Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (forkortet UiT) (nordsamisk: UiT Norgga árktalaš universitehta) er det tredje største av Norges ti universiteter og verdens nordligste universitet. Med nesten 18 000 studenter og rundt 3 800 ansatte er det Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon.SSBs studenttall for UiT og HiF fra 2013 er henholdsvis 10291 og 1963: Universitetet er organisert i seks fakulteter. Universitetet er også medeier i det statlige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner.
Historie Idéen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918 av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana.Fulsås 1993 Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i Nord-Norge på dagsordenen. Narvik og Tromsø var blant byene som ble diskutert. I 1968 organiserte Universitetet i Oslo prøver i examen philosophicum i Tromsø, noe som var startskuddet for akademisk utdanning i byen.
Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø 28. mars 1968. I 1969 fikk universitetet et interimsstyre, ledet av Peter F. Hjort. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø domkirke, og de første studentene begynte studiene sine i leide lokaler. I denne perioden hadde universitetet et aktivt universitetsdemokrati med god deltakelse fra ansatte og studenter. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året, og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i Tromsø sentrum, og på Nordlysobservatoriet, men i 1978 sto det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika ferdig. Tomten er 1 500 mål. I løpet av de neste ti årene ble det reist flere nye bygg, og studentene fikk tilbud om nye studier. I 2005 ble hele universitetet samlokalisert i Breivika ved Kong Harald Vs åpning av Teorifagbygget. Dette varte helt til sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009.
thumb|left|MH-bygget
Jusstudiet og sivilingeniørstudiet ble etablert i 1987. Året etter ble Norges fiskerihøgskole opprettet som permanent vitenskapelig høgskole under Universitetet i Tromsø. I 1991 sto Medisin- og helsefagbygget (MH-bygget) ferdig. Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), da Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, ble også i bruk. Samme år ble profesjonsstudiet i psykologi etablert.
thumb|Norges Fiskerihøgskole I 1994 sto nytt bygg for Norges Fiskerihøgskole ferdig. Bygget er kjent på for sin rike arkitektoniske utsmykning. Bygget ser ut som et skip vendt opp-ned, og ved inngangen er det bygget en brygge med vann under. Profesjonsstudiet i odontologi ble opprettet i 2004. Både universitetet og Høgskolen i Tromsø vedtok i 2007 å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert. Regjeringen godkjente fusjonen 26. september 2008, og institusjonene ble fusjonert 1. januar 2009.
I perioden 2003–2012 hadde universitet CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics) som senter for fremragende forskning. Siden 2007 har det deltatt i Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi,Forskningsrådets sider om SFF og siden 2013 har det drevet Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima.
Det daværende Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Tromsø i 2009. I 2013 inngikk det nye fusjonerte Universitetet i Tromsø i en ny fusjon med Høgskolen i FinnmarkFusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø – regjeringen.no og fikk navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. De fleste av universitetets opprinnelige fakulteter samt universitetets ledelse er lokalisert ved Breiviklia nordøst på Tromsøya. Det kunstfaglige fakultet og Tromsø Museum er lokalisert på sørlige Tromsøya. Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark fikk universitetet campuser i byene Hammerfest og Alta. Sistnevnte er hovedcampus for det nyetablerte Finnmarksfakultetet hvor den tidligere Høgskolen i Finnmark hadde hovedsete. Hovedtyngden av utdanning og forskning ved Finnmarksfakultetet er sosialfaglig utdanning og idrettsutdanning i tillegg til reiseliv og nordlige studier. Fra 1. januar 2016 ble Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik fusjonert inn i universitetet. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet) ble opprettet som en del av fusjonen og administreres fra UiT i Narvik.
Forskning og utdanning i helsefag er på flere felt tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge. Universitetet driver Norges arktiske universitetsmuseum og Universitetsbiblioteket i Tromsø.organisasjonskart
thumb|800px|center|Flyfoto av universitetsområdet i Breivika
Rektorer 1972–1973: Peter F. Hjort 1973–1977: Olav Holt 1977–1981: Yngvar Løchen 1981–1985: Helge Stalsberg 1985–1989: Narve Bjørgo 1989–1995: Ole Danbolt Mjøs 1996–2001: Tove Bull 2001–2013: Jarle Aarbakke 2013–2021: Anne Husebekk 2021–: Dag Rune Olsen
Universitetsstyret ved UiT gikk sommeren 2020 inn for at rektor fra og med 2021 skal ansettes i stedet for å bli valgt. Styrets avgjørelse ble oppfattet som kontroversiell, da signalene fra ansatte, studenter og fagforeninger var overveldende i favør av ordningen med valgt rektor.
Rektoratet ved UiT har tradisjonelt bestått av rektor, prorektor utdanning og prorektor forskning. Som følge av fusjonen med Høgskolen i Finnmark og etableringen av UiT Norges arktiske universitet, ble det opprettet en viserektorstilling med kontorsted ved campus Alta, og som følge av fusjonene med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik ble det opprettet en tilsvarende stilling for de sørlige campusene. I 2025 besluttet styret å legge ned de spesfikke regionale funksjonene til viserektorene og i stedet for fordele stillingene på fagfeltene formidling og region og samfunn. I rektoratperioden 2025-2029 innehas stillingene av følgende personer:
Prorektor forskning: Jørgen Berge Prorektor utdanning: Rikke Gürgens Gjærum Viserektor for formidling: Jonas Stein Viserektor for region og samfunn: Bente Haug
Universitetsdirektører/administrasjonsdirektører I forbindelse med overgangen fra valgt rektor til ansatt rektor (todelt til enhetlig ledelse) ble åremålsstillingen som universitetsdirektør omgjort til fast stilling som administrasjonsdirektør. 1969–1978: Willy Haugli 1978–2000: Harald Overvaag 2001–2004: Arne Benjaminsen 2004–2005: Jan Larsen (fungerende) 2006–2018: Lasse Lønnum (åremål) 2018–: Jørgen Fossland (–2021) (konstituert universitetsdirektør fra april 2017, ansatt på åremål i 2018 for seks år, fast ansatt som administrasjonsdirektør i medhold av styrevedtak i 2021) Organisering thumb|Humanioraparsellen i Breivika Ettersom Universitetet i Tromsø ble opprettet i samfunnsvitenskapens «glanstid» på 1970-tallet, hadde institusjonen lenge en annen organisering enn det som er vanlig ved andre universiteter. Blant annet var arkeologi, historie og filosofi organisert som samfunnsfag, ikke humaniora. Økonomifag lå lenge under Norges fiskerihøgskole. Frem til universitetet vedtok ny organisasjonsstruktur og opprettelse av fakulteter i 1997, ble fakultetene kalt institutter, og instituttene seksjoner. Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ble det vedtatt ny fakultetsstruktur, gjeldende fra 1. august 2009.
Fakulteter Etter fusjonen i 2016 hadde Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet følgende fakulteter:uit.no/organisasjon Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (med Norges Fiskerihøgskole og Handelshøgskolen) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Avdeling for vernepleie ble midlertidig plassert utenfor fakultetsstrukturenminiatyr|Organisasjonskart UiT pr. 2019
Fakultetsstrukturen ble endret fra og med 1. januar 2018
HelseFak – Det helsevitenskapelige fakultet ( inkluderer Avdeling for vernepleie + Idrettshøgskolen) NT – Fakultet for naturvitenskap og teknologi (inkluderer fagmiljø i samfunnssikkerhet, sikkerhet og beredskap IVT – Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi JurFak – Det juridiske fakultet BFE – Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi HSL – Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (inkluderer institutt for reiseliv og nordlige studier + Institutt for barnevern og sosialt arbeid.) UMAK – Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (inkluderer tidligere Tromsø Museum + Kunstakademiet + Musikkonservatoriet) I tillegg ligger UiT Universitetsbiblioteket (UB) som en enhet på nivå 2 i organisasjonen.
Sentre ved UiT Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) KVINNFORSK – Senter for kvinne- og kjønnsforskning SESAM – Senter for samiske studier BAI – Barentsinstituttet (Kirkenes) CPS – Senter for fredsstudier RKBU Nord – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge RESULT – Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi ARC – Arctic Centre for Sustainable Energy LSC – Lie Størmer senteret (Lie Størmer Center for Fundamental Structures in Computational and Pure Mathematics)
Andre sentre tilknyttet UiT UiT er medeier i det statlige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner. NORCE er en videreføring av blant annet UiTs tidligere datterselskap Norut og er majoritetseid av Universitetet i Bergen.
Tidligere sentre ved UiT Amundsen-senteret Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Amundsensenteret er et kortnavn for Roald Amundsens senter for arktisk forskning, som ble opprettet i 1989. Dette er en nettverksorganisasjon for alle ved Universitetet i Tromsø som jobber med arktisk forskning fra ulike fagfelt og fakulteter. Amundsensenteret deler årlig ut Polarstatuetten, som er en årlig utmerkelse til personer som har utmerket seg innen arktisk forskning og/eller på annen måte i særlig grad har bidratt til å profilere og styrke Tromsø som arktisk forskningssenter. SEMUT Senter for miljø og utviklingsstudier U-VETT Universitetets videre- og etterutdanning. Arrangerer fjernundervisningskurs og supporterer universitetet LMS. Ble i 2013 splittet opp i RESULT - Ressursenter for undervisning og læringsteknologi, organisert under Universitetsbiblioteket og Senter for karriere og arbeidsliv, organisert under sentraladministrasjonen.
Forskningsprofil De fleste felt hvor Universitetet i Tromsø spisskompetanse er knyttet til nordområdeforskning. På følgende felt er UiT regnet for å være på høyt internasjonalt nivå: Teoretisk lingvistikk CASTL-senteret er av de fremste i verden på sitt felt og er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning. Samfunnsmedisin, gode registerdata fra helsestatistiske panelundersøkelser som Tromsø-undersøkelsen og et stort forskningsmiljø har ISM internasjonalt anerkjent. Fiskeriforskning, Fiskerihøyskolen har et stort fagmiljø for fiskeribiologi, og har embetsutdanning i fiskehelse (se fiskehelsebiolog) og utdanner kandidater i fiskeriøkonomi). Polarforskning, kompetanseklynge sammen med Norsk polarinstitutt som også ligger i Tromsø. Internasjonal ekspertise på felt som arktisk marinøkologi og polarhistorie. Samisk og kvensk språk og litteratur. Nordlysforskning, satellittovervåkning og fjernmåling. Tromsø har utmerkede mottakerforhold for satellittsignaler på grunn av nordlig beliggenhet. To av EISCAT-radarene ligger utenfor Tromsø, og stasjonen i Tromsø er tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Telemedisin, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er lokalisert her. Matematikk Lie-Størmer Senteret er lokalisert her.
Rangeringer