Læreboknormalen er et hovedsakelig historisk fenomen i Norge, og ble brukt som betegnelse på den rettskrivningen som skulle benyttes i statlig godkjente lærebøker og i statstjenesten.
De statlige rettskrivingsnormene for bokmål og nynorsk kom gjennom størstedelen av 1900-tallet med en strammere normal bestående av en delmengde av den fulle normen. Denne ble kalt læreboknormalen og ordformene godkjent til bruk i denne ble kalt hovedformer. I tillegg bestod rettskrivingsnormene av sideformer (ofte kalt klammeformer ettersom de stod i klammer i ordlistene) som også var ansett som korrekte og godkjent til bruk av elever i skolen. Dette systemet forsvant fra bokmål med rettskrivingsformen innført 1. juli 2005 og fra nynorsk med reformen innført 1. august 2012, og det er derfor ikke lenger noen forskjell på godkjente former.
Historie I åra da samnorskpolitikken var gjeldende, hadde nemndene som la fram forslag til rettskrivingsendringer som del av mandatet sitt å arbeide for å føre bokmål og nynorsk nærmere hverandre. Læreboknormalen var et av midlene brukt til å arbeide for dette, ved at samleformer i flere tilfeller ble gjort til obligatoriske hovedformer, mens tradisjonelle former ble gjort til sideformer. I andre tilfeller ble samleformene innført som sideformer først, så framtidige normendringer kunne gjøre dem obligatoriske.
I tillegg til tradisjonelle skrivemåter det var et språkpolitisk mål å fase ut og samleformer som skulle fases inn, ble også dialektformer og talemålsnære skrivemåter som ikke nødvendigvis var felles for begge språk tatt inn som sideformer. Rettskrivingsreformene la dessuten ikke bindende føringer på framtidige reformer, og det hendte seg derfor at vedtak gjort ved én reform ble gjort om i den neste.
Det kunne være flere godkjente, likestilte hovedformer, og derfor hadde også læreboknormalen en betydelig valgfrihet. Dette kom til syne da Oslo skolestyre i 1939 vedtok å bruke de mest talemåls- og nynorsknære formene innafor læreboknormalen (f.eks. bu der også bo var godkjent). Vedtaket møtte etter hvert motstand, og fra 1949 organiserte en gruppe foreldre seg med krav om at lærebøker med moderate former skulle godkjennes. Gruppa kom etter hvert innunder den organiserte riksmålsbevegelsen, og i 1954 vant de fram.
Ordet læreboknormal ble ofte brukt synonymt med samnorsk og ble i stor grad diskreditert.
Se også Læreboknormalen av 1959
Kilder Rundskriv V-11/2007 fra Kultur- og kirkedepartementet, pkt 3 Rettskrivningsendringer fra 1. juli 2005, Språkrådet
Kategori:Norsk