Agogikk er kunsten om tempoforandringer under musikalske foredrag, og er sammen med dynamikk og artikulasjon av de viktigste virkemidlene en musiker har for å skape en livfull framføring.
Hugo Riemann introduserte «agogikk» med tanke på læren om tempoforandringer, og begrepet har fra 1884 vært en del av musikkvokabularet.
Tempoendringene ligger utenfor den mekaniske tempoverdien (jfr. metronom) som en del av dirigentens eller solistens musikalske fortolkning. Framfor alt gjelder dette små temponyanser ved melodiske eller harmoniske høydepunkter og innenfor en musikalsk frase som gir foredraget liv og uttrykkfylde.
Større tempoendringer kan komponisten notere i partituret, eksempelvis accel. (accelerando) – hurtigere string. (stringendo) – gradvis hurtigere ritard. (ritardando) – langsommere rall. (rallendando) – gradvis langsommere rit. (ritenuto) – brått langsommere smorz. (smorzando) – hendøende mosso – hurtig (meno mosso: mindre hurtig, piu mosso: hurtigere)
Eventuelt kan «poco a poco» (litt etter litt) legges til betegnelsene.
Se også Rubato
Kilder «agogic», merriam-webster.com «agogic», oxfordreference.com «agogic», Alison Latham: The Oxford Companion to Music, Oxford University Press 2011 ISBN 9780199579037
Kategori:Spilleteknikk