Jerry Alan West (1938-2024) var en amerikansk basketballspiller for Los Angeles Lakers i National Basketball Association. West spilte som small forward i starten av sin karriere. Han utmerket seg hos East Bank High School, og tilsvarende også hos West Virginia University. Etter det hadde West en 14 år lang karriere for Los Angeles Lakers og var en av to lagledere for USA i OL i 1960.
Etter Wests spillerkarriere var han trener for Los Angeles Lakers i tillegg til at han jobbet som talentspeider i tre år, før han fikk jobben som hovedtrener for den samme klubben. I 2002 ble West hovedtrener for Memphis Grizzlies, og vant West-prisen som årets leder i NBA to ganger for sin innsats.
Tidlige år West spilte for ungdomsskolelaget til East Bank i West Virginia fra 1952 til 1956. Det første året var han innbytter store deler av tiden, fordi han var så kort i forhold til de andre på laget. Hans trener Duke Shaver understreket imidlertid betydningen av kondisjon og forsvarsspill, noe West fulgte opp. Sommeren 1953 vokste han imidlertid til 183 cm. Da West først ble førstelagspiller som lagets small forward, etablerte han seg raskt som en av de beste spillerne på ungdomsskolen i sin generasjon. West ble kåret til West Virginias beste small forward fra 1953 til 1956, og beste amerikanske small forward i 1956.
Jerry West ble også kåret til årets spiller i West Virginia etter at han hadde scoret mer enn 900 poeng og hatt et gjennomsnitt på 32,2 poeng per kamp i en sesong. Hans hoppskudd ble hans varemerke, som han ofte brukte til å score viktige poeng. Det året ledet han også ungdomsskolen til statsmesterskapet den 24. mars, noe som fikk East Bank High School til innføre en tradisjonen med å skifte navn til «West Bank High School» hvert år på denne dagen til minne om dette.
Collegekarriere Mer enn 60 universiteter viste sin interesse for Jerry West. Han valgte West Virginia University som ligger i Morgantown i West Virginia. Den første sesongen scoret West i gjennomsnitt 17,8 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 11,1 returer per kamp. Han startet alle de 28 kampene den sesongen, traff på 49,6 % av skuddene sine og 73,2 % av skuddene sine fra straffelinjen. Collegelaget vant hele 26 kamper den sesongen, men de tapte 2 kamper. De avsluttet sesongen med et 89–84-tap mot Manhattan College.
Den neste sesongen, 1958–1959-sesongen, ble enda mer vellykket. West scoret i gjennomsnitt 26,6 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 12,3 returer per kamp. Han tangerte rekorden i den fem kamper lange cupen i NCAA med 160 poeng, noe som tilsvarer 32,0 poeng i gjennomsnitt per kamp. Han ledet West Virginia-laget i poeng og returer hver kamp. I finalen tapte laget mot California da resultatet ble 71–70. I denne kampen tok West 11 returer og scoret 28 poeng.
Jerry West ble kåret til den mest fremragende spilleren det året. Han ble også kåret til USAs beste i sin posisjon, den sørlige avdelings beste spiller, årets atlet, den sørlige avdelingsturneringens mest verdifulle spiller og årets spiller i den sørlige avdelingen. Senere det året var West på USAs herrelandslag i basketball i Panamerikanske leker, der de vant gullmedaljen. Under en kamp mot Kentucky denne sesongen knakk West nesen, men til tross for smerten og det at han bare kunne puste gjennom munnen, scoret han 19 poeng i andre omgang, og ledet West Virginia University til seier mot Wildcats.
I Wests siste collegesesong, 1959–1960-sesongen, opplevde han flere av sin collegekarrieres høydepunkter. Blant annet scoret han et gjennomsnitt på 29,3 poeng per kamp, ga 134 målgivende pasninger i løpet av en sesong, tok i gjennomsnitt 16,5 returer per kamp mens han traff på 50,4 % av skuddene sine fra banen og 76,6 % fra straffelinjen. Nok en gang ble han hyllet med flere priser, igjen som beste small forward i USA og som den sørlige avdelings mest verdifulle spiller. Wests beste prestasjon den sesongen ble kampen mot Virginia, der han tok 16 returer og scoret 40 poeng.
Den samme sesongen scoret han også 30 dobbel-dobbeler, og hadde 15 kamper hvor han scoret 30 poeng. West var kaptein for det amerikanske herrelandslaget i basketball sammen med Oscar Robertson i sommer-OL 1960, der de vant gullmedaljen. Totalt i sin karriere for West Virginia University scoret West 2 309 poeng og tok 1 240 returer. Han scoret i gjennomsnitt 24,8 poeng per kamp i sin collegekarriere og tok i gjennomsnitt 13,3 returer per kamp. West har nå tolv rekorder som fortsatt står hos universitetet.
NBA-karriere
Statistikker fra NBA-karrieren Enkelte av Jerry Wests statistikker ble ikke målt før senere i karrieren hans, og er derfor ikke med i de første årene.
Tegnforklaring Forkortelse Betegnelse KD Kamper deltatt i MPK Minutter per kamp SC % Scoringsprosent ST % Straffeprosent RPK Returer per kamp MK Målgivende pasninger per kamp SPK Stjelinger per kamp BPK Blokkeringer per kamp PPK Poeng per kamp Fet Karrierens høydepunkter
Sesongen År Lag KD MPK SC % ST % RPK MK SPK BPK PPK 1960–61 Los Angeles 79 35,4 41,9 % 66,6 % 7,7 4,2 17,6 1961–62 Los Angeles 75 41,2 44,5 % 76,9 % 7,9 5,4 30,8 1962–63 Los Angeles 55 39,3 46,1 % 77,8 % 7,0 5,6 27,1 1963–64 Los Angeles 72 40,4 48,4 % 83,2 % 6,0 5,6 28,7 1964–65 Los Angeles 74 41,4 49,7 % 82,1 % 6,0 4,9 31,0 1965–66 Los Angeles 79 40,7 47,3 % 86,0 % 7,1 6,1 31,3 1966–67 Los Angeles 66 40,5 46,4 % 87,8 % 5,9 6,8 28,7 1967–68 Los Angeles 51 37,6 51,4 % 81,1 % 5,8 6,1 26,3 1968–69 Los Angeles 61 39,2 47,1 % 82,1 % 4,3 6,9 25,9 1969–70 Los Angeles 74 42,0 49,7 % 82,4 % 4,6 7,5 31,2 1970–71 Los Angeles 69 41,2 49,4 % 83,2 % 4,6 9,5 26,9 1971–72 Los Angeles 77 38,6 47,7 % 81,4 % 4,2 9,7 25,8 1972–73 Los Angeles 69 35,7 47,9 % 80,5 % 4,2 8,8 22,8 1973–74 Los Angeles 31 31,2 44,7 % 83,3 % 3,7 6,6 2,6 0,7 20,3 1960–74 Totalt i karrieren 932 39,2 47,4 % 81,4 % 5,8 6,7 2,6 0,7 27,0 All-Star 12 28,4 45,3 % 72,0 % 3,9 4,6 13,3
Sluttspillet År Lag KD MPK SC % ST % RPK MK SPK BPK PPK 1960–61 Los Angeles 12 38,4 49,0 % 72,6 % 8,7 5,5 22,9 1961–62 Los Angeles 13 42,8 46,5 % 80,7 % 6,8 4,4 31,5 1962–63 Los Angeles 13 41,4 50,3 % 74,0 % 8,2 4,7 27,8 1963–64 Los Angeles 5 41,2 49,6 % 79,2 % 7,2 3,4 31,2 1964–65 Los Angeles 11 42,7 44,2 % 89,0 % 5,7 5,3 40,6 1965–66 Los Angeles 14 44,2 51,8 % 87,2 % 6,3 5,6 34,2 1966–67 Los Angeles 1 1,0 1,0 0,0 0,0 1967–68 Los Angeles 15 41,5 52,7 % 78,1 % 5,4 5,5 30,8 1968–69 Los Angeles 18 42,1 46,3 % 80,4 % 3,9 7,5 30,9 1969–70 Los Angeles 18 46,1 46,9 % 80,2 % 3,7 8,4 31,2 1971–72 Los Angeles 15 40,5 37,6 % 83,0 % 4,9 8,9 22,9 1972–73 Los Angeles 17 37,5 44,9 % 78,0 % 4,5 7,8 23,6 1973–74 Los Angeles 1 14,0 22,2 % 2,0 1,0 0,0 0,0 4,0 1960–74 Totalt i karrieren 153 41,3 46,9 % 80,5 % 5,6 6,4 0,0 0,0 29,1
Los Angeles Lakers «Mr. Inside» og «Mr. Outside» West var med i NBA-draftet i 1960, og ble valgt som nummer to totalt blant serielagene av Minneapolis Lakers, men dette laget skiftet navn i 1960 til det vi kjenner det som i dag: Los Angeles Lakers, og West ble den første spilleren som det nye laget trakk opp. Nå fikk West en ny rolle som spiller. Treneren, Fred Schaus, hadde nemlig bestemt seg for å la West spille posisjonen som shooting guard, selv om han tidligere hadde spilt som small forward på college. Spillerstallen bestod da blant andre av den kjente kapteinen Elgin Baylor.
I sin første tid i NBA var West nokså alene. Han ble utestengt av resten av laget, og fikk kallenavnet «Tweety Bird» på grunn av sin lyse stemme. På grunn av Wests bondeaksent, ble han også kalt «Zeke from Cabin Creek» etter elven Cabin Creek i hans hjemby, Chelyan. Selv ville han uttalt det sistnevnte kallenavnet slik: «Zeek fr'm Cab'n Creek». West var vant til å imponere sine collegekamerater med sine defensive evner. West kunne rekke hele 41 cm over ringen når han hoppet, og trenet stadig for å bli en generelt bedre spiller.
West gjorde seg likevel kjapt populær hos treneren Fred Schaus, som satte ham til å spille 35 minutter per kamp. Dette gjorde at han snart ble Los Angeles Lakers' andre mestscorende spiller. NBA kommenterte at Lakers nå var enormt effektive med både «Mr. Inside», som var 2-poengscoreren Elgin Baylor, og «Mr. Outside», som var langdistanseskytteren Jerry West. Disse oppvisningene førte til at West ble stemt til å spille sin første, av totalt 14, NBA All-Star-kamper.
«Mr. Clutch», den nye kapteinen West hjalp Lakers med å forbedre seg fra 25 seiere i serien til 36, så de kom til NBA-sluttspillet i 1961. Los Angeles ble slått ut av dette sluttspillet da de tapte sin siste kamp mot St. Louis Hawks 105–103.
I Wests andre NBA-sesong for Los Angeles Lakers, fikk de kun brukt Baylor i 48 kamper fordi han ble kalt inn til hæren. Dette førte til at Jerry West tok over rollen som kaptein. Dette året kom West med på All-NBA First Team. Han ble kjent for å beholde roen i pressede situasjoner og for å treffe viktige og avgjørende skudd sent i kampen. Det var da Lakers' Chick Hearn ga West tilnavnet «Mr. Clutch», et navn som ble brukt om ham resten av hans karriere.
Los Angeles Lakers vant 54 av sesongens kamper. I 1962 kom de til NBA-sluttspillet, der Lakers kom seg helt til NBA-finalen mot kommende erkerival Boston Celtics. Hvert av lagene vant en av de to første kampene, men i tredje kamp, som ble spilt i Los Angeles, utjevnet West så lagene hadde 115 poeng hver. Sam Jones fra Boston Celtics kastet ballen tilbake i spill til midtbanen. Med tre sekunder igjen på klokka stjal West ballen og løp mot kurven og scoret en vanskelig layup da klokka kimte. Likevel utliknet Celtics igjen i den sjette kampen så de to lagene sto med tre seiere hver.
Den sjuende kampen ble spilt i Boston. I det meste av kampen ledet Celtics, men plutselig scoret West og Frank Selvy mange poeng etter hverandre, noe som stilte lagene likt med 100 poeng hver. Da bommet Frank Selvy med et åpent skudd fra omtrent 2,5 meter fra kurven. Dersom han hadde truffet med dette skuddet, ville Los Angeles mest sannsynlig blitt NBA-mestere for første gang. Baylor prøvde å få ballen oppi kurven etter å ha tatt returen, men ble hindret på ulovlig vis av Sam Jones, men det ble ikke dømt straffe til Baylor. På overtid scoret Jones mange poeng, og sikret Celtics seieren 110–107. Senere sa NBA at rivaliseringen mellom de to lagene hadde startet dette året.
I 1962–1963-sesongen var Baylor tilbake for fullt. West spilte kun 55 kamper denne sesongen da han mistet de siste syv ukene på grunn av kneskade. Nok en gang kom Lakers til finalen i sluttspillet mot Boston Celtics. Siden West ikke var helt frisk, lå Lakers under 3–2 etter fem kamper spilt. Det hele ble ikke noe bedre for Lakers da de tapte nok en gang i sjette kamp 112–109, denne gangen på hjemmebane.
I 1962–1963-sesongen ble West for første gang lagets toppscorer med sine 28,7 poeng per kamp, noe som gjorde ham noe bedre enn Baylor med 25,4 poeng per kamp. Baylor spilte denne sesongen med kneproblemer. Hele denne sesongen slet Los Angeles Lakers da de kun fikk 42 seiere, før de ble slått ut av Atlanta Hawks i sluttspillet.
Lederprofil i Los Angeles Lakers Etter å ha spilt ferdig 1964–1965-sesongen med 49 seiere, møtte Lakers Baltimore Bullets i første kamp i NBA-sluttspillet, men før denne kampen ble lagkapteinen, Baylor, utsatt for nok en kneskade. Denne gangen truet skaden hans karriere. West tok umiddelbart over rollen som kaptein, og styrte laget til seier med sine 42 poeng i denne kampen. I den andre kampen greide ikke Baltimore å stoppe Lakers fra å vinne. West scoret 52 poeng, og dermed nesten halvparten av Los Angeles Lakers' totalt 118 poeng. Stillingen endte til slutt 118–115. Bullets vant begge sine to hjemmekamper, til tross for at West scoret 44 poeng i den ene kampen, og 48 i den andre. I den femte kampen vant derimot Lakers igjen da West scoret 42 poeng og hjalp laget sitt så sluttresultatet endte 117–115. Wests gjennomsnitt på 46,3 poeng per kamp i finalekampen står fortsatt som en rekord i NBA.