Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus. På den måten knyttet hun sammen det jordiske med det hinsidige, og var både en dødsgudinne som en modergudinne.Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 522 Hun ble først dyrket i oldtidens Egypt, men hennes kult spredte seg over Romerriket og den bredere gresk-romerske verden. Isis er fortsatt dyrket blant mange hedninger den dag i dag i ulike religiøse kontekster, blant annet i den moderne gudinnebevegelse og synkretiske og nyhedenske organisasjoner som Fellowship of Isis (FOI).Fellowship of Isis, offisielt nettsted
Isis ble dyrket som den ideelle mor og hustru foruten også som en beskytter av naturen og magi. Hun var en venn av slaver, syndere, kunstnere, og underkuete, men hun lyttet også til bønnene til de rike, ugifte, aristokrater og herskere.Witt, R.E. (1997): Isis in the Ancient World, , s. 7 Isis ble avbildet som i menneskeskikkelse og med enten sin navnhierogly, som var tronstolen, eller med kuhorn og solskiven på hodet. Hun ble også ofte avbildet som mor til Horus, en guddom med falkehode assosiert med kongen og kongedømmet (skjønt i en del tradisjoner er Horus’ mor Hathor). Hun var også en kjent beskytter av de døde og av barn.
Navnet Isis hadde betydningen «trone».Forrest, M. Isidora (2013): Isis Magic : Culticating a Relationship With the Goddess of 10,000 Names, . Se også Isiopolis«Isis», Ancient Egypt Online Som en personifisering av tronen var hun en viktig representasjon av faraos makt, og hun ble tidvis framstilt visuelt med en trone på hodet. Farao ble avbildet som hennes barn som satt på den tronen som hun hadde skaffet. Hennes kult var populær over hele Egypt, men hennes viktigste templer var ved Behbeit El Hagar i Nildeltaet, og på øya i Nilen i Øvre Egypt fra begynnelsen av styret til farao Nektanebo I (380–362 f.Kr.).
I den mest typiske utgaven av hennes myte var Isis den første datteren til Geb, jordens gud, og Nut, himmelens gud, og hun ble født på den fjerde innskutte dag. Hun ble gift sin bror Osiris, og hun født Horus med ham som far. Isis var medvirkende i oppstandelsen av Osiris da han ble drept av Set. Ved å bruke sine magiske evner gjenopprettet hun hans legeme som levende etter å ha samlet hans ulike kroppsdeler som hadde blitt kastet avsted over jorden av Set.Ions, Veronica (1968): Egyptian Mythology, Paul Hamlyn,
Denne myten ble meget viktig under den gresk-romerske perioden. Eksempelvis ble det trodd at Nilelven oversvømmet hvert år grunnet de tårer av sorg som Isis gråt over Osiris. Hans død og gjenfødelse ble gjenopplevd hvert år gjennom ritualer. Dyrkelsen av Isis spredte seg til sist ut over hele den gresk-romerske verden, og fortsatte helt fram til undertrykkelsen av hedendommen i den kristne tidsalder.Chadwick, Henry (2003): The Church in Ancient Society: From Galilee to Gregory the Great, Oxford University Press, , s. 526 Et populært motiv Isis som ammet sin unge sønn Horus levde imidlertid videre i en kristen kontekst fra 400-tallet og framover som den populære framstillingen av jomfru Maria som ammet sin nyfødte sønn Jesus.Loverance, Rowena (2007): Christian Art. Cambridge, MA: Harvard University Press, , s. 117.
Etymologi thumb|En aigis av bronse av Isis. Hun bar en tredelt parykk med 12 uraeusslanger. Fra Saqqara, H5-228, Egypt. Ptolemeisk tid, 30. dynasti. Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London. Den greske versjonen av navnet Isis er nær hennes originale, den egyptiske stavingen Aset. Isis navn opprinnelig skrevet med tegnene for en tronstol (Gardiners tegn Q1, uttalt som «as» eller «is»), en brødloff (Gardiners tegn X1, uttalt som «t» eller «tj») og med et ikke uttalt bestemmelsesord (determinativ) av en sittende kvinne. En annen versjon av originalen ble også skrevet med en tronestol og en loff, men endte med et symbol for et egg (Gardiners tegn H8) som vanligvis ble lest som «set», men her ble det benyttet som et bestemmelsesord for fremme riktig lesning. Grammatikken, stavingen og bruken av tegnene for Isis’ navn ble aldri endret i løpet av tidens gang på noe vis, hvilket gjorde det lett å gjenkjenne henne til enhver tid i egyptiske inskripsjoner.
Imidlertid er den symbolske og metaforiske betydningen av Isis’ navn fortsatt uklar. Tegnet for tronesetet i hennes navn kan peke mot en funksjonelle rolle som kongeverdighetens gudinne, som den moderlige beskytteren av den herskende kongen. Således kan hennes navn ha hatt betydningen «hun av kongens trone», men alle andre guddommer har navn som henviser til klare roller vedrørende kosmologi eller elementære natur (Râ = solen; Ma'at = rettferdighet og verdensorden), således burde ikke navnet Isis bli knyttet til kun kongen selv. Symbolet for tronstolen kan alternativt peke til en betydning som «gudenes trone-moderen», noe som gjør henne til den høyeste og mektigste gudinne for alle de andre gudene. Det kan igjen støtte en meget gammel eksistens av Isis, lenge før hun første gang er nevnt i slutten av Det gamle rike, men denne hypotesen er ikke bevist. En tredje mulig mening kan være skjult i eggsymbolet som også var benyttet i Isis’ navn. Eggsymbolet representerte alltid moderskapet, og antydet Isis’ moderlige rolle (se artikkel Verdensegget). Hennes navn kunne da ha betydningen «modergudinne», noe som primært peker mot hennes senere mytologiske rolle som mor til Horus, men sekundært som en altomfattende gudinne som representerer jorden selv, fruktbarhet, skapelse, og ødeleggelse, det vil si «moder jord». Men denne betydningen er heller ikke uten problemer, den opprinnelig modergudinne til Horus var ikke Iris, men Hathor.
Kultens hovedtrekk Opprinnelse thumb|Egyptisk veggmaleri av Isis, ca. 1360 f.Kr. De fleste egyptiske guddommer ble dyrket i meget lokale kulter, og forble værende i disse lokale sentrene selv etter at deres popularitet økte slik at de fleste større byer og steder var kjent som hjemmet til en særskilt guddom. Imidlertid er opprinnelsene til Isis’ kult meget uklar. Egyptologer som Maria Münster Münster, Maria (1968): Untersuchungen zur Göttin Isis: vom Alten Reich bis zum Ende des Neuen Reiches. Mit hieroglyphischem Textanhang (= Münchner ägyptologische Studien, bind 11). Berlin: Hessling, s. 158-164. og Jan AssmannAssmann, Jan (2003): Tod und Jenseits im Alten Ägypten. München: Beck, , s. 56-59. har pekt på mangelen av arkeologiske bevis for en gudinne «Isis» fra tiden før slutten av Det gamle rike.
Det er mulig, slik enkelte egyptologer, har foreslått, at Isis’ bakgrunn var som en uavhengig guddom som ble etablert i førdynastisk tid i Nildeltaet, kanskje ved Sebennytos.Ions, Veronica (1981): Egyptian Mythology, s. 56. Sitat: «Isis (or Eset) was also originally an independent and popular deity whose followers were established in pre- dynastic times in the northern Delta, at Sebennytos.» Men de første sikre referanser til Isis er datert tilbake til femte dynasti da hennes navn figurerte i soltempelet til kong Niuserre (Ni-user-Re) og på statuen til en prest ved navn Pepi-Ankh som ble æret helt i begynnelsen av sjette dynasti og hadde tittelen «yppersteprest av Isis og Hathor».
Klassisk egyptisk tid I løpet av Det gamle riket ble Isis representert som hustruen eller den som assisterte den avdøde farao. Hun hadde således en gravtilknytning, og hennes navn figurerte over åtti ganger i faraos gravtekster (pyramidetekstene). Denne assosiasjonen med faraos hustru er i overensstemmelse med Isis’ rolle som ektefelle av Horus, guden som var assosiert med farao som hans beskytter og deretter guddommeliggjøringen av farao selv.
I tillegg var Isis også representert som mor til Horus’ fire sønner, de fire guddommene som beskyttet de kanopiske krukker som inneholdt faraos indre organer i forbindelse med mumifiseringsprosessen. Mer særskilt var Isis sett på som beskytter av den av Horus’ fire sønner som særskilt beskyttet leveren, Imset.Tyldesley, Joyce (2011): The Penguin Book of Myths and Legends of Ancient Egypt. Ved tiden til Mellomriket, da gravtekster utover den kongelige familie begynte å bli benyttet av medlemmer av det egyptiske samfunnet, vokste rollen til Isis som beskytter til å omfavne adelen og selv vanlige folk.
Ved tiden til Det nye rike var det flere steder hvor Isis var mer framtredende enn hennes ektemann Osiris. Hun ble jevnlig forstått som mor til farao og framstilt i kunsten hvor hun ammet farao. Det er teoretisert at denne forskyvelsen skjedde ved at kulter fra ulike kultsentre ble slått sammen og at de religiøse forestillingene ble mer standardisert. Da kulten til Ra vokste i betydning med sitt kultsenter i Heliopolis, ble Ra identifisert med en tilsvarende guddom, Horus. Hathor hadde blitt oppfattet som gemalinne til Ra i en del regioner som mor til guden. Da Isis begynte å bli satt i par med Horus, og da Horus begynte å bli identifisert med Ra, ble Iris i økende grad å bli smeltet sammen med Hathor som Isis-Hathor. Ved denne sammensmeltningen ble Isis både mor til Horus og hans hustru. Til sist ble rollen som mor erstattet av rollen som hustru. Således ble rollen som ektefelle av Isis åpen og i gudeverden i Heliopolis, ble Isis hustru av Osiris og mor til Horus/Ra. Denne forsoningen av ulike temaer førte til en utvikling av myten Isis og Osiris. (Se Om Isis og Osiris) «The Story of Isis and Osiris», Egyptian Myths«The Myth of Isis and Osiris», Akhnet Egyptology
Templer og prester
Isis-tempelets anlegg på File (Philae) fra sen epoke hadde klare særtrekk. Hovedtempelets sakuarium hadde tre kapeller foran bakveggen og motsvarer en bygningstype fra Det nye rike. Det hadde ingen søylehall, og gårdsplassen mellom de ytre søylehallen og pylonen var svært liten, men mellom denne og en annen, ytre pylon var det en stor gård som ble avgrenset av en søylerekke på østsiden og et mammisi på vestsiden. En stor forgård strekker seg fra den ytre pylonen til kiosken fra trettiende dynasti som er flankert av to lange, overdekkende søyleganger på vest- og østsiden. «Alle disse særegenhetene kan føres direkte til grunn for de arkitektoniske forandringene.Kurth, Dieter (2007): «Verdensorden i stein – de sene templene» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 299
Dyrkelsen av Isis skjedde typisk sett innenfor et Iseum (Isistempel). I Egypt ville Isis motta de samme former for ritualer som andre guddommer, inkludert daglig ofringer. Hun ble betjent av både prester og prestinner gjennom hele kultens historie. Ved den gresk-romerske tidsalder hadde de fleste av hennes prester og prestinner et omdømme for visdom og legebehandling, og det ble også sagt at de andre særskilte krefter, blant annet drømmetydning og evnen til å kontrollere været, noe de oppnådde ved å gre eller ikke kjemme håret. Det sistnevnte grunnet at egypterne hadde en forestilling om at knuter hadde en form for magisk kraft,«What does the Knot of Isis mean?», Isiopolis og som hadde sitt eget symbol, Isisknuten.«Knot of Isis», Ancient Egypt
Kulten til Isis og Osiris fortsatte ved File fram til en gang på 450-tallet e.Kr., lenge etter at keiserlig beordring på slutten av 300-tallet om å stenge alle templer for «hedenske» guder. File var det siste betydningsfulle tempel i Egypt som ble stengt.Dijkstra, Jitse H. F. (2008): Philae and the End of Egyptian Religion, s. 337–348
Ikonografi Assosiasjoner thumb|upright|left|Isis ammer Horus, hodekledningen med kuhornene og solskiven er adoptert fra Hathor. thumb|Isisknuten med kartusj for Seti I.