Tifinagh (berbisk latinsk: ; ny-tifinagh: ; berbisk-arabisk: ) er en epigrafisk skrift og en rekke abjadiske og alfabetiske skrivesystemer benyttet av en del berbiske folk, særlig tuaregene, for å skrive berbisk.
En moderne avledning av det tradisjonelle skriftspråket er ny-tifinagh som ble introdusert på 1900-tallet. Det er ikke i utstrakt bruk i henhold til daglig kommunikasjon, men tjener til å sikre en berbisk identitet politisk og symbolsk. En noe modifisert versjon av det tradisjonelle skriftspråket, kalt for Tifinagh Ircam, er benyttet i et begrenset antall barneskoler i Marokko ved lærling av berbisk.
Opprinnelse Tifinagh kan ha nedstammet fra et skriftspråk som en gang var kalt for libysk (libyque) eller libisk-berbisk skrift, skjønt dets opphav er uklart og usikker. MacDonald, M.C.A. (2005): Writing and Ancient Near East Society: Essays in Honor of Alan Millard. T.& T.Clark Ltd. ISBN 9780567026910. s. 60 Det var i omfattende grad benyttet av berbiskalende over hele Nord-Afrika og ut til Kanariøyene. Det er attestert fra 200-tallet f.Kr. og fram til 200-tallet e.Kr. Dets opphav er usikkert, men en del forskere har forslått at det er beslektet med kartagisk eller fønikisk alfabet. Suleiman, Yasir (1996): Language and Identity in the Middle East and North Africa. Routledge. ISBN 978-0700704101. s. 173 Selve ordet tifinagh er et substantiv i hunkjønn flertall mens dets entallsutgave er (i tamasheqdialekten) tafineqq. Det betyr «fønikiske (bokstaver)», i henhold til de mest utbredte teorier.For en diskusjon (på fransk), se «Quelle est l'origine de cet alphabet?» og «La date de l'apparition de Tifinagh»
Det er to varianter av tifinagh: en østlig og en vestlig. Den østlige varianten ble benyttet i hva som i dag er Constantine og regionen Aurès i Algerie, og i nabolandet Tunisia. Det er den best forståtte utgaven grunnet oppdagelsen av flere numidiske flerspråklige inskripsjoner på libysk og kartagisk (hovedsakelig ved Dougga i Tunisia). 22 bokstaver ut av 24 har blitt tolket. Den vestlige varianten var mer primitiv. Den ble benyttet langs kysten av Middelhavet fra Kabylia i Algerie og til Kanariøyene. Det benyttet 13 ekstra bokstaver.
Libysk-berbrisk skrift var rent abjadisk; det hadde ingen vokaler. Geminasjon (konsonantfordobling) ble ikke markert. Skrivingen skjedde vanligvis nedenfra og opp, skjønt også fra høyre mot venstre, og selv i andre rekkefølger har blitt funnet. Bokstavene kunne få annen utforming når de ble skrevet vertikalt sammenlignet med når de ble skrevet horisontalt. «Berber» . Ancient Scripts.
Referanser
Litteratur O’Connor, Michael (1996): The Berber scripts. The World’s Writing Systems, red. William Bright & Peter Daniels, New York: Oxford University Press, s. 112–116 Savage, Andrew (2008): «Writing Tuareg – the three script options» i: International Journal of the Sociology of Language 192, s. 5–14
Eksterne lenker
LBI-project.org, utmerket sammenstilling av bilder og informasjon «Berber» hos Ancient Scripts
Kategori:Alfabeter Kategori:Språk i Afrika Kategori:Skriftsystemer fra Afrika Kategori:Epigrafikk