Markgrevskapet Brandenburg (tysk Markgrafschaft Brandenburg eller Mark Brandenburg) var et stort fyrstedømme i Det tysk-romerske riket fra 1157 til 1806. Det spilte en vesentlig rolle i Tyskland og Sentral-Europa.
Brandenburg utviklet seg fra Nordmark som ble grunnlagt i landområdet til det slaviske folket venderne. De regjerende markgrevene ble satt inn som høyt respekterte kurfyrster i Den gylne bullen i 1356, noe som ga dem stemmerett i valget av den tysk-romerske keiseren. Staten ble da etter hvert også kjent som Kurfyrstedømmet Brandenburg (Kurfürstentum Brandenburg eller Kurbrandenburg).
Huset Hohenzollern tok over tronen av Brandenburg i 1415. Under Hohenzollerns styre fikk Brandenburg raskt mer makt på 1600-tallet og arvet Hertugdømmet Preussen. Dette ble til Brandenburg-Preussen, en forløper for Kongedømmet Preussen, som skulle bli den ledende tyske staten på 1700-tallet. Selv om den høyeste tittelen til kurfyrstene var konge av Preussen, var maktbasen deres i Brandenburg og hovedstedene Berlin og Potsdam.
Markgrevskapet Brandenburg endte da det gamle tysk-romerske riket ble oppløst i 1806 og ble erstattet av den prøyssiske provinsen Brandenburg i 1815. Til tross for en treg start i Det tysk-romerske riket, klarte Hohenzollern i Kongedømmet Preussen å samle Tyskland og opprette Det tyske riket i 1871. «Mark Brandenburg» blir fremdeles uformelt benyttet i dag om forbundslandet Brandenburg i Tyskland.
Litteratur ''
Eksterne lenker Brandenburg1260.de Hochmittelalter in der Mark Brandenburg Der Brandenburger Landstreicher Historisk kart over Brandenburg fra 1789
Kategori:Brandenburgs historie Kategori:Stater og territorier etablert i 1157 Kategori:1150-årene i Det tysk-romerske rike Kategori:1157 i Europa Kategori:Stater og territorier opphørt i 1806 Kategori:1806 i Det tysk-romerske rike