00087.66%Litauen€ 38 400 000€ 45 600 000Kr 84 000 00095.26%MaltaKr 2 900 000Kr 1 600 000Kr 4 500 00098.76%Polen€ 266 900 000Kr 311 200 000€ 578 100 00091.69%Portugal€ 57 950 000€ 0€ 57 950 00090.51%Romania€ 190 750 000€ 115 200 000€ 305 950 00082.21%SlovakiaKr 38 350 000€ 42 400 000€ 80 750 00079.80%SloveniaKr 12 500 000Kr 14 400 000Kr 26 900 00091.37%Spania€ 45 850 000€ 0€ 45 850 00089.46%Samlet beløp€ 993 500 000€ 804 600 000€ 1 798 100 00085.11% * Påløpte støtteberettigede utgifter, i prosent. Dataene er hentet 5. september 2019, det kan komme endringer.
Kilde: End Review of the EEA and Norway Grants 2009-2014, rapid assessment: final report, March 2019 (Sluttvurderingen av EØS-midlene 2009–2014).
Støtteområder