thumb|250px|Dagens finske grenser hvor områdene som ble mistet til Sovjetunionen som følge av andre verdenskrig er markert. «Stor-Finland» inkluderte disse områdene, i tillegg Øst-Karelen (i blå-grått), Estland og Ingermanland (i mørkeblått), Finnmark (i grønt) og deler av Tornedalen (i fiolett) Stor-Finland (finsk: Suur-Suomi, estisk: Suur-Soome, svensk: Storfinland) var en irredentistisk tanke innenfor høyreorienterte miljøer i Finland før og under andre verdenskrig. Begrepet er beslektet med pan-finnisisme. Blant organisasjoner var Det akademiske Karelen-selskapet, som hadde den senere finske presidenten Urho Kekkonen som medlem. Tanken om et Stor-Finland var et finsk uttrykk for den nasjonalisme som var utbredt i Europa før andre verdenskrig.
Tanken var å samle de folkene som angivelig hadde en kulturell nærhet finsk folk og kultur, og de mest ytterliggående synspunktene inkluderte, foruten de områdene som da var finske, også Øst-Karelen, Estland, Ingermanland, Finnmark og deler av Tornedalen. Grensene kunne også gå ved Kvitsjøen, Onega, Svir og Neva. Litt mer moderate krefter foreslo grensedragning ved Sestra til Finskebukta.
thumb|150px|left|Den lengste finske framrykkingen under fortsettelseskrigen, sommeren 1942 Tanken om et Stor-Finland sto sterk i tiden etter den finske uavhengigheten i 1917, men ble i hovedsak forlatt etter nederlaget i fortsettelseskrigen i 1944. Den finske framrykkingen under fortsettelseskrigen var innenfor Stor-Finlands rammer.
Se også Den finske fare
Kategori:Finlands historie Kategori:Estlands historie Kategori:Karelia