Dunganopprøret (kinesisk: 陕甘回民起義; pinyin: Shǎn-Gān Huímín Qǐyì), også kjent som huiminoritetens krig og det muslimske opprøret, var en religiøs krig i 1800-tallets Kina. Begrepet har også blitt brukt om det muslimske panthayopprøret i Yunnan. De muhammedanske huikineserne og andre muslimske folkegrupper i Qing-dynastiets Shaanxi-, Gansu- og Ningxia-provinser og også i Xinjiang gjorde opprør mot de mandsjuiske styresmaktene fra 1862 til 1877.
Opprørets formål var å opprette et muslimsk land på vestsiden av Huanghe (i Shaanxi, Gansu og Ningxia, ekskludert Xinjiang). En vanlig feiloppfatning er at opprøret ble direkte rettet mot Qīng-dynastiet, men det er lite som tyder på at opprørerne hadde intensjoner om å angripe hovedstaden Beijing. Opprøret ble aktivt oppmuntret av taipingopprørets ledere.
Opprørets nederlag førte til store mengder av dunganer flyktet til Det russiske keiserdømmet, dagens Kasakhstan og Kirgisistan. Før krigen hadde Shaanxi hatt en befolkning på omtrent 13 millioner, hvorav minst dunganer. Etter krigen var befolkningen falt til sju millioner, og hadde flyktet. Xi'an, Shaanxis hovedstad, var dunganenes hellige by før opprøret. I Shaanxi falt den muslimske befolkningen med over 90 %. Mellom 1648 og 1878 ble rundt tolv millioner hui- og hankinesere drept i mislykkede opprør.
Kategori:Qing-dynastiets historie Kategori:Kriger i Asia Kategori:Xinjiangs historie Kategori:Shaanxis historie Kategori:Ningxia Huis historie Kategori:Gansus historie Kategori:Konflikter i 1860-årene Kategori:Konflikter i 1870-årene Kategori:Konflikter i 1862 Kategori:Konflikter i 1870 Kategori:Konflikter i 1872 Kategori:Konflikter i 1873 Kategori:Konflikter i 1874 Kategori:Konflikter i 1875 Kategori:Konflikter i 1877 Kategori:Opprør Kategori:1860-årene i Kina Kategori:1870-årene i Kina